SUSTAINABLE COASTS? Public and scientific perceptions of drivers aeffecting coastal zone management and ecosystem services

Kystområdene i nord preges av store miljømessige og samfunnsmessige endringsprosesser. Det økende fokuset på nordområdene både som arena for ressurshøsting, næringsutvikling og verdiskaping og geopolitisk i et større spill om fremtidens Arktis, aktualiserer en lang rekke tverrfaglige problemstillinger. Dette omfatter, men er ikke begrenset til; klimaendringer og effekter på økosystemer og samfunn, tilpasning til endrede livsbetingelser, regionalisering og befolkningsnedgang i distrikter, konkurranse og til dels konflikt mellom ulike deler av primærnæringen, økende betydning av fiskerier og turisme, press på naturressurser og sårbare miljøer, og ikke minst økende utfordringer knyttet til sikkerhet og beredskap. I Coastchange prosjektet har vi studert hvordan ulike aktørgrupper; lokalbefolkning, fageksperter, næringsaktører og media erfarer og oppfatter endringer i nordlige kystområder. Hvilke miljømessige og samfunnsmessige endringer er aktørene opptatt av, hvor viktige er de i forhold til fremtidens miljøtilstander og levekår, hvilke drivkrefter ligger bak, og hva slags forvaltningsmessige prioriteringer bør settes inn? Studieområdene har vært Helgelandskysten, Lofoten og Svalbard. Dette er et tverrfaglig og samfunnsfaglig prosjekt hvor vi har brukt et sosio-økologisk rammeverk som teoretisk tilnærming, mao. en vinkling hvor vi betrakter miljømessige, økonomiske, sosiale og politiske prosesser som integrerte deler i et større puslespill. Prosjektet har vært ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Nord Universitet og Nordlandsforskning. Hovedspørsmålet vi stilte var: I hvilken grad er det samsvar i oppfatninger om drivkrefter bak endringer i økosystemene i kystområder slik de uttrykkes av deler av næringslivet, offentlig forvaltning og forskningsmiljøer, og hva er implikasjonene av denne kompleksiteten i oppfatninger for lokalsamfunn og ressursforvaltning? Et gjennomgangstema som ble omtalt og berørt av de aktørgruppene som ble omfattet av dette prosjektet er opptattheten av fremtidige levekår, usikkerheten rundt betydningen av klimaendringer, hvilken vei regional politikk vil ta, hvilke effekter vil nye næringer ha for distriktene og hva skal være premissene for framtidas nærings- og miljøpolitikk. Studiene i dette prosjektet viser blant annet at verdiene lokalt ved å bo og virke ved kysten kan divergere betydelig fra det som driver offentlig politikk. Planapparatet og regionale planprosesser fanger dette opp i for liten grad. For eksempel har kulturelle økosystemtjenester avgjørende betydning for livskvalitet, gode levekår og faktisk økonomisk verdiskapning, noe som i svært liten grad gjenspeiles i ny næringspolitikk. Det er også betydelige diskrepanser og forskjeller i hvordan media, lokalbefolkning og fageksperter forstår, tolker og fremstiller utfordringene i kyst-Norge, noe som peker på behovet for bredere deltagelse i kunnskapsoppbygging og strategiutvikling i framtidig kystsoneplanlegging. Prosjektet viser også at det er store geografiske forskjeller i utfordringer. Spesielt gjelder dette effekten av klimaendringer som langs Nordlandskysten gir foreløpig håndterbare sesongvariasjoner til Svalbard hvor etablerte næringspraksiser, sikkerhet og beredskap settes på harde prøver og medfører store økonomiske kostander allerede i dag.

Prosjektet har bidratt med betydelig kunnskap om hva ulike aktørgrupper oppfatter som sentrale endringsprosesser hva gjelder både miljø og samfunn og hva som forårsaker disse endringene. Prosjektet har også identifisert konfliktområder og hvor ulikt en del næringsinteresser vurderer risiko og miljøkonsekvenser. Resultatene viser blant annet at kystverdier og synet på bærekraft på lokalplanet er noe annet enn det som frontes i stortingsmeldinger, kystsoneplaner og regionale næringssatsinger. Vi mener kunnskapen fra prosjektet kan ha stor nytte på kommunalt-, så vel som fylkeskommunalt og fylkesnivå i planlegging og næringsutvikling. En del av funnene har også verdi i forhold til å prioritere framtidige forskningsbehov og kan brukes som innspill til framtidige FoU strategier av typen HAV21 som Forskningsrådet utviklet for noen år siden, når dette arbeidet skal revideres.

This project takes a social science approach in a multidisciplinary perspective and asks: how do we identify, interpret and apply different perceptions of ecosystem change, underlying causes, and effects on ecosystem services in coastal areas in order to improve management models and land use planning. The novelty of the project lies in expanding traditional notions of ?ecosystems? by building empirical knowledge about how different stakeholders evaluate and perceive forces of change. The project will identify how a range of public segments and stakeholders involved in and/or affected by environmental change and land use planning, perceive a) major direct and indirect drivers of change, and b) effects on salient ecosystem services. The project will use the Lofoten islands and the Svalbard archipelago as study sites, since these locations constitute particularly dynamic coastal socio-ecological systems facing great policy and management challenges.