Copepoder i akvakultur

De fleste marine fiskeartene produserer små fiskelarver som har behov for levendefôr de første ukene etter at plommesekken er brukt opp. En vellykket startfôring er helt avgjørende for å oppnå god vekst og overlevelse i oppdrett. Copepoder er det naturlige byttedyret for de fleste marine fiskelarver, og det er velkjent at bruk av copepoder som levendefôr til fiskelarver fremmer vekst og overlevelse samt reduserer misdannelser hos fiskeyngelen. Bedriften C-Feed AS driver landbasert produksjon av copepoder i Vanvikan i Trøndelag. Selskapets produksjonsteknologi er helt unik i verdenssammenheng, og bygger på over 15 år med utvikling av metoder og teknologi ved SINTEF Ocean AS i nært samarbeid med NTNU. Selskapets produkt skal øke produksjonseffektiviteten hos eksisterende oppdrettsarter, men kan også bidra til å realisere oppdrett av nye, krevende arter. Det finnes i dag ingen som kan levere et tilsvarende produkt, og innovasjonen er betydelig i internasjonal sammenheng. Produktet er beregnet både for et nasjonalt og internasjonalt marked, og interessen fra utlandet er stor. Hovedmålet i prosjektet var å utvikle ny teknologi og prosedyrer for optimalisert copepodeegg-produksjon, slik at denne blir kostnadseffektiv, stabil og forutsigbar, og å gjennomføre startfôringsforsøk på berggylte (Labrus bergylta) og dorade (Sparus aurata) i kommersielle oppdrettsanlegg. Industriell produksjon av copepoder er en ny industri globalt. Oppskalering av både copepode- og mikroalgeproduksjon fra lab til industriell skala medfører nye utfordringer, og derfor er også forskningsbehovet stort i en slik oppstartsfase. I løpet av prosjektperioden har det blitt jobbet med utvikling og optimalisering av produksjonsteknologi for monitorering av produksjonsparametere som individtetthet, produksjonsutbytte og fôrkonsentrasjoner, og automatisert regulering av ressursinnmating til produksjonskar (AP1). Videre har alternative utforminger på eggproduksjonskarene og uttesting av nye metoder for oppsamling av copepodeegg blitt evaluert. Prosjektet har bidratt til at ny teknologi har gjennomgått omfattende industriell testing og er i ferd med å bli, eller er allerede, implementert i produksjonen. I en industriell setting vil kunstige biologiske og abiotiske faktorer være svært forskjellig fra naturlige forhold. For å oppnå kontroll og forutsigbarhet i en slik produksjon må miljøforholdene tilpasses både produksjonslinjer og instrumentering (AP2). I løpet av prosjektperioden har det blitt forsket på hvordan lysforholdene påvirker eggproduksjonsrater og eggkvalitet. Copepoder fôres normalt med levende mikroalger, og artsspesifikke egenskaper og næringsverdi på mikroalgene har stor innvirkning på hvordan copepodene presterer med hensyn til eggproduksjonsrater, vekst og overlevelse. I prosjektet har det blitt gjennomført fôringsforsøk hvor ulike arter mikroalger, og kombinasjoner av disse, har blitt testet på copepodene og sammenliknet med bedriftens standard prosedyrer. Det har også blitt jobbet med ulike strategier for vannbehandling i prosjektet, både med hensyn til eggproduksjon og for oppdyrking av levende copepoder. Resultater fra dette forsøket ble presentert på AE2017 (Dubrovnik). Arbeidspakke 2 har gitt svar på tidligere uavklarte spørsmål som i løpet av prosjektperioden har ført til at selskapet har implementert flere endringer i sine produksjonsmetoder. Dette vil i økende grad fremover kunne bidra til en mer stabil og kostnadseffektiv produksjon som fører til økt produksjonsvolum. Det har i løpet av prosjektet blitt gjennomført tre kommersielle startfôringsforsøk (AP3); to hos selskapet Cromaris (Kroatia) på arten dorade og et hos Lerøy (Bømlo) på berggylte. I forsøket på dorade ble ulike fôringsstrategier testet som bestod av enten perioder med kun copepodefôring fra klekking, samfôring med rotatorier og Artemia eller alternerende fôringer med copepoder og rotatorier/Artemia. Forsøkene viste at fiskeyngelen som ble fôret med copepoder fikk bedre vekst og hadde lavere andel fisk med gjellelokkdeformiteter, som er et utbredt problem for denne arten. Resultatene fra disse to startfôringsforsøkene ble presentert på AQUA2018 i Montpellier. Forsøket på berggylte ble gjennomført på Lerøys nyetablerte yngelanlegg på Bømlo i 7-23 m3 kar. Resultater viste at berggyltlarver fôret med copepoder hadde god overlevelse og god kvalitet. Prosjektresultater har blitt formidlet gjennom ulike avisoppslag, bransjemagasinet Hatchery International og har blitt presentert på flere konferanser som Aquaculture Europe, WAS og seminarer som Rensefiskkonferansen og i fagseminar under AquaNor. Prosjektet har gitt svar som har hatt stort behov for avklaring og tilrettelagt for industriell anvendelse av ny produksjonsteknologi og -metoder utviklet i prosjektet.

Prosjektet har tilrettelagt for en mer kostnadseffektiv copepodeeggproduksjon som følge av implementering av ny fôringsstrategi og instrumentering. Videre har de nye prosedyrene bidratt til å øke arealutnyttelsen og arbeidsmengden for fôrproduksjon til copepodene ved å redusere antall arter mikroalger som blir dyrket. Prosjektet har fremskaffet nye kunder/samarbeidspartnere fra oppdrettsindustrien som kan bli fremtidige faste kunder. Videre har C-Feed gjennom prosjektet fått økt kompetanse i bruk av copepoder til kommersiell berggyltproduksjon, en art som for tiden er i søkelyset hos den norske oppdrettsnæringen. Selskapet har derfor posisjonert seg godt i forhold til å være en sentral fôrleverandør til berggyltoppdrettere fremover, og C-Feeds produkt kan komme til å spille en avgjørende rolle i å realisere tilstrekkelig produksjon av berggylt til laksenæringen slik at man kan gå helt bort fra villfangst av rensefisk.

C-Feed er i ferd med å bygge et pilotanlegg for industriell copepodeproduksjon i Vanvikan, Nord-Trøndelag. Selskapets produksjonsteknologi for landbasert industriell produksjon av copepodeegg er helt unik i verdenssammenheng. Produksjonen bygger på metoder og teknologi som er blitt utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) de siste 15 årene. Copepoder er det naturlige byttedyret for de fleste marine fiskelarver over hele verden. I den marine oppdrettsnæringen er det velkjent at copepoder fremmer vekst og overlevelse samt reduserer misdannelser hos fiskeyngelen. C-Feed sitt produkt vil forbedre effektiviteten i oppdrett av eksisterende oppdrettsarter (eks. berggylt, rognkjeks, torsk, kveite og piggvar), gjennom høyere overlevelse, økt vekstrate, høyere kvalitet og økt resistens mot stress og sykdommer. Copepoder vil også gjøre vanskelige arter som tunfisk mulige for intensiv oppdrett. Innovasjonen i dette prosjektet vil derfor medføre høy verdiskapning ute hos selskapets kunder. Med C-Feeds industrielle produksjon og kommersielle leveranse av copepoder vil kunden være sikret en stabil tilførsel av ønsket mengde levendefôr gjennom hele året. Leveransen skal ha homogen høy kvalitet og uten smittefare. Det finnes i dag ingen som kan levere et tilsvarende produkt, og innovasjonen er betydelig i internasjonal sammenheng. Hovedmålet for prosjektet er å utvikle ny teknologi og prosedyrer for optimalisert copepodeeggproduksjon, slik at denne blir kosnadseffektiv, stabil og forutsigbar. I prosjektet vil det også bli gjennomført startfôringsforsøk på berggylt og rogkjeks. Produktet er beregnet både for et nasjonalt og internasjonalt marked, og interessen fra utlandet er stor. I Norge er det særlig aktuelt med copepoder til yngelproduksjon av rensefisk, og vil bidra til økt overlevelse og større produksjon av rensefisk.