Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

CHASES - Consequences of land-use change and human activity on anadromous salmonids and the ecosystem services that they provide

Alternativ tittel: CHASES - Konsekvenser av endringer i arealbruk og menneskelig aktivitet på anadrome laksefisk og økosystemtjenestene de gir

Tildelt: kr 7,0 mill.

I CHASES-prosjektet har vi kartlagt fysiologiske forskjeller mellom ørret som blir værende i ferskvann og elveoser og de som vandrer til sjøen for å beite om sommeren. Videre har vi undersøkt om tilsvarende forskjeller finnes mellom de som har korte og lange marine vandringer. Vi har også undersøkt om menneskelig aktivitet som lakseoppdrett i åpne anlegg langs kysten kan påvirke sjøørretens oppholdstid og vekst i sjøen. Som en del av prosjektet har vi dessuten vurdert verdien av sjøørret som økosystemtjeneste og hvordan denne verdien eventuelt vil endre seg hvis sjøørreten på grunn av dårligere forhold i sjøen endrer varigheten på sjøoppholdet og hvor store de blir. Ørretens sjøvandring er en evolusjonær tilpasning for å utnytte økt tilgang på byttedyr i sjøen. Vi kan forvente at denne atferden vil endres eller forsvinne om forholdene i sjøen blir så dårlige for individet at ulempene i form av økt fare for å dø, bli syk eller få parasitter blir større enn fordelene i form av økt mattilgang. Våre resultat fra CHASES-prosjektet viser at type og størrelse på vassdrag sjøørreten kommer fra, kondisjon før utvandringen om våren, kroppslengde samt kjønn er avgjørende for sjøørreten sin atferd under den marine næringsvandringen. Sjøørret fra vassdrag med gode overvintringsforhold, slik som innsjøer, er kortere tid i sjøen enn sjøørret fra mindre elver og bekker. Individer med lav kondisjon om våren, og spesielt hunner, vandrer lengre bort fra elva og oppholder seg lengre tid i sjøen. Det betyr at sjøørret med lavere energireserver om våren, og som gjennomfører den marine næringsvandringen i områder med åpne oppdrettsanlegg, potensielt har større risiko for påslag av lakselus og smitte fra sykdomsorganismer relatert til oppdrettsnæringen enn andre individer fra samme bestand. I en nylig rapport fra Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning, ble lakselus identifisert som den største negative påvirkningsfaktoren for norske sjøørret-bestander. I CHASES-prosjektet, viste analyser av sjøørretens svømmedybde under den marine næringsvandringen at habitat, tid på døgnet (dag versus natt), årstid, vanntemperatur og kroppslengde alle var faktorer som påvirket svømmedybden. Gjennomsnittlig svømmedybde i perioden mai-september var på 1,7 m. Sjøørreten var i det vannlaget en også finner lakselus, som medfører økt dødelighet hos sjøørret i mange områder med mye lakseoppdrett. Våre og andre undersøkelser av sjøørretens bruk av kystområdene viser generelt at sjøørret bruker områder som i utstrakt grad er påvirket av menneskelige påvirkning slik som fiskeoppdrett, havneanlegg, marine konstruksjoner og marin fornybar energi. Slik kunnskap er viktig for framtidig kystsoneplanlegging. Ved hjelp av kjemiske analyser av nye og opp imot 70 år gamle sjøørretskjell fra norske og irske kystområder med og uten akvakultur har vi funnet at sjøørretens marine næringsvandring og vekst i områder med intens oppdrettsvirksomhet har blitt redusert etter at denne aktiviteten ble etablert. Redusert vekst medfører at sjøørreten får et dårligere utgangspunkt for å bidra til kommende generasjoner. Dette kan ha en negativ konsekvens for sjøørretbestander som beiter i områder med mye oppdrett av laksefisk i åpne anlegg. Sjøørret har stor samfunnsnyttig betydning (viktig økosystemtjeneste) i mange områder. Fisken er en viktig art i forbindelse med friluftsliv, og i noen områder også viktig for turistvirksomhet. Som en del av CHASES-prosjektet har vi ved hjelp av spørreundersøkelser kartlagt verdien av sjøørret som økosystemtjeneste og hvordan verdien til sjøørretbestandene våre eventuelt vil endre seg om sjøørreten grunnet dårligere forhold i sjøen får reduksjon i vekst, endret varighet på sjøoppholdet og/eller marin vandringsatferd. Våre resultater viste at sportsfiskere som fisker etter sjøørret langs kysten har et sterkt ønske om rapporteringsplikt for fiske i sjøen samt kvoter på hvor mye sjøørret en kan fange. For å få aksept for vitenskapelige resultater i samfunnet er det viktig med god kommunikasjon mellom forskere og resten av samfunnet. Analyser av to spørreundersøkelser støtter oppfattelsen av at kontakten mellom fiskeforskere og allmenheten er variabel, spesielt når det kommer til utveksling av informasjon og erfaringsbasert kunnskap. Resultatene viste videre at det er enkelte utfordringer knyttet til tilliten mellom forskere, fiskeforvaltning, miljøorganisasjoner og den allmenne borger. For at forbedre denne tilliten har det i regi av CHASES-prosjektet hvert år blitt avholdt flere møter mellom forskere, forvaltning, sportsfiskere, grunneiere, oppdrettsnæring og andre aktører med næringsinteresser i kystnære områder.

CHASES har bidratt til at miljøforvaltning, sportsfiskere og grunneiere har fått et økt fokus på verdien av sjøørret og hvordan menneskelige aktiviteter i kystsonen kan ha negativ påvirkning på arten. Kunnskap opparbeidet i løpet av prosjektet brukes direkte i politiske beslutninger i forbindelse med kystsoneplanlegging. Eksempler er politiske vedtak rundt eventuell forringelse av sjøørrethabitat i forbindelse med utvidelse av henholdsvis en internasjonal flyplass og en regional havn. Et tredje eksempel er vedtak om eventuell tillatelse til økt produksjon av laks i åpne anlegg i fjordsystemer. Medieoppslag og foredrag har antakeligvis bidratt til at det utredes om sjøørret skal inngå i framtidige reguleringer av produksjonsvolumet i oppdrettsnæringen (trafikklyssystemet). På internasjonalt plan har CHASES medført et styrket forskningssamarbeid med Canada og Irland.

This project will explain how land-use change and other human activities may alter life history strategies in salmonids and hence the ecosystem services that they provide and human communities depend on. The main aim is to reveal underlying differences between resident and anadromous individuals, and estuarine and fjord feeding strategies, in a salmonid species. The second aim is to test the hypothesis that marine residency and/or growth rate are impacted when marine environmental conditions are deteriorated. Furthermore, the study will evaluate the ecosystem services potentially generated by anadrome fish populations and whether and to what extent these ecosystem services may change in the event of changing the life history strategies. Brown trout, which is an example of a salmonid where many populations have partial migration, is used as case study species. To reveal if detoriation of marine environmental conditions may affect partial migrations, marine migratory behaviour and hence population resilience, individual brown trout will be tracked by use of fish telemetry. Measurements of age, growth ratio, condition factor, status of smoltification and level of lipids from the individually tagged fish will, together with collected environmental data, be compared with the recorded migratory behaviour in order to create a model explaining mechanisms behind the observed patterns. Further, it will be tested if marine residency and/or growth rates in brown trout is negatively affected when marine environmental conditions are deteriorated. Historical and current scales from brown trout will be analysed to reveal possible negative changes in marine growth and duration of seaward migrations after the introduction. A choice experiment method will be applied to estimate recreational values and anglers trade-offs between fishing for resident, estuarine and seaward migrating brown trout.The overall results from the project will assist policy makers in coastal planning processes.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling