Children At Risk Evaluation

Children At Risk Evaluation (CARE) er en studie av helse, utvikling og omsorgsbehov hos barn i risiko. Barn under barnevernets omsorg, eller med mødre i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har økt risiko for fysiske og psykiske helseproblemer, samt forsinket eller forstyrret utvikling. Forskningsansvarlig institusjon er Universitetet i Oslo, som gjennomfører studien i samarbeid med Norce og Oslo Met i perioden 2016 til 2023. Studien er i hovedsak finansiert av HelseVel programmet i Norges Forskningsråd, men med bidrag fra Stiftelsen DAM, NORCE, Helsedirektoratet, Bufetat region sør og Sykehuset i Vestfold HF. De to siste institusjonene har også bidratt med klinisk personale til studien. Prosjektet har tre deler. Delprosjekt 1; Modellevaluering Internasjonalt anbefales rutinemessig tverrfaglig traumeinformert kartlegging av barns behov når barnevernet overtar omsorgen og barn flyttes ut av hjemmet. Kartleggingen omfatter både deres behov for helsetjenester, tilpasset undervisning og omsorgsbehov, som grunnlag for å gi barna den hjelpen de trenger og for veiledning av deres nye omsorgspersoner. I dette delprosjektet har vi evaluert en modell for hvordan slik kartlegging kan gjennomføres i praksis, med to tverrfaglige team som har kartlagt 200 barn og unge etter flytting fra hjemmet. Erfaringer fra ungdommene, deres omsorgspersoner, barneverntjenester og teammedarbeidere er samlet inn og analysert. En underveisrapport ble presentert på et erfaringsseminar for brukerorganisasjoner, direktorater og departementer i januar 2020. På seminaret var det også paneldebatt med stortingspolitikere som støttet å lovfeste rett til slik kartlegging for alle barn som tas under barnevernets omsorg. Endelig rapport fra evalueringen ble lansert digitalt i november 2020 på grunn av korona-epidemien. Resultatene publiseres nå også som artikler i internasjonale fagtidsskrifter. Dessverre lyktes vi ikke med å rekruttere nok barn av mødre i LAR til å vurdere nytten av kartleggingen for denne gruppen spesielt. Regjeringen har siden 2021 bevilget midler over statsbudsjettet til etablering av kartleggingsteam i Bufetat, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Målet er nasjonal dekning for denne nye tjenesten. Ny barnevernlov innført i 2023 pålegger kommunal barneverntjeneste å henvise alle barn de flytter ut av hjemmet til tverrfaglig helsekartlegging etter modell evaluert i CARE studien. Delprosjekt 2; Ung i Fosterhjem I oppfølgingsstudien Ung i fosterhjem undersøkes psykisk helse, livskvalitet, samt tilgang til og erfaring med tjenester, fem år etter vår første undersøkelse av denne gruppen. Data fra ca. 400 ungdommer og deres fosterforeldre er samlet inn. Gjennom et internasjonalt samarbeid er et diagnostisk intervju, RADA, utviklet for å kartlegge tilknytnings- og relasjonsskader (RAD/DSED). En PhD kandidat finansiert av Stiftelsen DAM fullførte sin avhandling våren 2022. Avhandlingen undersøker tilgang til og erfaring med tjenester for ungdom og deres fosterforeldre, samt prediktorer for livskvalitet i denne gruppen. Et annet PhD prosjekt undersøker internaliseringsvansker blandt ungdom i fosterhjem. Dette delprosjeket ferdigstilles vår 23. Samlet viser resultatene høy forekomst av internaliseringsvansker, PTSD og søvnvansker. Vanskene er assosiert med eksponering for vold og omsorgssvikt. Videre finner vi at fosterforeldre stort sett er fornøyd med tjenestene de mottar. Det pekes likevel på viktige forbedringsområder; informasjonsflyt, samarbeid, jevnlig kontakt og ventetid. Ungdom i fosterhjem rapporterer også lavere livskvalitet enn andre. Våre funn indikerer at utsatte barn og unge har behov for en bred kartlegging av deres erfaringer, psykiske vansker og ressurser. De har ofte behov for intervensjoner rettet mot et bredt spekter av traume- og stressrelaterte vansker. Samordning og samarbeid mellom ulike tjenester er en forutsetning for virksom hjelp. Resultatene er publisert i 14 vitenskaplige fagfellevurderte artikler i internasjonale tidsskrift, og ved 25 vitenskaplige og faglige foredrag nasjonalt og internasjonalt. Delprosjekt 3; LAR studien Tredje delprosjekt er en oppfølgingsundersøkelse av mødre i LAR og deres barn født i årene 2005-2006, med fokus på helse og livskvalitet hos barna som var kommet i skolealder. Resultatene viser at 81% av mødrene hadde beholdt omsorgen. Barn som bodde i sin biologiske familie hadde bedre psykisk helse enn både de som var plassert i fosterhjem og ikke-eksponerte fosterbarn. Mødre med omsorgsansvar fungerte bedre enn mødre som har mistet omsorgen. Vi har også sett på sammenhengen mellom foreldrerelatert stress og atferdsproblemer hos barna over en periode på 8 år. Funnene viser mer foreldrestress og psykisk belastning blant mødre i LAR sammenlignet med mødre i kontrollgruppen. Atferdsproblemer hos barna i begge grupper økte frem til 4 års alder, og fortsatte å øke frem til skolealder for barna i LAR-gruppen.

Vår utprøving og evaluering av modell for kartlegging av helse og omsorgsbehov hos barn som flyttes ut av hjemmet (CARE modellen - delprosjekt 1) har hatt stor betydning for at tverrfaglig helsekartlegging nå bygges ut som en ny landsdekkende tjeneste, og for at barnverntjenesten i den nye Barnevernloven er pålagt å henvise til slik kartl. Bufdir og Helsedir har deltatt i prosjektets referansegruppe og sammen med departementene blitt orientert i separate møter. Barneombudet har også vært en viktig samarbeidspartner og bidragsyter til arbeidet med lovendringen og det nye tjenestetilbudet. Vi har også avgitt skriftlige og muntlige høringsuttalelser til Stortinget for behandling av lovforslaget. Prop. 222L, Endringer i barnevernloven mv (tverrfaglig helsekartlegging) fra 2020/2021, nevner CARE studien 15 ganger og beskriver den i en egen boks. Etablering av tverrfaglig helsekartlegging etter CARE modellen innebærer et nært samarbeide mellom helsevern og barnevern, både på myndighetsnivå og for de utøvende tjenestene. Evalueringen har vist at rapportene fra kartleggingen i stor grad avdekker behov hos barna som ikke var kjent for barneverntjenesten, de gjør det lettere å få henvist barn til nødvendige tjenester, og de gir et godt grunnlag for veiledning av barnets nye omsorgspersoner. Dette er viktig for barnas trygghet, helse og utvikling. Arbeidspakke 2 Ung i Fosterhjem har generert internasjonalt forskningssamarbeid gjennom sampublikasjoner med forskere fra ulike europeiske, kanadiske og nord-amerikanske universiteter. Samarbeidet har resultert i et nytt klinisk intervju for kartlegging av relasjonsforstyrrelser; RADA. Verktøyet er fritt tilgjengelig for bruk i klinikk og forskning, og finnes på engelsk, fransk, norsk og portugisisk. En av stipendiatene har hatt utvekslingsopphold ved Universitetet i Leiden. Både stipediatene og delprosjektleder Stine Lehmann har vektlagt formidling av resultater i nasjonale og regionale fora, rettet mot sentrale målgrupper som beslutningstakere, praktikere i barnevern og psykisk helsevern, og foster foreldre. Delprosjektleder har holdt flere fagdager i psykisk helsevern og barnevern. Her har prosjektresultatene blitt formidlet med vekt på de praktiske og kliniske implikasjonene av våre funn. Fremover vil resultatene anvendes i undervisning av masterstudenter i barnevern og profesjonsstudenter i psykologi ved Universitet i Bergen. Arbeidspakke 3 er en 8års ppfølgingsundersøkelse av barn født av mødre i LAR. Resultatene viser at barn eksponert for LAR-medikamenter i fosterlivet og blir boende i biologisk familie har bedre psykisk helse enn de som flyttes ut av hjemmet. Vi fant også at atferdsproblemer hos barna var økende over tid sammenlignet med en gruppe ikke-ekponerte barn og at dette hang sammen med foreldrerelatert stress.Resultatene har vært formidlet internasjonalt og blant brukere i regi av brukerorganisjonen ProLarNett. Helsekartleggingen var ikke egnet for barna i arbeidspakke 3.

In recent studies we and others have documented high prevalence of mental disorders in foster children and in children of mothers in opiate maintenance treatment (OMT), with one in two children meeting criteria for mental disorders. Recent guidelines are now calling for a closer collaboration between Child Protection Services (CPS) and Mental Health Services (MHS) to implement routine assessment models so that mental health needs of high-risk children are not neglected. For children entering out-of-home care, we here propose a systematic evaluation of two models. In one model the assessment team is integrated in the CPS, in the other the team is integrated in the MHS. We will also assess the utility of performing screening versus immediate full assessment. Also included in the project are follow-up studies of mental health in these high-risk populations. WP 1: Evaluation of teams for mental health assessment based in CPS and MHS respectively WP 2: A follow-up study of foster children 5 years after their first mental health assessment WP 3: A national cohort study of children with mothers in OMT from birth until 7-10 years The project will provide unique information on the mental health needs of such high-risk children in Norway. It will also assess predictors for healthy development to guide supervision and services. The project will assess effects of hosting an assessment team at municipal level (within the CPS), compared to hosting it at county level (within the MHS), and also cost-effectiveness aspects. The value of child mental health assessments for the supervision of carers, access to services, placement stability and mental health development is addressed in a quasi-experimental design. Informants will include children, parents or carers, team staff, collaborating services, and administrators of the host services.