Electrification of transport: Challenges, mechanisms and solutions

Elektrifisering av bilparken gjør at elektrisitetsmarkedet og transportsystemet blir mer sammenflettet. Det krever nye virkemidler og forbedret koordinering og samarbeid mellom ulike beslutningstakere og institusjoner. Vi vurderer ulike virkemidler, og undersøker ved hjelp av numeriske modeller hvordan en elektrifisering av den norske bilparken kan påvirke transportsystemet og elektrisitetsmarkedet. Vi har avholdt fire brukerseminarer (april 2016, og mai 2017, oktober 2018 og november 2019). I det første presenterte vi prosjektet, og i det andre diskuterte vi scenarier for transportmarkedet og presenterte vi noen foreløpige resultater. I det tredje presenterte vi flerre resultater og informerte om prosessen rundt den numeriske modelleringer av scenarier. I det fjerde presenterte vi flere resultater fra forskningen og brukerpartnerne hadde forberedte kommentarer til presentasjonene. I Artikkelen til Greaker og Kristoffersen i Samfunnsøkonomen nr. 4 2017, vises det at ulike ladestandarder kan påvirke utbredelsen av elbiler negativt. I Wangsness, Proost og Rødseth (2018) benyttes en stilisert numerisk modell over Oslo-området for å illustrere effektene av den gunstige elbilpolitikken i Norge, og den øvrige ineffektive prisingen av kjøring med både bil og kollektivtransport. De vises at elbilpolitikken isolert sett leder til mer kø og redusert bruk av kollektivtransport. Det er en klar konflikt mellom å redusere CO2 utslipp gjennom dagens elbilpolitikk og ønske om å stoppe økning i privat bilbruk i byene. Det er også store samfunnsgevinster å hente fra mer effektiv avgiftspolitikk. I Wangsness (2018) diskuteres veiavgifter differensiert etter biltyper (konvensjonell/elektrisk), tidsperioder (rush/utenom rush) og geografi (by/land) når man samtidig også prøver å ta hensyn til den offentlige budsjettbalansen og vridende beskatning på arbeidsmarkedet. En numerisk modell gir anslag over hvordan avgiftene optimalt bør settes utfra biltype, tid og sted. Wangsness, Proost and Rødseth (2019) bruker en stilisert modell for passasjertransport i Oslo området hvor bileierskap, kjøremønstre og hjemmelading av elbiler løses simultant. De analyserer behovet for forsterkninger av nettet som følge av hjemmelading, og implikasjonene av å benytte høyere el-tariffer i høylasttimer. Greaker, Hagem and Proost (2019) analyserer hvordan mulighetene for toveis lading av elbiler påvirkere elmarkedet og brukerprisen på elbiler. I Wangsness, Kittelsen, Steinsland, Aune & Nævdal (2020) analyseres interaksjonen mellom kraftmarkedene og transportmarkedene i Norge, i flere scenarioer med høy elbilvekst fram mot 2030. Dette gjøres ved hjelp av samkjøring av spesialiserte transportmodeller og energimarkedsmodeller. Hovedfunnene er at kraftmarkene produksjons og transmisjonskapasitet i all hovedsak er robuste mot en høy elbilvekst, og elbilmobilitet er lite følsom overfor sjokk i kraftmarkedet. I Wangsness og Halse (2021) gjøres en økonometrisk analyse av hvordan økning i elbiltetthet påvirker kostnader i lokalnettet. De finner bare små effekter. Holtsmark (2020) sammenstiller tallmateriale som kan tyde på at elbilene ikke er en løsning på lokale støy- og forurensningsproblemer. Også etter hvert som elbilene vil dominere, vil vi fortsatt komme til å slite med både støy og lokalforurensning fra biltrafikken. Artikkelen konkluderer med at det er et betydelig misforhold mellom de samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av elbiler og de kostnadene som brukerne betaler. Greaker (2020) studerer hvordan myndighetenes virkemidler bør innrettes for at lademarkedet skal fungere effektivt. I tillegg til å standardisere ladestasjonen, som vil øke innfasingen av elbiler, burde myndigheten subsidierer både ladekostnadene per stasjon og etableringen av ladestasjoner

Prosjektet har bidratt til det internasjonale forskermiljøet. Det har gitt økt samarbeid på tvers av institusjonene som har deltatt, og bedre kjennskap til hverandres modell-apparat. Prosjektet gir klare anbefalinger til myndighetene om virkemiddelbruk. Det kan gi bedre virkemiddelbruk i framtiden. Brukerne av prosjektet har fått mer informasjon om kraftmarkedets evne til å håndtere en elektrifisering av transportsektoren.

ENERGIX calls for research that can facilitate a transformation to environmentally sound transport systems. In particular, ENERGIX seeks focus on policies that: i) reduce greenhouse gas emissions, ii) reduce energy consumption, iii) give consideration to local environmental impact and iv) take into account the zero growth target for passenger car transport in major cities. We refer to this as a quadruple dividend of environmentally friendly transport systems. There is a need for knowledge about how this quadruple dividend can be achieved, and the implications for the wider economy. This project considers the electrification of the transport sector as one way to realize such goals, and takes a comprehensive system-wide perspective on regulatory issues and the implications of such a change would have for social welfare and affected industries. Electrification of the transport sector makes the transportation system and the electricity market increasingly entwined, highlighting a need for improved coordination and collaboration between different policy fields and institutions. We assess different policy packages and explore the effects on the electricity market and the transportation sector. The output of the project is expected to provide knowledge which is essential for making the right investment decisions in electricity production capacities, in charging technologies, in the grids, and in the market for EVs, as well as for efficient transportation planning.