Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Alternativ tittel: Optimization of produce and technic for higher quality and reduced loss during long-term Storage of root vegetables

Tildelt: kr 1,5 mill.

I OPTIROT prosjektet samarbeider 26 produsenter, 2 kjøle-teknologi selskaper, 1 sensor utvikler, 1 biopesticid utvikler, 2 emballasje produsenter, 4 regioner under NLR, Gartnerhallen og fem forskningsinstitutter (Nofima, Sintef, NMBU, Århus universitet og NIBIO) i gjennomføring av undersøkelser for å redusere svinn under lagring av gulrot, kålrot og sellerirot. i) Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet. Det er testet ut 6 ulike metoder /tidspunkter for tildeling av Bor. Vi så liten effekt av de ulike metodene og tidspunkter for tildeling av bor til Knollselleri (felter LI & ST) så vel som kålrot (felter APP & INN). I begge kulturer hadde felt stor betydning. For knollselleri så vi høyst forekomst av brune flekker og lavest andel friske røtter i ST som hadde lavest Ca/B forhold i blader og lavest innhold av Zn i blader og røtter og lavest pH. I kålrot var det symptomer på bormangel i begge felter i 2017, sterkest i INN og for begge korrelert til behandling uten tilførsel av B. Andel friske røtter var lavest i INN. Visuell bedømming av hele røtter viste høyere andel friske ved behandling uten bor enn i øvrige behandlinger. Vi anbefaler flere undersøkelser for å konkludere ytterligere. ii) Innlagrings strategi og sårheling. Det ble gjennomført forsøk med ulike temperaturstrategier i innlagringsperioden i tre kulturer (gulrot, kålrot og knollselleri kombinert med ulike ventilasjonsstrategier i gulrot). En sårhelingsperiode ved høy temp i gulrot reduserte sykdom forekomst og lagrings svinn og økte innhold av sopphemmende stoffer i gulrot. I kålrot viste sårheling i 2017 ingen effekt mens sårheling v høy temp. i 2018 reduserte lagrings svinn. I knollselleri viste forsøket i første lagringssesong at sårheling med lav relativ luftfuktighet reduserte lagringstap på grunn av sykdom signifikant, men ga også et signifikant større vekttap. iii) Kartlegging og optimalisering av eksisterende lagerløsninger er utført på 28 produsentlager. Alle produsentene har fått personlig oppfølging og fremvisning av resultatene. Resultatene viser et fremtidig behov for oppgradering av kuldesystemer, samt økt fokus på vedlikehold av eksisterende systemer. Undersøkelser på uteluftens betydning viser at det er utfordringer med for tørre lagre i kystnære strøk, og at tiltak som oppfukting bør iverksettes. Lavere temperatur i lageret fører til mulighet for lengre lagringstid for produktene. Betydning av lagerforhold for produktkvalitetene er komplisert og mange faktorer spiller inn. Av 6 hovedtyper lager er det vist at det er flest utfordringer med Grae-lager plassert i regioner med høyere vintertemperaturer, samt Findus-lager for gulrot hvor temperatur i de øvre kasser, og internt i kasse, stiger uhensiktsmessig høyt. Valg av store kasser (spesielt for gulrot) bør revurderes. Sammenholder vi resultatene fra tekniske målinger på lager eg. temperaturkurve og lagringskvalitet i gulrot ser vi preliminært at det er en tendens til at lager svinn er lavest ved en saktere nedkjøling. Dette tilsvarer resultatene fra innlagringsstrategi og sårheling. iv) ) Gjennom kartlegging av 28 lager, er det kommet frem mer optimale løsninger for grønnsaklagring i fremtiden. Simuleringer av temperatur og luftstrømmer viser nødvendigheten av god stabling av produktkasser og muligheter for regulering av lufthastigheter og kuldekapasiteter. Tradisjonelle kuldemedier med høy GWP vil fortløpende fases ut, og næringen må forvente fremtidig investeringer i nye kuldesystemer. Dimensjonsgrunnlag for fremtidige kuldetekniske systemer er beskrevet, og data fra et nytt beregningssystem for kuldebehov for grønnsak lager viser reduserte nødvendige kapasiteter. Ett fremtidsrettet standardsystem tilpasset norske produksjonsmengder, med økt luftstabilitet, økt energieffektivisering og gjenbruk av overskuddsvarme er vist. v) Optimalisering av foringssekker til lagerkasser og forbrukeremballasje. Undersøkelsene av CO2-konsentrasjoner i foringssekker med ulik perforering viste at sekkene med lavest andel perforeringer utviklet litt høyere CO2 nivå gjennom lagrings-sesongen. Gulrøttene i disse sekkene hadde ikke signifikant høyere forekomst av sykdom, og dagens foringssekker med få hull vil potensielt gi lavest vekttap uten økt risiko for sykdom/råte. For å redusere potensielt matsvinn hos forbruker er det viktig å sikre en ubrutt kjølekjede fra pakking til konsum. Hvis pakningene oppbevares noen dager ved romtemperatur i butikk, vil en pakning med flere perforeringer enn dagens gi lavere risiko for skadelige høye CO2 nivåer med påfølgende risiko for utvikling av etanol lukt og smak og mer sykdom og svinn. I plastpakket kålrot er utvikling av mørke flekker i snittflaten en utfordring. Behandling med antimikrobielle kitosan-oligomer løsninger hadde ikke reduserende effekt på forekomst av mørke snittflater i denne undersøkelsen. Klor hadde en liten, men signifikant lavere forekomst av mørke snittflater enn de andre behandlingene.

Resultatene fra OPTIROT prosjektet vil bidra til en signifikant økning i lagringsevne og lagringskvalitet for rotgrønnsaker. Dette igjen øker det økonomiske utbyttet og reduserer miljøeffektene av de aktuelle produksjonene. Gjennomføringen av prosjektet og de oppnådde resultatene har økt bevisstheten og kompetansen på lagring og de ulike prosesser som påvirker lagringskvalitet, hos produsenter, pakkerier, rådgivere, industripartnere og forskere. Kompetansen vil bidra til redusert svinn i rotgrønnsaker på lager, etter pakking og ut til konsumenter. Resultatene vil bidra til redusert miljøpåvirkning gjennom bedre kvalitet av råvare, redusert svinn samt en energioptimalisering under lagring og bruk av mindre miljøskadelige kjølemidler. Det forventes at beslutningstakere og tilskuddsordninger tar inn over seg viktigheten av høy kompetanse på prosesser i forbindelse med lagring og anerkjenner sammenhengen med økt utbytte, bedret økonomi og redusert miljøpåvirkning i hele produksjonen.

Tap av produserte grønnsaker under lagring og distribusjon utgjør opp mot 30 % i Norge. Dette er blant de største tapene av produsert mat og tapte inntektskilder i både landbruk og matvarekjeden. I et bioøkonomisk perspektiv bør det være et mål å sikre norske forbrukere god tilgang på norske rotgrønnsaker av god kvalitet gjennom det meste av året. Norge har gode forutsetninger for produksjon av rotgrønnsaker og norskproduksjonen utgjør i dag ca. 850 millioner i omsetningsverdi. OPTIROT- prosjektet har som mål å styrke og optimalisere kunnskapen om lagring i koblingen mellom biologi og lagringsteknikk, for dermed å redusere det totale svinnet av rotgrønnsaker med 10 %, samt forlenge sesongen for tilgjengelige norske rotgrønnsaker fra 7 til 9 måneder. Prosjektet vil bygge på et bredt samarbeide mellom produsenter, rådgivere, forskere og teknologileverandører og fokusere på områder med stort behov for økt kunnskap. Gjennom kartlegginger og forsøk skal det arbeides mot mer optimal lagring av rotgrønnsaker gjennom bedre definert råvarekvalitet og mer stabil produktspesifikk lagerstyring og bruk av emballasje. Prosjektet skal ha en helhetlig tilnærming og kunnskapen om, og koblingen mellom biologiske og tekniske prosesser knyttet til innlagring, lagring og emballering vil komme hele verdikjeden til gode. Kompetansen som utvikles gjennom prosjektet skal formidles fortløpende med mål om å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet for involverte bedrifter. Leveransene vil bestå av anbefalinger knyttet til gjødseltildeling med bor og kalsium, om virkning av ulike innlagringsstrategier, om funksjoner og optimalisering av tekniske løsninger på lager og om betydningen av emballasjevalg. OPTIROT-prosjektet skal samlet bidra til at en større andel av råvarene når fram til forbruker, samtidig som miljøbelastningen reduseres gjennom lavere energiforbruk og mindre avfall.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder