Implementation and Action for Knowledge Translation (IMPAKT) in practice and education

Gapet mellom det vi vet fra pålitelig forskning og det vi faktisk gjør i helsetjenestene refereres ofte til som «kunnskap-praksis gapet». Dette innebærer at brukere av helsetjenestene møter en praksis som ikke er kunnskapsbasert, det vil si i tråd oppsummert og pålitelig forskningsbasert kunnskap. Mange initiativ for å redusere «forskning-praksis gapet» har slått feil, kanskje fordi det har manglet aktiv involvering av brukere i prosessen. Dette prosjektet er basert på rammeverket «i-KT», som identifiserer og involverer brukere gjennom hele forskningsprosessen. Konkret innebærer dette å samarbeide om å stille relevante forskningsspørsmål; i valg av metoder og datakilder; i tolkning av resultater; i utforming og formidling av budskap fra forskningen. Målet med IMPAKT var å fasilitere implementering av ny og pålitelig kunnskap blant dagens og morgendagens helsepersonell. Prosjektet adresserer «kunnskap-praksis gapet» gjennom perspektivene til to ulike sektorer, nemlig helsetjenesten og høyere utdanning. «Kunnskap-til-praksis gapet» er en reell utfordring i begge disse sektorene og på tvers av dem. Både dagens og morgendagens helsepersonell har behov for kompetanse i å håndtere og nyttiggjøre seg kunnskap i møtene med pasienter. Sykehjem er en del av helsetjenesten som er under press for å drive med kontinuerlig kvalitetsforbedring, i tråd med den mest pålitelige forskningsbaserte kunnskapen. Samtidig blir det forventet at sykehjem påtar seg oppgaver som tidligere ble forbundet med spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell og ledere i sykehjem kan derfor ha behov for opplæring i håndtering av ny kunnskap og støtte i organisasjonen for å implementere den. Fra en systematisk gjennomgang av all forskning om implementering av pålitelig kunnskap i sykehjem fant vi at det er gjort lite forskning på området. Vi utviklet en intervensjon sammen med de som jobber i sykehjem. Gjennom både kvalitative og kvantitative undersøkelser av sykehjem som helsetjenestekontekst kartla vi kontekstuelle faktorer, roller og behov for å sikre kunnskapsbaserte tjenester. Intervensjonen bestod i en utdanningskomponent, hvor særlig utvalgte deltakere fra sykehjem fikk opplæring i kunnskapsbasert praksis og det å lede implementering gjennom kunnskap-til-handling modellen. Den andre delen av intervensjonen foregikk på det enkelte sykehjem, hvor fagsykepleiere ledet implementering av NEWS2, under fasilitering av forskere. Forut for intervensjonen var NEWS2 lite brukt, til tross for at det var anbefalt både lokalt i organisasjonen og nasjonalt. Etter intervensjonen var det en sterk økning i bruk av NEWS2. Vi konkluderte med at IMPAKT intervensjonen var en effektiv strategi for å implementere ny kunnskap i sykehjem. Universitet og høgskoler har et samfunnsoppdrag som blant annet sier at kandidater skal lære seg prinsipper for livslang læring, slik at de etter endt utdanning har endringsvillige og er i stand til å holde seg oppdatert. Kunnskapsbasert praksis inngår i de fleste helsefaglige utdanninger i Norge, men det har vært lite kunnskap om studenters nivå av kompetanse i kunnskapsbasert praksis i de helsefaglige profesjonsutdanningene. Gjennom IMPAKT har vi oversatt og validert et spørreskjema og foretatt en spørreundersøkelse blant 3. års studenter på bachelorstudier i helsefag. Studentene fant kunnskapsbasert praksis relevant, men rapporterte samtidig lav forståelse av begreper, lav selvtillit på ferdigheter og lite bruk av kunnskapsbasert praksis i kliniske situasjoner. Dette er viktig kunnskap i implementering av nye retningslinjer for bachelorstudier i helsefag.

Vi har gjennomført en stor og kompleks implementeringsintervensjon, med et robust studiedesign, hvor effekten var svært stor (per sluttrapport i NFR er RCT’en ennå ikke publisert). I internasjonal implementeringslitteratur er ofte effekten av implementeringsstrategier små til moderate. At vi lykkes i IMPAKT skyldes trolig en lang utviklingsperiode hvor forskere og praksisfelt jobbet sammen og systematisk for å skreddersy intervensjonen til akkurat den aktuelle konteksten, nemlig sykehjem. Potensielt kan samme effekt oppnås andre steder, med tilsvarende innsats. IMPAKT prosjektet har involvert totalt sett svært mange deltakere som representerer høyere utdanning, forskning og klinisk praksis. Dette har vært et eksempel på "kunnskapstriangelet" i praksis, og kanskje bør det legges til rette for mer formelle partnerskap mellom akademia og praksisfelt. Tilbydere av utdanning i kunnskapsbasert praksis bør vurdere om implementering har god nok plass i undervisning og veiledning i kunnskapsbasert praksis. Dette var en av justeringene vi gjorde i intervensjonen i IMPAKT og dette var trolig en viktig sukksessfaktor. Tidlig i kunnskapsbasert praksis sin æra, var det en artikkel som delte inn brukere av forskning i «doers, users and replicators of EBP». Denne bør det børstes støv av og undervisningen bør skreddersys deretter. Hva slags kompetanse i KBP ulikt helsepersonale behøver, avhenger av rollen deres i praksis. Implementeringsforskning er et ungt forskningsfelt og med IMPAKT har vi i vesentlig grad tilført kompetanse på dette i Norge. Vi har bidratt til å øke kompetansen i implementeringsforskning, gjennom en rekke metodiske tilnærminger. Basert på erfaringen med IMPAKT har vi tatt med oss mange av erfaringene inn i utdanning. Vi har re-designet emnene i implementering på mastergradsprogrammet i kunnskapsbasert praksis. Implementeringsprosjektet i IMPAKT kunne vært gjennomført i hvilken som helst helsetjenestesetting. Vi valgte sykehjem, fordi dette var en etat som var villig til å jobbe tett og forpliktende sammen med forskere om en felles problemstilling. Sammen avdekket vi roller, behov og kontekstuelle faktorer som vi adresserte i en intervensjon bestående av kompetanseheving og fasilitering. Resultatet av en robust randomisert kontrollert studie, viste at implementeringsstrategien var svært effektiv. Nå er håpet at andre vil teste ut implementeringsstrategien i andre deler av helsetjenesten. Det er av betydning for kvaliteten i helsetjenesten at vi knekker koden for hvordan sikre at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Nå håper vi tilsvarende prosjekter kan gjennomføres andre steder.

A gap continues to exist between what is known and what is provided of professional health care services, commonly referred to as the knowledge-to-action gap. This project aims to address the knowledge-to-action gap from the perspectives of two different sectors - nursing homes and higher educational institutions. Addressing the gap has implications crossing both sectors. The nursing homes are under constant pressure to improve quality of care at the same time as it is expected to undertake additional tasks previously provided in specialist care. Staff in nursing homes have educational needs and are dependent upon an organisational context that acknowledges and supports these needs. Institutions of higher education have a societal mandate to educate candidates with life-long learning competencies to keep up with new knowledge. Little is known about levels of competencies among candidates. Regardless of what the students learn in school, what they experience in clinical practice weighs more. The knowledge-to-action gap exists across sectors and consequently both healthcare personnel and students in educational programs need to learn how to become effective knowledge consumers and to transfer this knowledge into practice. An important premise is to have a dual focus on the field of practice and education, which this project addresses. Involvement of end users as partners throughout the entire research process is clearly incorporated in this project as it is based on the concept of integrated knowledge translation. Participants as knowledge users will collaborate in refinement of research questions, selection of the methodology, data collection and tool development, selection of outcome measures, interpretation of findings, crafting of messages and dissemination of results. The project makes use of mixed methods to strengthen the quantitative and qualitative methodologies and increase the breadth and depth of our understanding.