Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

In a World of Total War: Norway 1939-1945

Alternativ tittel: I en verden av total krig: Norge 1939-1945

Tildelt: kr 14,2 mill.

Det NRF-finansierte forskningsprosjektet «I en verden i total krig: Norge 1939–1945» har representert et ambisiøst forsøk på å nytolke Norge under andre verdenskrig og å bevege forskningen inn i uutforskede områder. Forskningen har vært preget av komparative og transnasjonale perspektiver og bruken av nye metodiske tilnærminger. En av ambisjonene har vært å frigjøre forskningen fra de nasjonale rammene som har begrenset den, og å studere ny tematikk basert på tidligere ubenyttet arkivmateriale, blant annet fra Russland og Tyskland. Prosjektet har vært lokalisert til UiT Norges arktiske universitet. NTNU, IFS og Narviksenteret har vært de sentrale samarbeidspartnerne. I tillegg har prosjektet samarbeidet aktivt med institusjoner og forskere i de nordiske landene, Russland, Storbritannia og Tyskland. Prosjektet ble avsluttet 31. juli 2022, men noen av resultatene vil bli publisert i tiden framover. Det nordlige Europa har vært utsiktspunkt for prosjektet, uten at det har avgrenset seg geografisk til denne regionen. Valget er begrunnet med at flere sentrale stormakter og småstater hadde sterke politiske, økonomiske og strategiske interesser knyttet til nord og at regionen økte i betydning utover krigen. Fra 1942 dominerte spørsmål knyttet til Nordkalotten den norske eksilregjeringens politiske agenda. En annen grunn er at den tyske okkupasjonen i nord førte til en overveldende asymmetri mellom tyskere og den lokale, multi-etniske befolkningen. Det generelle tyske behovet for forsyninger førte til en sterk vekst i den nordnorske økonomien. De enorme tyske rustningstiltakene i nord virket i samme retning. Krigshandlingene som fant sted under Narvik-felttoget 1940, på Litsa-fronten fra 1941 og under den sovjetiske Petsamo-Kirkenes-operasjonene fra høsten 1944 var de mest omfattende og intense i Norge og grenseområdene. Flere vitenskapelige og andre arbeider er publisert til, mens andre er i publiseringsfasen. Prosjektet vil utgi en omfattende antologi, samt en synteseframstilling av Norge under andre verdenskrig for et bredt publikum basert på prosjektets og annen nyere forskning. Blant de sentrale bidragene fra prosjektets forskere er de studiene som er gjort av forholdet mellom okkuperte og okkupant basert på tysk militært rettsmateriale og studiene av militære planer og operasjoner basert på russiske arkiver. Narvik-senteret er ansvarlig for formidlingen av prosjektets resultater gjennom utstillinger og annen publikumsrettet virksomhet. Senteret har utviklet og satte i drift nettsiden www.totalkrig.no høsten 2019. Den vil bli videreutviklet og vedlikeholdt ved senteret etter at prosjektperioden har utløpt. Prosjektet har sikret eksternfinansiering av tre delprosjekter. Det første var monografien «Heltekongen Haakon. Symbol i krig og fred» (Cappelen Damm, 2021). Det andre har vært samarbeidet med HL-senteret om den åpne foredragsserien på Litteraturhuset i Oslo «Andre verdenskrig – gjensyn og dypdykk» på Litteraturhuset i Oslo. Serien vil fortsette etter at prosjektperioden har utløpt. Det tredje er en utstilling som skal presentere sentrale resultater av forskningen. Utstillingen er et samarbeid med NFR-prosjektet, Narviksenteret og Norges hjemmefrontmuseum. Prosjektets første internasjonale konferanse ble avholdt i Trondheim 26.-28. juni 2018. Avslutningskonferansen ble avholdt i Narvik og Tromsø i juni 2022.

Prosjektets innvirkning på den krigshistoriske forskningen er sammensatt og betydelig. Gjennomgående for alle studier er den omfattende bruken av utenlandske arkiver og at de er orientert i internasjonal forskningslitteratur. Prosjektledelsen forventet også at den brede språkkompetansen til deltakerne kunne bidra til innovativ forskning. Arbeidspakke A har bidratt til å flytte forskningsfronten på særlig to felt. Bruken av russiske og tyske arkiver har for det første gjort det mulig å utforske det baltisk-nordiske rommets vilkår under Molotov-Ribbentrop-pakten 1939–1941, både den betydningen pakten hadde for disse landenes skjebne og for forsyningssituasjonen i Norge fra okkupasjonens tidlige fase. Prosjektet har for det andre bidratt vesentlig til utforskingen av sovjetisk krigspolitikk, strategi og operasjoner i nord før, under og etter Barbarossa og Petsamo-Kirkenes-operasjonen. Det er også levert arbeider som gir ny forståelse av den norske 1940-historien på det alliansepolitiske-politisk-strategisk nivået. Også disse arbeidene bygger nytt kildemateriale. Studiene levert under arbeidspakke B bidrar vesentlig til økt kunnskap om norsk økonomis rolle i det tysk Grosswirtschaftsraum og virkemåten til Reichskommissariat. NTNU har styrket sin posisjon på dette feltet ytterligere. I tillegg har bruken av tysk rettsmateriale åpnet opp for en nyskapende og produktiv måte å studere forholdet mellom okkupant og okkupert på. Arbeidspakke C har gjennom doktoravhandlingen om Norges Røde Kors under krigen, studien av okkupasjonsregimets syn på den samiske befolkningen i Finland og Norge og studiet av hvordan tysk militær tilstedeværelsen påvirket de sosiale forholdene i nord levert bidrag som vil innvirke på videre forskning. Arbeidspakke D har behandlet hvordan minnene om krigen har påvirket meninger, trosforestillinger og ritualer. Monografien om den politiske konstruksjonen av kong Haakon, doktoravhandlingen om minneforvaltningen i nord og den kritiske studien av hvordan Forsvaret aktivt skapte sin egen krigshistorie vil være referansepunkter i forskningen på feltet. Selv om mange av bidragene har blitt uunngåelige referanser i forskningen, er det vanskelig å slå fast om de vil få innvirkning på trosforestillingene i offentligheten. For å gjøre forskningen kjent har deltakerne gjennom prosjektperioden vært aktive i undervisning og formidling. De har også deltatt i de store offentlige debattene, eksempelvis debattene om Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene, om TV-serien «Atlantic Crossing», om frontkjemperne og omstridte sider ved nordnorsk krigshistorie. Prosjektdeltakerne og de internasjonale samarbeidspartnerne har utviklet et omfattende nettverk. Ledelsen har en realistisk forventing om det vil bli videreført, både personlig og institusjonelt, og ha en positiv betydning for videre forskning. Den kanskje vesentligste effekten av prosjektet er den brede kompetansen som er bygget opp, spesielt ved de seks doktorandene.

The project plan has been developed by a consortium made up by four institutions: the Department of History and Religious Studies (IHR) at UiT The Norwegian Arctic University (Tromsø), the Department for Historical Studies (IHS) at NTNU, Trondheim, the Norwegian Institute for Defence Studies (IFS), Oslo, and the Narvik Centre. The project will be located at UiT. The Principal Investigator (PI) at UiT will be Professor Tom Kristiansen, who is among the foremost experts on the history of Norway and the Second World War. An important long-term ambition is to establish a highly competent research centre at the UiT, in partnership with accomplished bodies such as NTNU, IFS and the Narvik Centre, in accordance with the Research Council?s policy on Research Institution-Based Strategic Projects. Based on a sound review of the status of knowledge, the research group has identified a number of topics that warrant further scrutiny. Research and other scholarly activities are organized under four thematic Work Packages (WPs). The division into WPs, individual projects and methodological approaches are guided by three main concerns: Firstly, the project has an ambition to free its research from constraining national perspectives, both by situating Norwegian experiences within a broader international context and by attempting to adopt comparative and transnational perspectives. Secondly, North Norway and the European far north constitute the geographical vantage point of the project. This is innovative and potentially rewarding for several reasons. At the level of "high politics", the region was of particular strategic significance to the great powers. Thirdly, the project will seek to integrate recent methodological approaches and concepts, including gender, everyday experiences and memory. The far north as vantage point offers a unique opportunity to adopt these approaches and concepts in uncharted waters.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder