Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Smart renewal of long-term grassland: towards higher productivity and profitability

Alternativ tittel: Fornying av langvarig eng sett i produksjons-,klima- og kostnadsperspektiv

Tildelt: kr 3,3 mill.

Store engarealer i Norge er eldre enn 10 år med lavere avlingsnivå enn ønskelig. Forenklet jordarbeiding ved fornying av langvarig eng kan øke engavlinga og fôrkvaliteten over tid. Langvarige engforsøk med rundt 50 års drift (NIBIO-stasjonene Særheim, Rogaland og Fureneset, Vestland) dannet grunnlag for ny forsøksplan med 50 år gammel eng, eng fornyet med forenklet jordarbeiding og pløying etter 25 år, 12- og 6-årig eng som skal forbli uendret eller fornyes med direktesåing hvert tredje år, og med tre gjødslingsregimer. På Særheim var 2017 første avlingsår. På Fureneset ble feltet sådd på nytt våren 2017 med en registrert avling. Deretter ble felten slått tre ganger. Fornying av 25 år gammel eng med forenklet jordarbeiding ga noe mindre avling enn fornying med pløying på Særheim og med motsatt resultat på Fureneset. Demonstrasjonsfelt med direktesåing etter første slått ble etablert med ulike direktesåingsutstyr og frøblandinger (Lofoten, Tjøtta, Sunndal, Fureneset og Løken). Direktesåing ble utført på Fureneset, Sunndal og Lofoten også tidlig vår 2017. Direktesåing tidlig vår var beste tidspunkt for fornying. I Lofoten ga jordfres på ubrakka og kalka areal før såing størst avling. Økonomiske analyser viste at ingen fornying var mer lønnsomt enn å fornye enga. Ved fornying var direktesåing med brakking mer lønnsomt enn tradisjonell jordarbeiding på Fureneset, mens direktesåing av raigras uten brakking kom dårligst ut på Særheim. Resultatene var følsomme for innsatt grovfôrpris. Nedbrytingsforsøk på Særheim og Fureneset viste at over 75% av plantematerialet i teposene og omtrent 90% i nett-posene ble borte etter tre måneder. Urørt eng ga raskere nedbryting enn på pløyd eng. Potteforsøk for å studere hvordan kalking påvirker nitrogenopptak for timotei og engrapp viste at plantene utnyttet opprinnelig N i jorda bedre ved pH 6,7 enn 5,7. Seminar om «Frøblandingar for framtida» ble arrangert i samarbeid med Agroscope (Sveits). Frøblandinger med seks ulike arter for langvarig eng ble testet i tre engår på Fureneset, Løken og Tjøtta. På Tjøtta og Fureneset gav bladgrasblandinger like god avling som timoteibaserte blandinger som kom best ut på Løken. Lusernesorter smittet med ulike bakteriestammer ble testet på Tjøtta og Løken og avling, overvintring og knollutvikling ble registrert. Plantevekst og knollutvikling gjennom sesongen ble studert i potteforsøk på Fureneset med faktorene jordarter og smittekilder. Tørrsmitte kom bedre ut enn markedsført smittekilde (torvjord med bakterier) som blandes med såfrøet like før såing. Smitta planter vokste bedre i torv enn i sand og siltjord. Antall ugrasfrø i jorda ble estimert våren 2016 på utvalgte ruter med fornying hvert 3. og 6. år og på 25 og 50 år gammel eng på Særheim og Fureneset. Våren 2019 ble nye jordprøver tatt ut på utvalgte behandlinger. Det var mer frø i øverste 5 cm av jorda enn i 5-18 cm dyp. I langvarig eng var det i 2016 mindre frø i dypere lag av jorda enn i eng som var fornya hvert 3. eller 6. år, og som også var tilfelle for total mengde frø summert over begge dyp i et av feltene. Frøbanken i det andre feltet var mindre påvirket av ulik varighet av enga. I varig eng som hadde blitt fornyet, ga jordarbeidinga på Fureneset mer ugras, og med og uten ekstra fornying på Særheim ga ingen forskjell. Kveke er en vanlig grasart i eldre eng, og vi undersøkte potensialet i kveke som fôr. Avlingsmålinger i tre områder (Valdres, Møre og Romsdal og Helgeland) viser i middel lik avling i eng med mye eller lite kveke. Fôrkvaliteten i førsteslåtten er ganske lik i kveke- og timoteidominert eng, mens kveke ligger litt under timotei i andreslåtten i energiverdi, sukkerinnhold og fiberkvalitet. Kveke har høyere innhold av protein og mineraler enn timotei. Kveke trenger ikke være et stort problem i engdyrkinga, men ensilering av andreslått med tidlig legde, kan være utfordrende. Vertikalskjæring i nyetablert eng, både før såing og midtsommers, reduserte kvekemengden mye. Jordstengelbiomassen ble i snitt redusert med 38% ved en gangs bruk av vertikalskjæreren og med 63% etter to ganger (tidlig + seint). Fire forsøk på to steder i Sverige med vertikalskjærer i eldre eng med mye kveke ble gjennomført i hhv. 2017-2018 og 2018-2019. Resultater viste at både tidlig og sein skjæring reduserte jordstengelbiomassen i alle forsøk. Forsøk med «Kverneland horisontalskjærer» ble gjennomført i timoteieng på Ås i 2017. Effekten av horisontalskjæring på veksten til kulturgraset viste en klar avlingsnedgang på alle jorddybder (10 og 25 cm) sammenlignet med kontroll. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri finansierte prosjektet sammen med FK Agri, FK Rogaland Agder, Strand Unikorn, Yara Norge, Miljøkalk, Underhaug, Landbruk Nordvest, Nordnorsk Landbruksråd, Samarbeidsrådet for landbruksorganisasjonene i Hordaland og Sogn Fjordane, fylkeskommunene Rogaland, Vestland, Troms og Finnmark, FMLA i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.

På kort sikt 1. Forskere med ulik bakgrunn økte kunnskapen om langvarig eng, fornyingsmetoder uten pløying og fornyingskostnader. 2. Tilgang på kunnskap om arts- og sortsblandinger av gras og belgvekster som er tilpasset fornying av og direktesåing i eldre eng. 3. Nyttig kunnskap om nye lusernesorter og smittekilder til lusernefrø. 4. Mer kunnskap om ugrasfrøbank i langvarig eng. 5. Dokumentasjon om kveke som fôrplante. 6.Vertikalskjærer i eng - lovende metode for mekanisk ugraskontroll. På lang sikt. 1. Større interesse for artsrike frøblandinger og bruk av luserne i norsk grovfôrproduksjon. 2. Vertikalskjærer er tilgjengelig for næringen.

Forage production is one of the main pillars of Norwegian food production in which an important issue is to increase and maintain grassland yields effectively. The main research tasks in the four-year project LONGTERMGRASS are to find smart renewal or renovation methods that improve maintenance of forage quantity and herbage quality particularly in long-term grasslands and indirectly lead to better carbon storage. To approach this, we will make use of two existing long-term grassland experiments and establish new experiments in different regions of Norway to: 1) test reseeding/renovation methods on herbage yield and quality, 2) study the influence of soil liming and fertilisation on yield, soil physical properties, decomposition rate and plant nitrogen uptake, 3) develop grass and grass-legume seed mixtures appropriate for long-term grassland for diverse growing conditions and for sod-seeding in old swards, 4) find environmentally sound methods of perennial weed control in grasslands and assess advantages and disadvantages of couch grass as forage, 5) calculate the economic value of maintaining long-term sward. We will use an integrated approach by combining field experiments with experiments in a phytotron/greenhouse, advanced chemical analyses and economical models. The project is supported by commercial companies connected to fertilization and seed trade, farmers organisations, regional agricultural and municipal authorities, and Graminor Ltd. and the agricultural extension service (NLR) participate. This will ease the flow of information from research to farmers. High-rating institutes in England and in Switzerland will also be involved. The project will contribute to the following research priorities of the FFL/JA announcement (Matfondavtalen): cost-effective forage yields per grassland area and good forage quality and good agronomy. The project will thereby indirect contribute to reach the national goal of more food production.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder