Geographic Distribution of Health Care - Regional differences in demand and supply, costs and quality (GeoHealth)

Det er betydelige regionale forskjeller i bruk av helsetjenester innenfor OECD-land, men vi vet lite om årsakene til og konsekvensene av dette. Det er viktig å forstå mekanismene bak de regionale forskjellene for å kunne utvikle politikktiltak som kan møte behovene til en aldrende, flerkulturell og relativt desentralisert norsk befolkning. Vi studerte regional variasjon i reiseavstander, bruk av helsetjenester og pasienters helseutfall. Siden reiseavstanden og følgene av dette kan påvirkes av politikktiltak, kanskje lettest ved geografisk plassering av helsetjenester, vil våre analyser være direkte relevant for politikkutformingen. Å sikre kvalifisert helsepersonell og kunnskap om faktorer som bestemmer hvor de jobber geografisk, er viktig i møtet med den forventede økningen i behovet for helsetjenester for den aldrende befolkningen i de fleste OECD-land. Siden også mulighetene for uformell omsorg er vesentlig for helse- og omsorgsbehov, undersøkte vi betydningen av avstand mellom eldre hjelpetrengende og deres voksne barn for bruk av omsorgstjenester i et regionalt perspektiv. Analysene våre kombinerer flere store, norske registerdatasett. Vi brukte den geografiske plasseringen av bostedet til alle norske innbyggere og helseinstitusjoner (sykehus, fastlege, etc.), og beregnet reiseavstanden mellom stedene. Vi kjenner også utdannelse og arbeidssted, og vi har flere indikatorer på bruk av helsetjenester og helseutfall (konsultasjoner, sykehusinnleggelser, uføretrygd, sysselsetting, dødelighet, etc.). Resultatene våre viser at det er stor forskjell i bruk av helsetjenester mellom offentlige sykehus. Faktorer knyttet til sykehus forklarer rundt halvparten av denne forskjellen, mens resten kan forklares av pasientenes bakgrunn. Det er også stor geografisk variasjon i bruk av private sykehus finansiert av det offentlige. Fritt behandlingsvalg (FBV) ble innført i november 2015 og åpnet for at private tilbydere kunne søke om å bli godkjente leverandører av utvalgte behandlinger, for derigjennom å behandle pasienter for statens regning. Analysene våre viser at FBV benyttes nesten utelukkende av pasienter bosatt ved de store byene sør i Norge. Det er rimelig å knytte dette til den sterke geografiske konsentrasjonen av hvor de private tilbyderne har valgt å etablere seg. Vi finner også at personer som bruker FBV oftere er unge og har høyere utdanning. Forklaringene på dette er imidlertid mer sammensatt. Resultatene våre viser videre stor geografisk variasjon i kapasitetsbelegget ved fødeavdelinger. Vi finner at kvinner som kommer inn på fødeklinikker på mer hektiske dager får færre og mindre invasive behandlinger, og barna deres får minst like bra APGAR-skåre. Vi gjør også studier på primærhelsetjenesten. Vi finner at median-reisetid fra hjemmet til fastlegen er rett i underkant av fem minutter, mens reisetid på den nittiende persentil var rett over 18 minutter. Også i de tynt befolket områdene av landet var reisetiden relativt lav, med fem minutter på medianen, og under 45 minutter på nittiende persentil. Likevel finner vi at folk flytter nærmere fastlegen når de begynner å bruke disse tjenestene, og da i særlig grad blant dem som bor langt unna. Videre finner vi at pasienter benytter seg av nettsiden legelisten.no når de skal velge fastlege. Pasienter velger leger som har høyere rating, og det er særlig kvinner og pasienter med høy sosioøkonomisk status som benytter seg av onlineinformasjonen. Vi finner også at antall besøk til fastlegen reduseres drastisk når barn fyller 16 og dermed må betale egenandel. Reduksjonen er størst for barn som bor nærme fastlegen sin. Det betyr at de med kort reiseavstand til tjenesteytere er mer sensitive til priser i helsetjenesten. Når det gjelder samspillet mellom uformell og formell omsorg, fant vi at eldre uten ressurssterke pårørende har et større behov for omsorgstjenester enn de med partnere og barn, men at avstanden til voksne barn ikke var vesentlig. I et regionalt perspektiv var det kun små forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale kommuner, og også små forskjeller mellom kommuner med forskjellige ressurssituasjoner, både økonomisk og demografisk.

I prosjektet har vi hentet lærdom og inspirasjon fra nasjonale og internasjonale forskere innen helseøkonomi, samt representanter fra brukersiden. Vi avholdt derfor jevnlig workshoper der vi inviterte ledende forskere innen fagfeltet; fra andre fagmiljøer i Norge, samt Norden forøvrig og USA, i tillegg til helsepersonell (særlig sykepleiere og leger) med særlig kunnskap om det norske helsesystemet og dets potensielle utfordringer. Både inviterte forskere samt prosjektets egne forskere presenterte ved disse anledningene eget arbeid, og det ble satt av tid til å diskutere institusjonelle og metodiske utfordringer, samt mulige samarbeidsprosjekter. I tillegg har flere av prosjektdeltakerne tilbrakt tid i utlandet, noe som har bidratt til å danne kontaktnett over landegrensene. Workshopene og utenlandsopphold har således betydd mye for prosjektdeltakernes faglige utvikling i løpet av prosjektperioden, men også vært viktig for å skape et kontaktnett som kan dras nytte av i videre karriere. Også samarbeidet med brukergruppen - helsepersonell på ulike nivåer og byråkrater - har vært nyttig for å gi institusjonell kunnskap om fagfeltet, og har vært en viktig plattform for videre samarbeid. Med hensyn til konsekvenser for helsetjenester på ulike nivåer ne på kort sikt, både nasjonalt og regionalt, er nytten av mer indirekte karakter. For kommunale omsorgstjenester er et viktig funn at omsorgstjenester synes å fordeles rimelig ‘rettferdig’ i Norge, også i et regionalt perspektiv. Flere av artiklene har mottatt stor interesse fra fagfolk fra ulike disipliner og miljøer underveis i prosjektet. Disse har blitt presentert blant annet for arbeidsgrupper på Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, og Institutt for sykepleie ved OsloMet. Arbeidet med bruk av digitale plattformer i primærhelsetjenesten har blitt brukt i avgjørelser i høyesterett. Prosjektet har også lagt grobunn for samarbeid og utvikling av offisiell statistikk i Statistisk Sentralbyrå. Vi har diskutert mulighet for publisering av ulike nye offisielle statistikker, som reiseavstand til fastlege og akuttjenester, og samarbeidet om bruk av GIS Geografiske data på både personer og ulike helsetjenester, samt mulighetene for å koble individer på tvers av generasjoner og i parforhold muliggjør unike framtidige prosjekter. Gitt den forventede demografiske utviklingen med sterk aldring og en mer heterogen befolkning vil både helsetjenester og muligheter for uformell omsorg bli en knapphetsgode framover, og da særlig på mindre sentrale steder. Sosial og regional ulikhet i helse kan således forventes å øke. Kunnskapen fra dette prosjektet utgjør et godt utgangspunkt for framtidige prosjekter med et enda sterkere fokus på muligheter for politikktiltak. Dette prosjektet har vist at å koble store mengder data er mulig (om enn tidkrevende), og således har prosjektet synliggjort viktigheten av fortsatt mulighet for store og sensitive registerkoblinger på helsefeltet.

Substantial regional differences exist in the utilization of health care within OECD countries, but knowledge remains scarce on the causes and consequences thereof. Understanding mechanisms behind the regional differences is crucial to enable the construction of efficient policies to meet the surging needs of an aging, multicultural and relatively decentralized Norwegian population. We will provide policy relevant knowledge on effects of travel distances on regional distribution of health care personnel, on regional utilization of health care (primary and specialist) and on possible regional variation in indicators of patient recovery. Since travel distance and consequences thereof can be affected by policy, perhaps most easily by the geographic location of health care services, our suggested analyses will be directly relevant for policy design. Indeed, securing qualified personnel, and knowledge on what makes them allocate rurally, may be one of the most important challenges in meeting the expected surge in health care needs of aging OECD-populations. We will combine several population-wide, individual-level data registers to undertake these novel analyses. Using the exact geographic location of the home of all Norwegian residents and health care providers (hospital, office of one's general practitioner, etc.), we calculate travel distance between the locations. We also know everyone's education and where they work, and we have several (admittedly imperfect) indicators of health care utilization and health outcomes, by health care provider (consultations, hospitalizations, disability benefits, employment, mortality, etc.). The extremely rich data allow us to use plausibly exogenous variation and quasi-experimental methods to reliably estimate causal effects. The research team has extensive experience in undertaking top-quality research on these data registers.