Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Productivity effects in reindeer from changes in human land use

Alternativ tittel: Effekter av arealbruksendringer på produktivitet hos rein

Tildelt: kr 8,2 mill.

Habitatfragmentering og tap av biodiversitet som følger av menneskelige aktiviteter er en betydelig trussel for jordas økosystemer og deres muligheter til å bidra med økosystemtjenester. De negative effektene av habitattap og fragmentering forsterkes i tillegg av klimaendringer som forringer kvaliteten og tilgangen til kritiske habitater. Det er derfor et stort behov for metoder som gjør oss i stand til å overvåke hvordan økosystemene påvirkes av disse endringene, og ikke minst hvordan de påvirker økosystemtjenestene som vi er avhengige av. Vi har studert hvordan habitatbruk og produktivitet hos vill- og tamrein påvirkes av kumulative effekter av habitatfragmentering og forstyrelse fra menneskelige aktiviteter. En sentral del av prosjektet har vært å utvikle metoder for å forstå hvor egnet habitater er for rein. Informasjon om hvilke områder reinen foretrekker å bruke har kommet fra posisjonsdata fra rein merket med GPS. Disse dataene har vi modellert som en funksjon av tilgjengelige kart data som beskriver miljøforholdene i områder med rein i Norge og som kan forventes å påvirke beitenes egnethet som reinbeiter, inkludert utbredelsen av ulike typer infrastruktur og rovdyr. Et sentralt premiss i denne tilnærmingen er at hvordan beitenes egnethet, og særlig tilgangen på mat, er viktig for hvilke områder reinen bruker og at negative effekter av menneskelig aktivitet og rovdyr kan påvises i reinens arealbruk som unnvikelsesadferd. Vi har utviklet en metodikk som gjør det mulig å statistisk beregne den kumulative effekten av mange påvirkningskilder som har overlappene påvirkning på reinens arealbruk. Metoden gir mulighet for både å beregne i hvilken grad reinen unngår de enkelte typene infrastruktur og størrelsen på sonen rundt infrastrukturen hvor reinens adferd er påvirket. Analysene støttet tidligere arbeider i at det er store effekter av menneskelige aktivitet og infrastruktur på reinens arealbruk. For tamrein ble modellprediksjoner av beitenes egnethet evaluert mot tradisjonell kunnskap hos reindriftsutøvere med livslang erfaring i gjeting av rein i sine reinbeitedistrikt. Særlig knyttet til vinterbeitene var det avvik mellom modellresultater og tradisjonell kunnskap. Analysene ga oppdaterte estimater av effekten på reinens arealbruk fra en rekke former for infrastruktur, både med hensyn på hvilken grad reinen unngår infrastrukturtypen og størrelsen på sonen rundt slik infrastrukturen som er påvirket. Dessverre var tilgjengelige data på rovdyrforekomster ikke egnet for slike analyser. Generelt fant vi den forventede sammenhengen mellom grad av menneskelig aktivitet knyttet til infrastrukturtyper og effekten infrastrukturen hadde i form av unnvikelsesadferd hos rein. Reinen unngikk turistforeningshytter med stor trafikk i større grad enn enkeltstående privathytter, men i enda større grad unnvek de områder rundt større hyttefelt. Likeså unngår reinen veier og stier med stor trafikk i større grad en mindre veier og stier med mindre trafikk. Analysene indikerte at det er forskjeller i responsen til forstyrrelser og infrastruktur mellom tam- og villrein, og disse forskjellene varierte mellom sentrale perioder i reinens års-syklus - vinteren, kalvingsperioden og sommeren. Resultatene indikerte imidlertid at tilgjengelige data ikke var tilstrekkelig omfattende til å gi en god beskrivelse av hvordan den store variasjonen i miljøforhold og driftsløsninger, som man finner innen reindriften i Norge, påvirker reinens arealbruk. Dette ga stor usikkerhet knyttet til hvilke resultater som kunne generaliseres til andre flokker enn studieområdene vi hadde GPS data fra. Dette jobber vi videre med å avklare gjennom et norsk-svensk samarbeid som inkluderer tilrettelegging og bruk av data på tvers av landegrensene. Foreløpige resultater tyder allikevel på at de reinbeiteområdene som ble beregnet å ha størst andel godt habitat produserer relativt mer kalv enn de som hadde mindre egnet habitat. Tilsvarende fant vi at områder som var belastet med mye menneskelig infrastruktur rapporterte om relativt færre kalver enn de som hadde mindre menneskelig infrastruktur innenfor beitene sine.

Kunnskapen som har kommet fram gjennom prosjektet er brukt for kartdata (https://view.nina.no/QN/#section-klassifisering) som har fungert som støtte i forbindelse med gjennomføring av klassifiseringen av villreinbestandene i henhold til Kvalitetsnorm for villrein, og da spesifikt i forbindelse med delnorm 3, leveområder og menneskelig påvirkning. De viktigste resultatene er også gjort tilgjengelig i interaktive kart som er lett tilgjengelig for forvaltningen og andre interesserte gjennom nettsiden til Renewable reindeer (https://www.nina.no/english/Fields-of-research/Projects/RenewableReindeer_new). Med bakgrunn i kunnskapen som er generert gjennom ProdChange og tilgrensende prosjekter har vi bidratt med scenarioanalyser som beregner hvor store beitearealer som vil gjenvinnes gjennom ulike tiltak for a forbedre situasjonen for villrein i Rondane (se https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3104863)

Habitat fragmentation and loss of biodiversity due to human land-area pressure is internationally recognized as a main threat to the earth's ecosystems and their ability to supply ecosystem services. Faced with such major changes, there is an urgent need of methods for mapping and monitoring of how ecosystems services are impacted by these changes. Moreover, these new methods must be implemented in research protocols that facilitate upscaling of ecological processes so that they can be readily used by management authorities to promote sustainable land use in the future. We focus on how habitat use and productivity of wild and semi-domesticated reindeer in Norway are affected by cumulative effects including, habitat fragmentation, altered disturbance regimes, and increased large carnivore populations. Our methodological framework ensures that results of ecological process studied in detail in a selected set of reindeer populations can be readily used to predict consequences of altered land use on a nation-wide scale. The work will contribute with overall risk assessments and outline efficient mitigation strategies for a socio-ecological system that is highly valued nationally. The methods developed during this project will be highly relevant in terms of linking land-area pressure and land management with the habitat use and productivity of herbivore populations throughout the Arctic biome.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling