Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Kompetanseprosjekt "Mangfold på arbeidsplassen"

Alternativ tittel: Inclusion culture in organisations in Norway

Tildelt: kr 5,6 mill.

Stadig flere personer under 40 år står utenfor arbeidslivet. Psykisk sykdom er den vanligste årsaken til uføretrygd i denne aldersgruppen, selv om man vet at arbeid kan ha en positiv effekt på både helse og funksjon. Det trengs kunnskap om hvordan vi kan redusere barrierene som unge arbeidssøkere møter i jobbsøkerprosessen. Noen av disse barrierene finnes sannsynligvis i arbeidsmarkedet. Målet med prosjektet «Mangfold på arbeidsplassen» var å kartlegge inkluderingskulturen på norske arbeidsplasser. Med inkluderingskultur menes praksis og holdninger knyttet til å rekruttere personer som av ulike årsaker har utfordringer med å få arbeid. I dette prosjektet har fokuset vært på rekruttering av personer med psykisk sykdom, fysisk funksjonsnedsettelse eller med minoritetsbakgrunn. Kompetanseprosjektet bestod av fire delmål: 1) Å kartlegge inkluderingskulturen på norske arbeidsplasser gjennom spørreskjema og intervjuer 2) Å gjennomføre en case-studie av en arbeidsplass med et fungerende inkluderingsarbeid 3) Å bygge et nettverk av forskere og praksisaktører som arbeider med arbeidsdeltakelse blant de nevnte gruppene 4) Å bringe frem idéer som kan føre forskning og praksis videre etter prosjektets slutt. Resultatene fra spørreskjema-undersøkelsen blant ledere og medarbeidere viste blant annet hvordan jobbsøkere med forskjellige helseplager, fysiske funksjonsnedsettelser og ulik kulturell bakgrunn ble vurdert til å passe inn på egen arbeidsplass. Vi så også at mennesker med psykiske helseplager var den gruppen deltakerne var generelt skeptisk til å ansette og til å ønske som kollega. Mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn norsk ble generelt positivt vurdert enten de hadde bodd i Norge i mange år eller de var nyankomne og snakket dårlig norsk. Videre var de som svarte på undersøkelsen positive til mangfold i arbeidslivet, og hadde spesielt positive forventninger til at mangfold ville føre til økt kreativt potensiale og et mer positivt arbeidsmiljø. Lederintervjuene viste at lederne så på mangfold som positivt for bedriften, at motivasjon og vilje hos arbeidssøker var en forutsetning for god inkludering, at god ledelse var avgjørende for å lykkes med inkluderingen, og at man trengte et aktivt støtteapparat med fleksible ordninger for at inkluderingen skulle fungere. Resultatene fra kompetanseprosjektet bidrar til å bygge opp kunnskapen om hvilke faktorer som fremmer og hemmer arbeidsdeltakelse for personer med psykisk sykdom, fysisk funksjonsnedsettelse eller minoritetsbakgrunn. Prosjektet har synliggjort aspekter ved arbeidsgiverperspektivet som til nå ikke har vært dokumentert. Kunnskapen kan danne grunnlag for bedre kommunikasjon mellom arbeidsgivere og støtteapparat, synliggjøre utfordringer som interesseorganisasjoner kan dra nytte av i sitt arbeid, og fremheve suksessfaktorer ved et vellykket inkluderingsarbeid.

Kompetanseprosjektet har resultert i et nettverk av personer fra praksisfelt og akademia, som det vil bygges videre på i fremtidige prosjekter og søknader. Kunnskapen vil gjøres tilgjengelig for praksisfeltet gjennom ulike kanaler, og vil danne grunnlag for å utvikle verktøy og metoder til bruk i praksisfeltet. Det er ønskelig å gjennomføre effektevalueringer av eventuelle metoder som prøves ut i støtteapparatet.

Arbeidsdeltakelse blant unge med mentale lidelser som angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser er et aktuelt tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men som forskningsfelt finnes det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Kunnskap om inkluderingskulturen i norsk arbeidsliv, og hvordan denne gjør seg gjeldende overfor unge arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne eller mentale lidelser, kan bidra til at hindrene for arbeidsdeltakelse for denne gruppen unge arbeidssøkere reduseres. Gjennom det beskrevne kompetanseprosjektet vil det etableres hensiktsmessige samarbeidsstrukturer mellom forskningsmiljøene og praksisfeltet. Dette vil sørge for informasjonsutveksling til nytte for begge parter - i utformingen av studien og i anvendelsen av resultatene. Kompetanseprosjektet ønsker å svare på blant annet: Hva er til hinder for å ansatte unge som representerer utsatte grupper? Hva er motivasjonsfaktorer for å ansette disse? Hvordan er kunnskapen om ulike typer funksjonsnedsettelser, og hvilke betingelser disse setter for den enkeltes arbeidskapasitet? En utfordring ved forskningen er hvorvidt informasjonen man samler inn speiler den faktiske virkeligheten. Holdninger er ganske normative, og faren for sosialt ønsverdige svar er reell. Dette vil forsøkes løst i designet av studien. Resultatene fra kompetanseprosjektet vil bidra til å bygge opp kunnskapen om status blant arbeidsgivere i Norge, og hvilke faktorer som fremmer og hemmer inkludering. Denne kunnskapen har stor praktisk verdi, med tanke på å synliggjøre problemstillinger for aktørene i praksisfeltet som til nå ikke har vært dokumentert. Kunnskapen vil også kunne implementeres i kurs rettet mot arbeidsgivere (i regi av feks. Arbeidslivssentrene), danne grunnlag for bedre kommunikasjon mellom NAV-rådgivere, arbeidsgivere og arbeidssøkere i jobbsøkingsprosessen, og ellers danne grunnlag for utvikling av en ressursnettside, samtaleverktøy og andre praktiske hjelpemidler for relevante brukere.

Aktivitet:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon