2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Utenriksdepartemente

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Oslo

Akershus

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

UoH-sektor

Helseforetak

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Internasjonal prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Tsjekkia

Tyskland

Belgia

Finland

Frankrike

Italia

Kypros

Slovenia

Storbritannia

Sverige

Internasjonale utlysninger

Forskerprosjekt

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Andre partnerskapsaktiviteter (ny fra 2014)

Naturmangfold og miljø

Globale utfordringer

Forurensning

Utdanning

Grunnforskning

Miljøvennlig energi

Klimarelevant forskning

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på år

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fylker

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fagområde

Professor

To obtain economic help to publish the monograph Las Nominalizaciones in Visor Libros.

Las Nominalizaciones in Visor Libros

KJM360 gives students a grounding in the theory and skills needed to carry out environmental risk assessment for humans and non-human biota, including hands-on training in risk assessment tools and models, as well as practocal laboratory demonstrations and excercises. In addition to learning the basic theory and strengths of risk assessment and management, students are given insights into the assumptions, uncertainties and limitations of the tools and models. The central theme is environmental risk assessment, hence the course focuses on the exposure of humans to radionuclides in the environment, as well as the exposure of non-human biota to ionising radiation. The course does not cover worker or medical exposures in any great depth, although these themes are touched upon when the tools used are similar (e.g., radiation dose calculations and epidemiology). While the course concentrates on the approaches used in radiation risk assessment and management, it also covers the assessment of other chemicals and stressors. This provides nuclear science and radiation protection students with important insights into similarities and differences in risk assessment and management of ionising radiation as compared to other stressors. For environmental science students, it gives an opportunity to learn more about environmental risk assessment in general, using ionising radiation as a case study. Topics covered include international regulation and policy, risk communication and perception, data management, and social and ethical aspects of risk management. The course has previously attracted students of environmental science, ecology and nature management, as well as those from nuclear sciences, and is also popular with professionals (giving training certificates in assessment tools), thus offering important networking opportunities for students.

Pianoforte Training Course: KJM360 - Assessing Risk for Humans and the Environment

Prosjektet er delt inn i 4 hoved arbeidspakker (WPs), en kort beskrivelse av disse er gitt nedenfor.
1.   Karakterisering av luftbåren radioaktivitet 
•	Identifisere radionuklider av potensiell betydning for ulike tidsfaser etter en  atombombeeksplosjon
•	Finne ut hvordan ulike faktorer som påvirker dannelsen av radioaktive skyer og hvordan skykarakteristikker kan beskrives som inngangsdata til atmosfæriske spredningsmodeller. 
•	utvikle noen få representative detonasjonsscenarier 
2.  Modellforbedring
•	Videreutvikle  spredningsmodellene for nukleære detonasjoner med hovedvekt på  parameteriseringer som tar hensyn til partikkelstørrelser og våt- og tørravsetningsprosesser.
•	Studere retensjonstider på ulike overflatetyper i miljøet og etablere en optimal kombinasjon av eksterne dosekoeffisienter som funksjon av tid
•	Tilpasse modeller for overføring av radionuklider i næringskjeder; 

3. Modellsammenligning
•	Sammenligne og evaluere atmosfæriske spredningsmodeller blant annet ved hjelp av historiske data
•	Studere  sensitiviteten i  konsentrasjoner og doser i forskjellige avstander og til forskjellige tider til ulike modellparametere. 
•	Kvantifisere sensitivitet og usikkerhet i  modellresultater knyttet til variable værforhold.
•	Gi anbefalinger fra øvelsene
4. Tiltaksstrategier
•	Identifisere geografiske områder for tiltak (f.eks. jod tabletter og innmelding) ved bruk av scenarier for nukleære detonasjoner og resultater av dosemodelleringen fra WP3
•	Studere eksisterende råd for atomulykker (utslipp fra kjernekraftverk) og se hvordan dette kan tilpasses nukleære detonasjoner. 
•	Teste ut hvordan informasjonen kan brukes i praksis gjennom «Stakeholder» møter og utvikle hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier
Prosjektet skal også inkludere utdanning, opplæring og formidling

ImPRovements in atmospheric dispErsion moDellIng and proteCTive action strategies in case of nuclear detonations

Despite extensive research on planning and response for radiological and nuclear emergencies, existing studies and
guidelines have not yet considered the context of armed conflict situations, which present unique challenges that can compromise the safety and well-being of both affected populations and responders. RRADEW research adopts a scenario approach that allows key actors to envision, anticipate, and solve problems that can arise during disasters. This recognizes that contingency planning is an important part of EPR&R and follows the UN Sendai Framework on Disaster Risk Reduction definition of resilience as the “ability of a system, community or society exposed to hazards to resist, absorb, accommodate, adapt to, transform and recover from the effects of a hazard in a timely and efficient manner”. In the context of nuclear emergency preparedness, this requires a critical reflection on how an armed conflict situation may impact the feasibility and adequacy of current planning, response and recovery strategies. 

RRADEW brings together 14 institutions, including two from Ukraine National Academy of Science, with a broad expertise in EPR&R, covering technical, social, ethical, legal, and regulatory aspects.
The project is comprised of 6 Work Packages (WPs), and NMBU is involved in 5 of these:
WP0 - Coordination of project activities
WP1 - Identification, evaluation, and selection of relevant war scenarios, leading to radiological consequences
WP2 - Framework to characterise resilience at different levels in the context of nuclear emergencies in armed conflict situations
WP4 - Strategies for building resilience
WP5 - Ethical challenges

RRADEW - Resilience to RADiological Events in Wartime - NMBU

The ambition of the PIANOFORTE Partnership is to improve radiological protection of members of the public, patients, workers and environment in all exposure scenarios and provide solutions and recommendations for optimised protection in accordance with the Basic Safety Standards. Research projects focusing on identified research and innovation priorities will be selected through a serie of three competitive open calls.
The input to define the research priorities will be based on the priorities defined in the Joint Road Map (JRM) developed during the H2020 CONCERT EJP but also on the results of ongoing H2020 projects and on the expectations expressed by other actions carried out in other European programmes, in particular the SAMIRA action plan. High priority will be dedicated to medical applications considering that 1) medical exposures are, by far, the largest artificial source of exposure of the European population and 2) the fight against cancer is a top priority of the present European Commission. In order to ensure an appropriate continuity in the research goals and methodologies, in line with the contents of the CONCERT JRM, two other priorities have been identified to further understand and reduce uncertainties associated with health risk estimates for exposure at low doses in order to consolidate regulations and improve practices and to further enhance a science-based European methodology for emergency management and long-term recovery.
Once the research priorities defined, the open call system will promote excellence in science and widening participation through a process open to the whole radiation protection community. Beyond the research actions, the selected projects will be able to benefit from the system of sharing and mutualisation of infrastructures that will be implemented at the European level. This will be accompanied by education and training schemes for health workforce and young scientists to increase Europe’s research capacity in the field.

Partnership for european research in radiation protection: towards a safer use and improved protection of the environment and human health.

Euratom Council Directives and IAEA Safety Standards provide the basis for the underlying legal and regulatory framework in radioactive waste management and decommissioning. However, the implementation of international safety standards and European Union (EU) directives can vary from one country to another as they are adapted to local considerations and national policies. These national differences can create difficulties in interpreting and comparing waste management practices between Member States (MS) and establishing consistent and coherent waste management policies and implementation strategies at the European scale. Moreover, this lack of commonality may contribute to sub-optimal waste management outcomes in terms of safety, economics, sustainability and innovation as well as public acceptance. 

A greater convergence and harmonisation of national standards would allow for increased international cooperation among all relevant actors in nuclear decommissioning and radioactive waste management and could lead to expanded international market opportunities and more rapid adoption of advanced and/or emerging technologies. Alignment and harmonisation based on EU standards would also be advantageous towards enabling more robust comparisons of the efficiency, suitability and limits of available techniques being used in similar conditions.

The 3-year Euratom project HARPERS aims to establish and clarify the benefits and added value of more aligned and harmonised regulations, practices and standards in decommissioning and radioactive waste management, including possibilities for shared processing, storage and disposal facilities between MS. 

The HARPERS project aims to reinforce the activities of the EJP EURAD, EURATOM  PREDIS and SHARE projects. HARPERS will also connect with the wider European Community through, e.g., SNETP, NEA, DigiDECOM, IGDTP, IAEA, ENSREG, ERDO,  and will encourage interaction between different national programmes.

HARmonised PracticEs, Regulations and Standards in waste management and decommissioning

Basert på gap-analysen og ontologien fra første del av prosjektet, ble det utarbeidet en digital plattform for samhandling mellom ulike verktøy og aktører innen dekommisjonering. Den digitale plattformen er basert på «Building Information Modelling» (BIM) som muliggjør deling av 3D modeller, strålingsdata, verktøy, kostnader, tilgjengelige menneskelige ressurser m.m. 
Det ble utarbeidet en plan for å teste og validere at BIM plattformen kunne behandle realistiske dekommisjoneringsoppgaver. Planen bestod av 6 testprosedyrer innenfor radiologisk karakterisering, demontering, dekontaminering, risikoplanlegging, innsyn i oppgaver for strålingsmyndigheter og behandling av avfall fra dekommisjonering. Flere av testene inneholdt utførelse gjort av både personer og roboter. De 6 testprosedyrene ble fordelt på 3 testanlegg som skulle brukes som utgangspunkt for testene: HRR: Halden Research Reactor (operatør IFE), BCOT: Base Chaude Operationnelle du Tricastin (operatør EDF) og SMG: Santa Maria de Garona (operatør ENRESA). Data til testene ble samlet inn fra de forskjellige anleggene der dette var mulig, og når det ikke var konfidensielle data, som f.eks. 3D modeller, måling av radioaktivitet, måleutstyr, roboter m.m. Noen data ble endret på for å ikke være helt lik som på testanlegget, andre data ble simulert. En av partnerne i prosjektet hadde ansvar for hver sin test. De fleste partnerne hadde programvareverktøy som kunne utføre forskjellige deler av testen og flere partnere var involvert i flere av testene. I testene ble det simulert dosemåling for mannskapet som utførte arbeidet eller styrte robotene. Tiden for operasjonene ble også lagret. Sammen med data om kostnader og avfall fra operasjonene ble det gjort sensitivitetsanalyser som indikerer hvilke operasjoner er mest gunstig med tanke på doseeksponering, tid, kostnader og avfall. Det ble utarbeidet risikoanalyser for arbeid utført på de 3 forskjellige testanleggene som ble vurdert av strålingsmyndigheter som var partnere i prosjektet.
Etter at testene var gjort ble det utført en evaluering av prosessen med innsamling av data og utføring av testene. Det ble også samlet inn tilbakemelding fra partnerne i prosjektet og mulige sluttbrukere om hva som var fordeler og ulemper med PLEIADES. Testene viste at BIM plattformen fungerte godt for å utveksle data mellom forskjellige verktøy og at beslutninger kunne tas på bakgrunn av innsamlede data. På grunn av mangel av et planleggingsverktøy for dekommisjoneringsoppgaver måtte en del av dataene legges inn manuelt.  API’et for BIM plattformen blir gjort åpent tilgjengelig og kan senere videreutvikles av andre.

The overall aim of the PLEIADES project is to provide a new digitally enhanced methodology for improving current D&D operations, defining good practices for digitalisation and facilitating higher standardisation required for international application. 
The specific approach is to demonstrate an innovative digitally enhanced approach for selected key tasks related to D&D in real life examples from decommissioning projects in Europe. The envisaged project tasks shall prove the scenario feasibility analyses and comparison, as well as estimations for waste, radiation exposure and cost/duration related to jobs and the project as a whole. The core technical concept to be applied within the project is a common interface and ontology, integrating cutting-edge digital support tools into a BIM technology-based platform. In this project, the BIM-based integrated prototype will be adapted to practical needs of the D&D process from real-life projects and applied through systematic demonstration exercises aiming at demonstrating applicability as well as quantifying efficiency and finding shortcomings to be solved in further research and development. 
On a longer time-scale it is envisaged that PLEIADES will enable higher coordination between the partners of this project and other European organisations for collaborating beyond the scope of this project in enabling the emergence of flexible digital support systems that, through high interoperability of existing and emerging technologies, provide comprehensive professional support for D&D operations. The project aims at making innovative digital tools attractive for the new generation of “decommissioners” and promoting their adaption by the industry. To summarise, the PLEIADES project is guided by three high level objectives that were agreed by the project partners, consulted stakeholders and that are in line with the objectives of the Euratom call.

PLatform based on Emerging and Interoperable Applications for enhanced Decommissioning processES

Kompetanse innen kjerne- og radiokjemi er essensielt for energiproduksjon basert på kjerneenergi, produksjon og utvikling av radiofarmaka, beredskap ved ulykker og krigs-/terrorhandlinger mot nukleære installasjoner eller nukleært materiale, samt flere andre viktige industri- og samfunnsanvendelser. Utdanning og kompetanseutvikling på dette området er utilstrekkelig i Norge, noe som vekker bekymring hos både næringsliv og norske myndigheter. Dette ble nylig understreket da Kunnskapsdepartementet etablerte 40 nye studieplasser spesielt rettet mot nukleære anvendelser. Prosjektet A-CINCH-Nor, som er en del av EU-prosjektet A-CINCH, har i løpet av de tre årene det varte, fokusert på behovet for økt rekruttering til denne fagområdet og økt både kvalitet og kvantitet innen utdanningssektoren på dette området. CINCH står for "Cooperation In education and training in Nuclear and radiocHemistry".  A'en i inneværende prosjekt står for "augmented" og reflekterer fokuset på å inkludere utvidet og virtuell virkelighet ("Augmented Reality" (AR) og "virtual reality" (VR)) i læringsverktøyene. Prosjektet hadde som mål, i tillegg til utvikling av AR og VR verktøy, å fullføre utdanningsverktøyene fra de tre tidligere CINCH-prosjektene (2010-2020), samt gjøre dem alle tilgjengelige for fortsatt bruk, også utenfor CINCH-konsortiet.
Kjernekjemi ved UiO har aktivt bidratt i CINCH-prosjektene og spesielt fokusert på å utvikle fjernstyrte laboratorieoppgaver ("RoboLab"), en wiki kalt NucWik for deling av undervisningsmateriell innen faget, en MOOC - "Massive Open On-line Course" - i radiokjemi med mål om å øke forståelsen for faget og rekruttere nye studenter, samt utviklingen av et virtuelt radiokjemilaboratorium med øvelser som ligner på de studentene typisk utfører i en vanlig radiokjemikurslab. VR-laboratoriet bruker de samme verktøyene som typisk finnes i dataspill der man kontrollerer en avatar til å utføre spesifikke oppgaver. Vi har også integrert disse verktøyene i våre kurs innen radioaktivitet og radiokjemi, og vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene.

Expertise in nuclear and radiochemistry (NRC) is of strategic relevance in the nuclear energy sector and in many vital applications. The need for radiochemistry expertise will even increase as the focus shifts from safe nuclear power plant operation to decontamination and decommissioning, waste management and environmental monitoring. The non-energy fields of NRC applications are even much broader ranging from life sciences – radiopharmaceuticals, radiological diagnostics and therapy – through dating in geology and archaeology, (nuclear) forensics and safeguards operations, to radiation protection and radioecology.
The A-CINCH project primarily addresses the loss of the young generation's interest for nuclear knowledge by focusing on secondary / high school students and teachers and involving them by the “Learn through Play” concept. This will be achieved by bringing advanced educational techniques such as state-of the art 3D virtual reality NRC laboratory, Massive Open Online Courses, RoboLab distance operated robotic experiments, Interactive Screen Experiments, NucWik database of teaching materials, or Flipped Classroom, into the NRC education. All the new and existing tools wrapped-up around the A-CINCH HUB – a user-friendly and easy-to-navigate single point of access – will contribute increasing the number of students and trainees in the field of nuclear and radiochemistry. Nuclear awareness will be further increased by the High School Teaching Package, Summer Schools for high school students, Teach the Teacher package and many others. Additionally, successful educational and training tools from previous projects will be continued and further developed.
Networking is an important part of the project, facilitated by having ENEN as one of the partners and by having structural links with other Euratom projects, the EuChemS, the NRC-Network as well as by additional links with other end users and stakeholders including the high schools.

Augmented Cooperation In Education and Training in Nuclear and Radiochemistry - Norwegian Part

RadoNorm-prosjektet skal gi ny kunnskap om radon og materiale med forhøyet innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM). Hensikten med prosjektet er å redusere usikkerhet om eksponering, tiltak, effekter og kommunikasjon om radon og NORM. 

Omtrent halvparten av strålingseksponeringen til befolkningen kommer fra radon i inneluft. Det er vel kjent at radon øker risiko for lungekreft, men det er mulig at også andre kreftformer kan knyttes til radoneksponering. 
NORM kan også gi forhøyede stråledoser. Særlig gjelder dette i NORM-industri, i avfallsbehandling eller i områder med spesielt høye verdier av NORM i bergarter. «RadoNorm» vil bidra til en god forvaltning og håndtering av radon og NORM, i samsvar med nye regelverkskrav i Europa.  Prosjektet vil også bidra til å utdanne nye forskere i strålevern, noe som er viktig for å sikre kompetansen på lengre sikt.

The research and innovation actions of the RadoNorm project will be divided into work packages with well-designed organisation and regular information exchange strategy. Five Work Packages (WPs) are developed to reach the project main goal and secondary goals. These are given as: WP2 - Assessment of radon and NORM exposure situations; WP3 -Radon and NORM dosimetry; WP4 - Effects and risks from exposures to radon and NORM; WP5 - Mitigation of radon and NORM exposure situations; WP6 - Societal aspects of radiation protection with regard to radon and NORM exposures. The cross-cutting topics of E&T, and dissemination and communication will be dealt with in WP7 and WP8, respectively. The management of RadoNorm will be the responsibility of WP1.
The RadoNorm adopts a multidisciplinary approach that covers the following disciplines required for proper exposure and risk assessment, risk management and risk communication of radon and NORM:
· applicable metrology measurements,
· pragmatic and realistic characterisation of radon and NORM exposure situations,
· pragmatic and realistic radioecological assessments,
· applicable and feasible dosimetry,
· translational and applied radiobiology and toxicology,
· epidemiology based on validated dosimetry and combined with molecular methods,
· adverse effect-based modelling, validated by observational data,
· applicable and feasible mitigation methods and technologies,
· behavioural and social science approaches for risk perception, communication, ethics, economy analyses.
The project will gather numerous scientists and experts in a collaboration of 56 European institutions from 22 different countries. The project has duration of 5 years, with planned start in autumn 2020. The Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority (DSA) will participate in WP2, WP4 and WP5 as Task Leader and participant in various activities related to both radon and NORM. This proposal is for DSA's participation in the 5-years RadoNorm project programme.

TOWARDS EFFECTIVE RADIATION PROTECTION BASED ON IMPROVED SCIENTIFIC EVIDENCE AND SOCIAL CONSIDERATIONS -FOCUS ON RADON AND NORM

Radon og andre naturlig forekommende radioaktive nuklider (NORM) er en konstant kilde til bekymring i samfunnet, spesielt med tanke på kreftrisiko. Det nye store EU-prosjektet har som mål å øke kunnskapen om disse materialene. Prosjektet er et stort initiativ med 56 partnere fra 22 europeiske land, inkludert aktivt bidrag fra 4 norske partnere.
EUs radiologiske beskyttelsesprogram har besluttet å støtte bare ett prosjekt i perioden 2020 - 2025. "RadoNorm"-prosjektet vil gi ny kunnskap om radon og andre materialer med forhøyet innhold av NORM.
Dette vil være et viktig prosjekt for Norge, som har mange områder med uranholdige bergarter og dermed mulig fare for at radon kommer inn i bygninger. Det er velkjent at radon øker risikoen for lungekreft, men det er mulig at andre kreftformer også kan knyttes til radoneksponering. Andre NORM nuklider kan også bidra til økte stråledosen. Dette gjelder særlig NORM fra gruveområder, avfall fra ikke-kjernefysiske næringer som olje- og gassindustri, og for områder i Norge med uran- og thoriumholdige bergarter.
Selv om vi vet at interaksjoner mellom radon og røyking øker risikoen for lungekreft, forstår vi lite om samspillet mellom radon, NORM og andre stressorer. Dette gjelder både mennesker og andre organismer. Videre er det også behov for bedre og mer målrettet kommunikasjon om disse risikoene med aktører som potensielt kan bli berørt av dette.

New epidemiological data clearly demonstrate a statistically significant increase of lung cancer risk due to chronic exposure to indoor radon and its progeny at radon gas concentrations of about 100 Bq m–3. The BSS introduces a new radiation protection concept based on exposure situations. The new regulation asks for binding requirements to protect workers and the public against exposures to radon, thoron (including their progenies) and exposures to NORM. The implementation of new regulations and related guidelines must be based on scientific evidence, which is currently incomplete and partly missing. Many open questions remain regarding dosimetry, effects and risks of radon and NORM when occurring alone or in combination with other stressors.
Also, the increased awareness of radon and NORM hazards calls for a better risk governance. RadoNorm aims to provide the required multidisciplinary knowledge basis and to significantly reduce scientific, technical as well as societal uncertainties in all steps of the radiation risk management cycle for radon and NORM exposure situations.
The project aims to significantly reduce scientific, societal as well as technical uncertainties in all steps of the radiation risk management cycle for radon and NORM.
At present, there is no umbrella framework for integrating all aspects of radon and NORM protection, including underpinning science, past experiences and societal needs that might be relevant for implementing effective practical actions to optimise protection of humans and the environment as well as to further develop them in an inclusive way. The overarching concept of RadoNorm is to forge a bridge from the scientific bases of radiation protection to targeted regulations with justifiable dose limits and the implementation of effective measures to improve the radiological situation where feasible and reasonable.

Towards effective radiation protection, based on improved scientific evidence and social consideration - Focus on radon and NORM

RadoNorm er et felles europeisk forskningsprosjekt som har til hensikt å øke kunnskapen om alle former for radioaktiv eksponering fra naturlige kilder. Prosjektets mål er å fylle kunnskapshull innen alle former for strålevern. Det inkluderer vitenskaplige, tekniske og samfunnsmessige aspekter av radon og andre strålekilder i miljøet.
Prosjektet vil gjennomføre forskning og teknisk utvikling på alle viktige steg i risikovurderings-prosessen, innen risiko-håndtering, biomedisinske og økologiske aspekter, koplet med samfunnsforskning. Prosjektet skal samordne forskning mellom stråleverns-myndigheter, universiteter og andre forskningsinstitusjoner og privat næringsliv. Forskningsresultatene skal formidles gjennom undervisning og annen kunnskapsformidling. Forskningen skal bidra til oppdaterte anbefalinger for alle som er involvert i strålevern i samfunnet.
Hovedoppgaver i prosjektet er å: 1/ Karakterisere eksponering for naturlige kilder for radioaktivitet, 2/ Forbedre målemetoder (dosimetri), 3/ Beregne risiko og effekter på menneske og miljø, 4/ Forbedre metoder og teknologi for beskyttelse, 5/ Øke forståelsen av samfunnsmessige følger av naturlig radioaktivitet.
Folkehelseinstituttets (FHI) rolle i prosjektet er å bidra til å: A/ Styrke kunnskapen om radon og naturlig radioaktivitet bidrar til blodkreft hos barn, sett opp mot data for helseparametre, B/ Karakterisere hvordan radon og radioaktive partikler påvirker kroppens organer, om mulig med doser som er relevante for naturlig eksponering.
FHIs registerdata fra MoBa, Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, skal sammenholdes med data for strålebelastning i Norge. Resultatene samordnes med europeiske samarbeidspartnere. Mekanismene for radioaktiv påvirkning skal studeres i dyreforsøk med analyser av fordeling av radioaktive isotoper i kroppen. Det innebærer studier av genetiske og cellulære mekanismer i aktuelle sårbare organer, og hvilken helserisiko det antas å utgjøre.

The RadoNorm project will support European Union Member States Associated Countries and the European Commission in the implementation of the Council Directive 2013/59/EURATOM laying down Basic Safety Standards (BSS) for protection against the dangers arising from exposure to ionising radiation at the legal, executive and operational level. The project aims to significantly reduce scientific, societal as well as technical uncertainties in all steps of the radiation risk management cycle for radon and NORM (Naturally Occurring Radioactive Materials; the term NORM will include aspects of TENORM, i.e. Technologically Enhanced Naturally Occurring Radioactive Materials, in this proposal) exposure situations. It will improve radiation protection by:
• initiating, supporting and performing multidisciplinary, innovative, integrated research and technical developments,
• integrating education and training (E&T) in the research and development work of the project,
• disseminating the project achievements through special actions targeted at the public, other stakeholders
including regulatory authorities and policy makers.
Folkehelseinstituttet (FHI used in this application, NIPH in the Euratom application) will be involved in two tasks in one work package in the RadoNorm project: Task 4.3 Studies on the association of radon and childhood leukemia and brain cancer and Task 4.8 Effects and mechanisms of action of combined exposures to radon or NORM and other stressors relevant of true exposure situations of humans and biota.

FHIs contribution to RadoNorm;
Towards effective radiation protection based on improved scientific evidence - focus on radon and NORM

På verdensbasis eksisterer det et mangfold av virksomheter som produserer, håndterer og lagrer radioaktive materialer i stor skala. Dette kan være innenfor nukleær dekommisjonering, men også innenfor alt fra mineralutvinning til fremstilling av kreftmedisiner. Disse virksomhetene genererer også radioaktivt avfall. Noen radioaktive avfallstyper klassifiseres som høyaktive (f.eks. brukt kjernekraftbrensel). For høyaktivt avfall vil geologiske dypdeponier være den foretrukne deponeringsmetoden. Det er i tillegg en stor mengde radioaktivt avfall som klassifiseres som lav- og mellomaktivt, bl.a. naturlig radioaktive materialer, strukturmaterialer fra kjernekraftverk etc.
Det finnes i dag løsninger for deponering av slikt lav- og mellomaktivt avfall. Fra et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv er det svært ønskelig å minimere mengden av deponeringspliktig avfall for å unngå dårlig ressursutnyttelse.
Formålet med PREDIS-prosjektet er å fremme innovasjon innenfor avfallssyklusens første fase (pre-disposal). Hovedformålene er å forbedre effektiviteten og å minimere avfallsmengden innenfor prioriterte avfallsstrømmer. Prioriteringene er basert på innspill fra avfallsprodusenter og avfallsbehandlere.
17 nasjoner deltar i konsortiet. Det er også en sluttbrukergruppe med flere deltagerland. Prosjektets hovedkonsepter og leveranser er utformet i samsvar med deltagernes behov.  
Institutt for energiteknikk har ansvar for å etablere et beslutningsstøttesystem som utnytter målte avfallskarakteristika. Systemet vil integrere maskinlæringsanalyse av måledataene med radiologiske modeller. Resultatene presenteres i sanntid i et 3D-verktøy og vil hjelpe avfallsbehandlerne å velge de mest optimale strategiene for avfallshåndtering. 
Prosjektet vil bidra til å øke sikkerheten, redusere kostnader, redusere volumet av radioaktivt avfall og underlette prosessene med avfallshåndtering. Dette vil ha positive effekter for avfallsprodusentene, bidra til god samfunnsøkonomi og skåne miljøet.
Arbeidet i løpet av de første syv månedene av prosjektet fokuserte på å samle informasjon om eksisterende inventar og praksis for radioaktivt avfall, håndtering av de mest presserende behovene og utfordringene i bransjen, samhandle med sluttbrukere og interessenter for å sikre at den viktigste forskningen og utviklingen emner tas opp og legger grunnlaget for eksperimentelle og kunnskapslige aktiviteter. Samarbeid med industrien, andre EU -prosjekter og internasjonale organisasjoner har vært betydelig, noe det store antall deltakere og samhandling på webinarene viser. Et Memorandum of Understanding (MoU) mellom PREDIS og andre EU -prosjekter, og Strategic Research Agenda (SRA) ble utarbeidet i løpet av prosjektets første år. IFEs oppgave krever at andre oppgaver i prosjektet som gir simulerte eller ekte avfallsovervåkingsdata er på et tilstrekkelig modent nivå (dvs. at forventede datatyper er definert og eksempeldata kan gis). IFEs oppgave er også avhengig av modenhet for oppgaven som gir krav til 1. simulering av lagring- og overvåkingsstrategier, 2. modellering av referansebeholder/pakketyper og deres nedbrytning, samt 3. LCA (Life Cycle Assessment) og LCC (Life Cycle Costs) ) vurderinger. Derfor fokuserte IFEs virksomhet så langt på å følge og støtte utviklingen i andre oppgaver. IFE skal arrangere i nær fremtiden workshops med partnere som skal gi innspill for å fremkalle krav (f.eks. datatyper som må representeres) for beslutningsrammen og for modellering av eiendeler (f.eks. beholdere for radioaktivt avfall).

All Member States (MS) have radioactive waste that originates not only from the fuel cycle for nuclear energy production, but also from sectors such as medical, agriculture and mining. The project specifically addresses the European Joint Programme’s  Radioactive Waste Management related NFRP-10 topic: Developing pre-disposal activities. The project advances the state-of-the-art through a variety of technical and strategic actions. 
End users such as nuclear power operators, radioactive waste producers and waste management organisations are the drivers for this project. Within their respective Strategic Research Agendas they have defined needs for pre-disposal classification, treatment and optimisation methods for waste. PREDIS brings together expertise and innovation from leading researchers in nuclear technologies in a programme underpinned by ambition and excellence. The overall objectives of the PREDIS is to provide new methods, processes and technologies for the management of waste streams in response to needs of waste producers and innovation opportunities for better waste management. The project builds upon earlier work of international roadmaps and strategic research agendas yet strives to make significant advances to foster wider holistic perspectives to the pre-disposal needs and priorities for the future. The new approaches proposed by the project will include (i) novel solutions for non-destructive analysis, (ii) improved understanding of the impacts of extended storage on waste package performance using digital twins (DTw) and (iii) novel conditioning technologies for problematic waste. New multi-disciplinary and multi-scale scientific approaches to demonstrate technical, economic and environmental feasibility of the new solutions will be applied. These innovations have a range of Technology Readiness Levels, and thus are covering the spectrum from both idea to application (low to high TRL), and from lab to market (small to large scale).

PUBL-Publisering/prosjektinform

Las Nominalizaciones in Visor Libros

Tildelt: kr 55 000

Sammendrag

Budsjettformål:

PUBL-Publisering/prosjektinform

Finansieringskilder

Temaer og emner