Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy instruction

Opplæringsloven sier at det skal være flere lærere på 1. til 4. klassetrinn i norsk/samisk og matematikk. Flere studier viser imidlertid at det å sette inn flere lærere i klassen alene, har liten effekt på hvor mye elevene faktisk lærer. Det som avgjør læringsutbyttet til den enkelte elev, ser ut til å være hvordan lærerne utnytter det handlingsrommet de får ved økt lærertetthet. I dag legges det føringer for høy lærertetthet, men ingen føringer for hvordan dette skal påvirke innholdet og organiseringen av undervisningen. Slik står skolen i fare for å gå glipp av de mulighetene økt lærertetthet kan gi, særlig i form av tilpasset opplæring. Two Teachers undersøker om systematisk arbeid med skolebasert kompetanseutvikling og implementering av forskningsbaserte undervisningstiltak fører til at lærerne blir bedre til å utnytte at de er flere lærere i klasserommet, og om elevene dermed lærer mer og trives bedre i klassen. Two Teachers er en gruppe-randomisert kontrollert studie av elever i 300 klasser på 150 skoler fra 9 fylker i Sør-Norge. På hver skole er det en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Deltagerskolene har fått midler til å ansette en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen fra august 2016, og denne ærerressursen har fulgt tiltaksklassen gjennom 1. og 2. trinn. Lærerressursen har vært lagt til norskfaget som har hovedansvaret for lese- og skriveopplæringen, som utgjør 8 x 45 minutter undervisning i uka, samt for- og etterarbeid knyttet til disse timene. Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse er randomisert til en av tre betingelser: * Skolene i gruppe 1 har hatt en ekstra lærer inn i lese- og skriveopplæringen. * Skolene i gruppe 2 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har i tillegg forpliktet seg til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1. til 2. trinn. * Skolene i gruppe 3 har hatt en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen og har forpliktet seg til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling knyttet til lese- og skriveopplæringen på 1. til 2. trinn. Skoler i gruppe 3 fikk i tillegg noen føringer for hvordan den ekstra lærerressursen skulle brukes i undervisningen. Ved skolestart 2016 var det 5750 elever med i prosjektet. 95% av foreldrene gav sitt samtykke til at barna deres kunne delta i prosjektet. Prosjektet følger elevene fra starten av 1. trinn, høsten 2016, til de går ut av videregående skole. Kvaliteten på implementeringen av intervensjonene har vært fulgt opp på ulike måter. Lærerne har svart ukentlig på om den ekstra læreren var til stede i alle de avtalte undervisningstimene (gjelder alle tiltaksklasser), omfanget av skolebasert kompetanseutvikling (gjelder alle klasser i gruppe 2 og 3), og hvorvidt undervisningen var gjennomført i tråd med føringene som er gitt (gjelder tiltaksklasser i gruppe 3). To ganger i året har vi også gjennomført stikkprøver der lærere i både kontroll- og tiltaksklasser har svart på hvor mange voksne (lærere og assistenter) som var involvert i undervisning av klassens elever i forrige norsktime. En gang i året har skoleledere rapportert om bruk av ressurser og om skolens arbeid med skolebasert kompetanseutvikling. Kommunikasjon og infrastruktur er avgjørende for å sikre kvalitet i implementering og gjennomføring av et så stort prosjekt. I prosjektets første halvår la vi derfor vekt på å utvikle god infrastruktur og gode kommunikasjonskanaler. Vi møtte lærere og skoleledere på brukerkonferanser og kurs, og vi brukte prosjektets nettside aktivt i kommunikasjonen med skolene. Vi utviklet også datasystemer, databaser og annen infrastruktur for å håndtere informasjonsmengden i prosjektet. Første datainnsamling i prosjektet ble gjennomført i løpet av 3 uker i august/september 2016. Datainnsamlingen ble gjennomført av 65 forskningsassistenter som hadde utdanning eller påbegynt utdanning som lærer eller innenfor psykologi. Forskningsassistentene fikk opplæring av ansatte i prosjektet, og måtte bestå sertifisering i bruk av testbatteriet. Forskningsassistentene gjennomførte kartleggingen individuelt med elevene, ved hjelp av en app på nettbrett. I tillegg har lærerne i prosjektet besvart flere spørreundersøkelser. Temaene har blant annet vært undervisningspraksis, læringsmiljø, og erfaringer med samundervisning. Som et resultat av ny lærernorm for grunnskolen fra høsten 2019, har intervensjonsdelen blitt justert ned fra opprinnelig 4 til 2 år, og intervensjonen ble avsluttet etter skoleåret 2017/18. Datainnsamlingen vil imidlertid fortsette som planlagt i prosjektperioden. Analysearbeidet vil starte for fullt skoleåret 2018/2019. Videre informasjon om Two Teachers finnes på: http://lesesenteret.uis.no/two_teachers/ Popular science presentation (English) Progress report 256197 - Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy instruction . Reporting deadline: 20201001 . Received: 20201001 . Page: 3 The Norwegian Education Act states that there should be a h

The project group has increased their competence in administrating large and complex research projects with many participants and large data collections. The project has resulted in a close cross-disciplinary collaboration between researchers at the Norwegian Reading centre and UIS Business School, and the establishment of Synapse Lab: a cross-disciplinary laboratory for research on learning and motivation. The project results are expected to impact educational policy recommendations and the way schools organize and facilitate teacher collaboration.

To increase teachers' opportunities to meet the learning needs of the individual student, The Educational Act lays down that municipalities should ensure a particular high teacher-student (T-S) ratio in Norwegian and Mathematics in years 1-4. Several international studies suggest that merely increasing the T-S ratio has limited, if any, effect on student learning. Hence, Norway may be missing a key opportunity to exploit the potential of increased T-S ratio as we currently don't support teachers in how to use the resources. In this project, we investigate if increased knowledge about literacy instruction and implementation of carefully developed instructional approaches can boost the effect of increased T-S ratio. We do this in a large randomized controlled trail (RCT) in 150 schools and 300 classes. Moreover, we supplement the RCT with studies of teaching practices. The project has three sub-projects. In sub-project 1: Literacy Instruction Effect Study, we investigate effects of a systematic approach to school-based development of literacy instruction and and implementation of carefully developed instructional approaches. In sub-project 2: T-S Ratio Effect Study we investigate effects of increased T-S ratio across school-based developmental and instructional approaches. In sub-project 3: Teaching practices we investigate resulting teaching practices and teachers' experiences of how increased TS-ratio has affected their teaching practices.