BAKGRUNN
I en tid med demografisk endring, økonomiske restriksjoner og økt fokus på samhandling er det essensielt å få kunnskap om hvordan vi kan sikre gode pasientforløp for eldre. Dette prosjektet, som ble gjennomført ved HØKH ?Avdeling for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus, ønsket å kaste lys over fire sentrale pasientforløp for eldre, for å legge til rette for tjenesteutvikling for gode, brukersentrerte og kostnadseffektive tjenester.
26 vitenskapelige artikler er skrevet og 45 presentasjoner holdt på vitenskapelige og faglige kongresser. I samarbeid med Kompetansebroen har vi utviklet materiale for populærvitenskapelig formidling til kommunale og sykehusbaserte tjenester, utdanningsinstitusjonene og sluttbrukere av tjenestene. Oppsummeringsartikler, podcaster, film og linker til de vitenskapelige artiklene finnes her: https://www.kompetansebroen.no/tema/pathways-pasientforlop?o=ahus
OPPSUMMERING AV ARBEIDSPAKKENE
Arbeidspakke 1: Hvordan fungerer kommunale akutte døgnenheter, og hvordan kan de forbedres?
Kommunale akutte døgnenheter (KAD) ble fra 1. januar 2016 et lovpålagt kommunalt helsetjenestetilbud for pasienter som har behov for øyeblikkelig medisinsk behandling for en avklart tilstand hvor sykehusinnleggelse ikke er nødvendig eller hensiktsmessig. Delstudie 1 undersøkte kvaliteten og samarbeidet i KAD gjennom 70 intervjuer med pasienter, pårørende og helsepersonell. Resultatene viser at det er svak/utydelig pasientdeltakelse, uenighet om hvilke pasienter som skal innlegges, og om det er sykehus eller sykehjem/hjemmesykepleie som skal avlastes. Små KADer erfares som mindre robuste enn de inter-kommunale, men kan også gi økt autonomi. Delstudie 2 analyserte pasientstrømmen gjennom 10 KADer for å undersøke om de fungerer etter hensikten. Resultatene viser hvordan implementeringen av KAD kunne vært forbedret om myndighetene på forhånd hadde analysert situasjonen ved hjelp enkel matematisk modellering. Statistiske regresjons- og simuleringsmodellering av prediktorer for innleggelse og utskriving i KAD viser potensielle gevinster ved å slå sammen KADer til større enheter.
Arbeidspakke 2: Kartlegging av medisinmisbruk og utvikling av «kortintervensjon»
Eldre pasienter får ofte sterke medisiner mot smerte, søvnløshet eller beroligende mot angst og uro. Langtidsbruk av slike medisiner er forbundet med risiko. Formålet med arbeidspakken var å kartlegge omfanget av feilbruk og negative bivirkninger av slike medisiner og utvikle og teste strategier for å redusere risiko. Studien validerte først et instrument for å fange opp feilbruk av medisiner i norsk kontekst. Av 400 pasienter screenet var 40% langtidsbrukere av sterke medisiner, og dette var assosiert med redusert helse, livskvalitet, og kognitiv funksjon. En kvalitativ delstudie undersøkte hvordan kommunikasjon om medisiner med eldre pasienter i risikogruppen kan forbedres. Vi har brukt resultatene i de to delprosjektene til å utvikle en intervensjon for å redusere risiko og denne testes nå i en «feasibility trial». På grunn av pandemien pågår denne fortsatt.
Arbeidspakke 3: Pårørendes perspektiver på integrasjon og interaksjon i demensomsorgen
Gjennom en kvalitativ intervjustudie av 23 pårørende så vi at pårørende forsøker å beskytte den som lever med demens mot ulike former for skade: fysisk, emosjonell, økonomisk og relasjonell. De pårørende samarbeider med helsepersonell på ulike tjenestenivå, men har av og til et annet syn på hva som er nødvendig omsorg, hva som skal prioriteres, og på kvaliteten i tjenestene. I slike situasjoner bruker pårørende ulike tilnærminger for å innvirke på tjenestene. En faktor som synes å spille inn når forskjellige tilnærminger vurderes er pårørendes personlige ressurser (kunnskap, kommunikasjonsegenskaper etc). Dette ble undersøkt videre i en spørreundersøkelse av 200 pårørende. Vi fant korrelasjoner mellom pårørendes nivå av ?helsekompetanse? (Health Literacy) og deres opplevelse av stress, livskvalitet, og tid brukt på pårørendeoppgaver.
Arbeidspakke 4: Omsorg i siste fase av livet i et flerkulturelt samfunn
Omsorg ved livets slutt omfatter mer enn det rent medisinske. Det handler om å bistå i å fullføre et liv, og om verdiene, livsorienteringen og prioriteringene til den som skal dø. Andelen minoritetspasienter i palliative helsetjenester i Norge øker. Det finnes lite kunnskap om slike tjenester og rammevilkårene for å yte tjenester til en mangfoldig populasjon. På basis av 84 kvalitative intervjuer med helsearbeidere og pårørende undersøkte dette prosjektet palliativ omsorg i et flerkulturelt samfunn, og hvordan disse best kan løses. Tre delprosjekter undersøker åndelig og eksistensiell omsorg i sykehus, erfaringer med tverrfaglige team i palliative enheter ved sykehus, og erfaringer til pårørende/etterlatte med minoritets- og majoritetsbakgrunn.
Våre mål var å 1) besvare 4 sentrale spørsmål (gjennom 5 PhD/Postdoc-prosjekter) om forløp for eldre pasienter 2) formidle våre resultater bredt 3) styrke helsetjenesteforskningsfeltet.
5 PhD/Postdoktor-prosjekt er ferdigstilt. Ytterligere 2 PhD-prosjekter er finansiert på bakgrunn av prosjektet. 16 vitenskapelige arbeider er publisert og 12 publiseres i 2021. 45 presentasjoner på vitenskapelige og faglige kongresser er gitt. Formidling til sluttbrukere, tjenestene og utdanningene inkluderer 5 populærvitenskapelige oppsummeringsartikler, 3 podcast-episoder og en instruksjonsfilm. Dette legges fritt tilgjengelig på www.kompetansebroen.no mai 2021. Den multidisplinære prosjektgruppen har vært sentral i videreutviklingen av HØKH -Avdeling for helsetjenesteforskning, Ahus som et ledende nasjonal helsetjenesteforskningsmiljø. De 5 prosjektmedarbeiderne har alle fått nye roller innen forskning, utvikling og undervisning på feltet, og bringer med seg kompetanse og erfaring fra prosjektet.
In an era of rapid demographic change, economic restraint, and an increasing role of Norwegian municipalities in the provision of health services, understanding how we can achieve healthy ageing by designing high quality, cost-effective care systems is essential. Public policy emphasises integration and continuity of care as key components in achieving this.
This proposal includes mixed-method research in four Work Packages that address central current questions of how to develop good pathways for older people. WP1: how Municipal Acute Units function in practice and how their performance may be maximised. WP2: whether early intervention by GPs can reduce medication misuse and medication related harm. WP3: what role family caregiving may play in the delivery and integration of care to dementia patients. WP4: how services can enhance quality of life and provide good palliative services for older people in a multicultural society.
The WPs are designed so that they illuminate the breadth of the challenges that lie ahead in providing integrated care through vertical and horizontal collaborations. Moreover, they facilitate the analysis of themed cross-cutting areas. These are: quality of life, equity, costs, and the perspectives of users and of health professionals on the integration of care for older people.
Our plan for dissemination and knowledge mobilisation includes structured methods for translating finding into the design of improved pathways for older people and into the training of the next generation health professionals.