Land use management to ensure ecosystem service delivery under new societal and environmental pressures in heathlands

Opphør eller reduksjon av tradisjonelt landbruk og driftsformer fører til gjengroing og tap av habitater, biologisk mangfold, økosystemtjenester og økosystemfunksjoner. Disse samfunnsendringene har ført til at en rekke naturtyper i dag er klassifisert som 'truet' i både Norge og Europa. Når gjengroing opptrer i kombinasjon med klimaendringer øker problemene. Ekstremvær, i form av tørkeperioder, og gjengroing øker brannfaren i landskapet, og ukontrollerte branner utgjør en samfunnskostnad, både i forhold til brannslukking, erstatning av tapte verdier, og sikkerhetsrisiko for befolkningen. Et levende landbruk kan derfor ha samfunnsverdi ut over selve matproduksjonen gjennom å produsere økosystemtjenester som redusert brannrisiko i landskapet. Opphør eller reduksjon av tradisjonelt landbruk og driftsformer fører til gjengroing og tap av habitater, biologisk mangfold, økosystemtjenester og økosystemfunksjoner. Disse samfunnsendringene har ført til at en rekke naturtyper i dag er klassifisert som 'truet' i både Norge og Europa. Når gjengroing opptrer i kombinasjon med klimaendringer øker problemene. Ekstremvær, i form av tørkeperioder, og gjengroing øker brannfaren i landskapet, og ukontrollerte branner utgjør en samfunnskostnad, både i forhold til brannslukking, erstatning av tapte verdier, og sikkerhetsrisiko for befolkningen. Et levende landbruk kan derfor ha samfunnsverdi ut over selve matproduksjonen gjennom å produsere økosystemtjenester som redusert brannrisiko i landskapet. Vinteren 2014 førte en intens tørkeperiode til massiv røsslyngdød langs norskekysten. LandPress bruker dette «naturlige eksperimentet» i observasjonsstudier og felteksperimenter. Gjennom tolking av flybilder undersøkte vi omfanget av tørkeskadene i 2014, og særlig om spesielle lyngheiutforminger, deler av landskapet, og bruksregimer er mer motstandsdyktige mot tørkeskade enn andre. Vi finner varierende grad av tørkeskade, der både topografiske faktorer, vind, og lyngens alder spiller inn. Det viser seg at gammel lyng er mindre motstandsdyktig mot tørke en unge lyngplanter, og vi tester derfor om lyngsviing kan være et effektivt tiltak for å forebygge tørkeskade. Dette gjør vi ved hjelp av et tørkeeksperiment utført i lynghei av ulik alder etter brann. Vi har satt opp to slike eksperimenter, i Hordaland og i Trøndelag/Nordland, der vi undersøker effekten av 50% og 90% tørke på lynghei i forskjellige suksesjonsstadier etter brann (pionerfase, byggefase og moden fase). Vi finner at lyngheia er motstandsdyktig mot tørke, men vi ser også tegn på at de eldste suksesjonsfasene er mest sårbare. Kabonopptaket er størst midt i brannsuksesjonen, mens de nybrente lyngheiene investerer mest karbon under bakken. Det betyr at skjøtsel av lynghei totalt sett kan virke positivt på karbonlagringen i lyngheia. Eksperimentet er del av det internasjonale Drought-Net, og slik kan vi sammenligne effekter av tørke i norsk lynghei med andre økosystemer verden over. Vi undersøker videre om brenning kan være et effektivt verktøy for å restaurere lynghei som allerede er blitt tørkeskadd. Dette gjør vi på sju lokaliteter langs kysten fra Hordaland til Nordland. Vi finner at brenning av tørkeskadd lyng stimulerer vekst og regenerering, og brenning kan derfor være et effektivt virkemiddel for å gjenopprette plantevekst og dermed karbonlagring i systemet etter en tørkeepisode. En nytte kost analyse viser at skjøtsel av kystlynghei kan være samfunnsøkonomisk gunstig fordi nytteverdien knyttet til redusert fare for tørkeskade og ukontrollerte landskapsbranner overstiger kostnadene ved skjøtsel. I en større sammenheng ser vi på hvordan landbruket produserer økosystemtjenester til fordel for samfunnet, med særlig vekt på redusert brannrisiko. Prosjektet vil gi nye kunnskapsbaserte skjøtselsråd, som igjen vil kunne være med å redusere sannsynligheten for ukontrollerte branner i et kystlandskap og klima i endring. Prosjektets internasjonale samarbeid setter funnene våre inn i en større kontekst på tvers av geografiske regioner og naturtyper. LandPress har bidratt i debatten om kystlyngheiens verdier som naturtype og som leverandør av økosystemtjenester, både gjennom vitenskapelige artikler, foredrag, populærvitenskapelige artikler og avisoppslag. Vi har videre bidratt i debatten og metodeutvikling for fagsystemet for god økologisk tistand, og formidlet kunnskap om kystlynghei, brann, villsau og forskning mer generelt på EKKO, NRK. Prosjektet ble ledet av Universitetet i Bergen i samarbeid med Møreforsking, Norsk Institutt for Bioøkonomi, Statistisk Sentralbyrå, Norsk Institutt for Naturforskning, Universitetet i København og Ohio State University. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av personer fra forvaltning, næring og forskning.

Effekter: LandPress bidrar med ny kunnskap og økt kompetanse om arealbruk og klimapåvirkning på biologisk mangfold og økosystemtjenester i kystlyngheia. Vi har fått ny kunnskap om årsakene til lyngdød, og om hvordan vi ved hjelp av skjøtsel kan øke lyngheienes mostandskraft mot ektrem tørke. Vi dokumenterer videre at brenning kan være et effektiv restaureringsverktøy for tørkeskadd lyng. Virkninger: LandPress muliggjør et bredere perspektiv på forvaltning og skjøtsel av kystlyngheiene våre. Gjennom å tilpasse skjøtselsregimet kan vi gjøre kystlyngheiene mer motstadsyktige mot klimendringer og ekstremvær, og vi kan restaurerer tørkesskadd lynghei. Vi dokumenter at skøtsel og restaurering av kystlynghei kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi nytteverdien av redusert brannrisiko, verdifull natur og miljøvennlig mat oppveier kostnadene ved skjøtsel av lyngheia.

LandPress is an interdisciplinary project that focuses on a major driver of land-use change: abandonment of traditional land-use practices such as grazing and prescribed burning, and explores how this interacts with climate change to cause significant ecological and societal changes. Marginalization and abandonment of land strongly affects ecosystems, causing large-scale successional changes and loss of habitats and ecosystem functions and services. As a result, several nature types are now classified as threatened in Norway and the EU. In addition to biodiversity and habitat loss, these changes also have negative societal impacts. A recent example is the increased risk of wildfires resulting from biomass build-up in successional landscapes, representing societal costs related to fire control, mitigation of landscape fires, compensation for economic losses, and loss of safety. This illustrates how land-use can provide values beyond food production, offering new motivation for land management as part of a green restructuring. The role of land-use in ecosystem service provisioning may be especially relevant under future climate, where extreme climatic events are predicted to increase in frequency. LandPress makes use of a rare opportunity, a 'natural experiment' created by extreme drought in the winter of 2014 that caused massive heather dieback as well as consecutive landscape fires along the Norwegian coast. The project combines observational data on ecosystem responses and resilience after the 2014 event with targeted experiments, one of them the International Drought Experiment, integrating our project into an international context. LandPress interlaces five work packages, exploring the impact of land-use change in combination with extreme climatic events in terms of vegetation change, ecosystem resilience, ecosystem services provisioning, sustainability, and evidence-based management and fire-risk prevention.