Elektrisk Infrastruktur for Godstransport

ELinGO avholdt sin sluttkonferanse 12.juni 2018, hvor prosjektets hovedfunn ble presentert. Norge har satt seg ambisiøse klimamål; innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn og innen 2030 skal Norge være klimanøytralt og ha kuttet minst 40% av utslippene. Dette innebærer at Norge i årene framover må gjennomføre store kutt i klimagassutslippene innenlands. Med bakgrunn i at transportsektoren er en stor bidragsyter til dagens utslipp i tillegg til at det forventes en tilnærmet dobling i mengden godstransport på veg fram til 2050, vil det være behov for innfasing av utslippsfri teknologi innenfor denne sektoren. ELinGO har sett på løsninger knyttet til hvordan få vekk klimagassutslippene fra langdistanse godstransport på veg, med fokus på elektrisk veg og en veginfrastruktur hvor strøm tilføres kjøretøy i fart. Det er sett på tre ulike konsepter: - Kjøreledning over vegbanen - Skinne i vegbanen - Trådløs overføring Prosjektet er en konseptanalyse hvor det i hovedsak er gjort analyser av teknologi, klimaeffekter, kostnader og samfunnsmessige rammebetingelser for realisering av elektriske vegkonsepter i Norge. I utgangspunktet er E39 benyttet som case, men som konsept har prosjektet relevans for veger over hele landet. ELinGOs hovedfunn kan kort oppsummeres i følgende: - Til tross for stadig utvikling av nye batteri- og hydrogenløsninger for tungtransporten har elektrisk veg klare fordeler, hydrogen krever tre ganger så mye energi og rene batteriløsninger vil være store, tunge og kostbare. - Elektrisk veg kan være en effektiv måte å redusere utslippene fra godstransport på veg; kjøreledning er en relativt moden teknologi som kan implementeres relativt raskt og gi store utslippsreduksjoner. - Elektrisk veg reduserer behovet for store batterier, stasjonær ladeinfrastruktur og fjerner køproblematikk ved lading. - Elektrisk veg er godt tilpasset en automatisert framtid. - Elektrisk veg kan være en billig måte å redusere utslippene fra godstransport på veg; livsløpsanalysen tyder på at man vil få et gunstig klimagassregnskap ved å bygge elektrisk veg i Norge. - Nytte-kostanalysene tyder på at det samfunnsøkonomiske regnskapet kan på opp med de trafikktallene vi forventer for tiårene framover. - Tiltakskostnadene tilsier at elektrisk veg kan være et svært gunstig alternativ sammenlignet med andre alternativer for å kutte klimagassutslipp fra den tunge godstransporten. - På flere vegstrekninger i Norge faller tiltakskostnadene inn under det Miljødirektoratet plasserer i tiltaksklasse 1, med tiltakskostnader "under 500 kr/tonn" som er den laveste kostnadskategorien: o Den sørligste delen av E39 fra Stavanger til Kristiansand har godt trafikkgrunnlag og er allerede i dag innen rammen av tiltaksklasse 1. o Oslo-Trondheim har også et godt trafikkgrunnlag og ligger allerede i dag innen tiltaksklasse 1. - Det er igangsatt demonstrasjonsprosjekter både i Sverige og Tyskland som nå samarbeider om å løfte elektrisk veg opp på Europeisk nivå. Det bør vurderes å etablere ett eller flere demonstrasjonsprosjekter for elektrisk veg også i Norge. Industripartnere i prosjektet er Statens Vegvesen, Miles Ahead AS, NHO Logistikk og Transport, Siemens AS, Lyse AS, Volvo Technology Corporation og Infratek Norge AS. Forskningspartnere er SINTEF Byggforsk, SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Energi, Universitetet i Stavanger og IRIS. Alle prosjektets rapporter finnes på www.elingo.no.

Tungbiltrafikken er en stor klimautfordring. Det arbeides med å utvikle tekniske løsninger for eldrift, men fortsatt er teknologien umoden. Norge er internasjonalt ledende innen bruk av elbil for persontransport. Sammen med norsk industri og forskningsmiljøer ønsker Statens vegvesen å få gjennomført en bredt anlagt teknisk konseptanalyse for å finne en egnet teknologi for elektrisk drift av tungbiler. Vi vil samarbeide med to demonstrator-prosjekter i Sverige som ser på elforsyning med henholdsvis overhengende luftledninger og skinne i vegen. I Norge ønsker vi i tillegg å få vurdert en alternativ teknologi med bruk av batterier og induktiv ladning. Dette brukes i dag på forsøk i busstrafikken, men foreløpig er den ikke i bruk her til lands for biler og spesielt ikke for tungbil. Vi har vurdert denne teknologien som spesielt interessant fordi den også er nyttig for personbiler med eldrift. Resultatet av ELinGO blir en vegkart for elektrifisering av tungbiltrafikken. Alle tre tekniske løsninger inngår analysene i prosjektet. Som case for ELinGO vil vi anvende planene for Ferjefri E39 langs Vestlandet. Den grunnleggende forskningsutfordringen i prosjektet er å analysere alle sider ved de aktuelle tekniske løsningene for kontinuerlig energioverføring mellom veginfrastruktur og kjøretøy som er robust og bærekraftig for anvendelser under norske forhold. Det må også utvikles systemløsninger og forretningsmodeller som kan bidra til at elektrisk framdrift av tungtrafikken blir en foretrukket løsning slik at klimagassutslipp og lokale forurensninger fra vegtrafikken reduseres. I tillegg til forskning på tekniske løsninger for energioverføring, vil også utfordringer i implementering og utbygging av løsningene i ny og i eksisterende veginfrastruktur belyses i prosjektet.