Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

ILLEGAL HUNTING AS A CHALLENGE TO NATURAL RESOURCE MANAGEMENT AND LAW ENFORCEMENT: CONTESTED LEGITIMACY AND RESISTANCE

Alternativ tittel: ULOVLIG JAKT SOM UTFORDRING FOR NATURFORVALTNING OG RETTSSYSTEM: MOTSTAND OG SVIKTENDE LEGITIMITET

Tildelt: kr 4,0 mill.

Veksten i bestander av store rovdyr har medført at forvaltningsregimet har blitt utfordret på ulike måter, inkludert ulovlig jakt. Denne studien hadde som mål å forbedre vår forståelse av sosiopolitiske faktorene som kan ligge bak denne utviklingen. Vi brukte ulovlig jakt på store rovdyr som eksempel på illegale aktiviteter som utfordrer nasjonale miljømål. Studien hadde aksept for ulovlig jakt som hovedfokus - i befolkningen, i berørte lokalsamfunn og blant jegere. Vi har brukt ulovlig ulvejakt (UU) som vårt viktigste case på grunn av det høye konfliktnivået rund ulven. Vi undersøkte hvordan syn på UU er knyttet til andre politiske spørsmål, og nedfelt i folks generelle verdensbilde. Hensikten var å forstå det sosiale klimaet som omgir den ulovlige jakten. Vi har også studert politiets og SNOs arbeid med å regulere UU. Sterk støtte til denne formen for kriminalitet er ikke utbredt, rundt 15 prosent kan i større eller mindre grad godta UU. På den annen side ser vi at nesten halvparten ikke helt avviser at UU noen ganger kan være akseptabelt. Aksept for UU kan være uttrykk for en ulvepolitisk holdning. Det er mye vanligere å godta ulovlig jakt blant de som er negative til ulven. Aksept varierer også positivt med alder og skepsis til eliter, innvandrere og global oppvarming, og er mer utbredt på landet enn i byen. Lav tillit til miljøinstitusjoner henger sammen med større tilbøyelighet til aksept. Analysene støtter en antakelse om at aksept for UU er et rovdyrpolitisk standpunkt, men også innvevd i et mer allment verdensbilde der jegere og bygdefolk oppfattes som utsatt for negative samfunnsendringer og urimelig maktbruk. Over halvparten av jegerne mener at UU er protest. Sammenlignet med andre jaktrelaterte overtredelser, er det flere jegere som oppfatter UU som lite alvorlig. Bakgrunnsfaktorene som påvirker synet på UU, er omtrent de samme blant jegere som i befolkningen ellers. Hvis videreføring av tradisjoner og forvaltning av viltbestandene er viktigste motiver for å drive jakt, øker sannsynligheten for å vise forståelse for UU. Omtrent en femtedel av jegerne vil ikke rapportere en jaktkamerat for UU. De som ikke vil foreta seg noe, har oftere lav utdanning, bor oftere på bygda, de jakter til dels svært mye, de er oftere motivert av tradisjon og forvaltning, er med i miljøer der jakt er viktig, de synes ikke myndighetene tar hensyn til jegeres kunnskaper, de er i større grad politisk fremmedgjort, og de har liten tillit til miljøinstitusjoner. Dette bygger ytterligere opp under bildet av at aksept for UU helst forekommer i tradisjonelt orienterte miljøer der opplevelsen av politisk fremmedgjøring er merkbar og tilliten til miljøinstitusjoner er lav. Faktorer som ikke direkte har med jakt å gjøre, synes å ha den sterkeste påvirkningen på tilbøyeligheten til å vise forståelse UU. Samlet sett gir våre funn støtte til konklusjonene i kvalitative studier der både jegere og ikke-jegere i rurale miljøer tolker ulovlig jakt inn en bredere forståelse av både jaktens og jegers utsatte posisjon i moderne samfunn og av maktskjevhet og urettferdig fordeling av byrder og goder mellom by og bygd og mellom samfunnsgrupper. Studien har sett på hvordan myndighetene regulerer UU i Norge. Vi bygger her på intervjuer med ansatte i politiet, lokalt og ved Økokrim og ansatte i SNO. Andre kilder er etterforskede saker, dommer og erfaringer fra naboland. Arbeidet med å regulere UU er krevende. Politiet møter kritikk både for at de gjør for mye, går etter «vanlige folk» og bruker ressurser på dette, men også for at de gjør for lite og tar for lett på slike saker. Disse konfliktene gjenfinnes også innad i politiet. Mange er jegere og kan ha ganske sterke synspunkter på ulv. I SNO synes dette å være et mindre problem. Reguleringen består av både forebyggende arbeid, oppsyn/overvåkning og etterforskning. Dagens kontrollbilde er preget av at SNO utfører mye av det polisiære arbeidet og oppfølgingen ute i marka, mens politiets rolle der har avtatt de siste tiårene. Det henger bl.a. sammen med nedleggelse av lokale enheter i politiet og manglende ressurser på feltet. Metodebruken har også forandret seg. Ytterst sjelden mottar politiet tips som er av en slik art at det kan reises sak. Etterforskning av «vanlige» saker bygger ofte på informasjon fra vitner som har iakttatt lovbruddet, slikt er uvanlig i ulvesakene. De senere årene, etter 2013, har derfor politiet i noen tilfeller benyttet såkalte proaktive metoder, det vil si at de har brukt skjulte metoder for å overvåke miljøer eller personer som antas å drive UU. Denne type metoder bidrar til at eksperter, etterretning og analyser blir mer sentrale enn den lokale kunnskapen som lokalt politi hadde før. En uintendert effekt er at denne type lovbrudd ofte klassifiseres som mer alvorlig enn tidligere og kan betegnes som organisert kriminalitet. Sett i sammenheng med våre øvrige funn er det liten tvil om at dette kan forsterke inntrykket av maktmisbruk fra myndighetene.

Se resultatrapport.

Environmental governance, such as natural resource management (NRM), depends on the legitimacy of the institutions that decide, implement and enforce policies and regulations. With the recovery of large carnivore (LC) populations in Scandinavia, a relative consensus about NRM regimes has been challenged by several forms of resistance including illegal hunting. This study answers to the need for a better understanding of the socio-political drivers of this development. Taking illegal hunting of LC as our example, we will investigate how illegal activities that jeopardize national environmental goals are related to legitimacy challenges facing government institutions. We will address these issues by means of quantitative as well as qualitative methods. Based on previous studies of the LC conflicts, we will design a general population survey (in selected areas and at the national level) and a survey of hunters. In parallel, a qualitative study of enforcement agencies will be undertaken. The study as a whole will focus on the acceptance of illegal hunting in communities and population segments, and especially among hunters, in order to better understand the "social climate" in which illegal hunting takes place. This social climate will also affect enforcement, especially in small rural communities. We will attempt to explain how views on illegal hunting are connected to other political issues, and are embedded in "general worldviews". We anticipate that this is essential in order to understand the drivers behind this type of defiant activity, and to develop methods to deal with it. Suggesting such methods, in a dialogue with enforcement agencies, hunters? organizations, and other stakeholders, is a goal for the project. Our aim is to contribute to a framework of understanding that elucidates more general mechanisms of non-compliance and resistance related to NRM, thus providing guidance for mitigation strategies in other types of conflict as well.

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling