Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitikkens legitimitet, iverksetting og virkninger (TREfF-2)

Alternativ tittel: Between Income Maintenance and Activation: the legitimacy, implementation and outcomes of social security policies TREfF-2

Tildelt: kr 15,0 mill.

Formålet med TREfF-2 har vært å analysere hva som skjer med den norske velferdspolitikken i en periode preget av finanskrise, migrasjonskrise, oljeprisfall og uro i verdensøkonomien. Vi har fulgt to brede linjer: for det første, hvilke politiske endringer skjer, og hvordan begrunner beslutningstakerne beslutningene sine? Hvordan påvirkes fordelingen i samfunnet, og oppslutningen om velferdsordningene, av de nye trendene? For det andre, hvordan implementeres den nye politikken? Hvordan påvirkes velferdsstatens frontlinje av vekten på aktivering og sanksjonering, og implementeres denne politikken på en rettferdig måte? Prosjektet har vært et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for profesjonsstudier (OsloMet), med bidrag fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er et instituttforankret strategisk prosjekt (ISP), med mål om å utvikle og konsolidere et solid miljø for trygdeforskningen i Norge. Målet for prosjektet har vært å utføre forsking av høy internasjonal kvalitet, med publisering i gode internasjonale tidsskrifter, og samtidig bidra til den norske debatten om trygdepolitikken. Prosjektet startet våren 2016 og ble avsluttet 30. juni 2019. Vi har organisert arbeidet i to moduler, som begge går på tvers av de to sentrale institusjonene ISF og SPS. Modul A har tittelen «Politikk og legitimitet», modul B; «Implementering og utfall». Innenfor begge modulene er det gjennomført flere datainnsamlinger av både kvalitative og kvantitative data. Et sentralt datasett er intervjuer med 1500 respondenter om holdninger til velferdspolitikk i Norge. Dette er tredje runde i en tre-stegs survey, og datainnsamlingen ble gjennomført i 2017. Våren 2017 gjennomførte vi en surveyundersøkelse blant lederne ved 108 NAV-kontorer, med spørsmål knyttet til praksis og utfordringer i gjennomføringen av den nye aktivitetsplikten for mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år. Denne surveyen suppleres med kvalitative intervjuer om samme tema med ledere og veiledere ved sju NAV-kontor. Høsten 2018 gjennomførte vi så en ny surveyundersøkelse blant medarbeiderne, som også inneholdt fire vignett-eksperimenter for å undersøke skjønnsvurderingene knyttet til brudd på aktivitetskravene. Vi har også gjort kvalitative intervjuer med åtte stortingspolitikere om hvordan de begrunnet sine partiers ståsteder i aktiveringspolitikken. og analysert partiprogrammer og mediedekning knyttet til migrasjonsspørsmål i Norge, Sverige og Danmark. I det prosjektet avsluttes har vi publisert 12 artikler i fagfellevurderte tidsskrifter, en lærebok og flere frittstående bokkapitler. Vi har også holdt en rekke populærvitenskapelige foredrag. 20 artikler er under arbeid, i tillegg har prosjektet finansiert 50% av en PhD ved Økonomisk Institutt i Oslo. I den delen av prosjektet som ser på begrunnelser, finner vi at norske politikere som forsvarer innføring av tvungen aktivering i sosialhjelpen lener seg sterkt på «omsorgsargumentet» - forestillingen om at det er til sosialhjelpsmottakernes beste å bli fulgt opp og aktivert. Argumenter om at aktivering er disiplinerende og/eller fører til innsparing på offentlige budsjetter, tones ned. Vi finner at frontlinjearbeiderne på NAV-kontorene prinsipielt slutter opp om bruken av aktivitetskrav, men er mer tvetydige til at de som bryter aktivitetskravene skal sanksjoneres. Ved brudd på aktivitetskrav er frontlinjearbeiderne mer opptatte av å utrede hvorfor brudd skjer, enn av å iverksette sanksjoner. Et sentralt spørsmål i prosjektet har vært om sanksjonering skjer på diskriminerende måter. Vi finner at frontlinjearbeiderne i utgangspunktet ikke er mer tilbøyelige til å sanksjonere brukere med afrikanske navn. Når vi så introduserer at mottakeren tidligere har blitt sanksjonert for brudd på aktivitetskravet øker sannsynligheten signifikant for å sanksjonere personen med nordafrikansk navn, men ikke for brukeren med norsk navn. Hvordan tillit til samfunnsinstitusjonene bygges opp og rives ned er blant de viktigste spørsmålene i moderne samfunnsvitenskap, og også sentralt i TREfF-2. Vi finner at personer som selv har positive erfaringer i velferdssystemet oftere enn andre uttrykker tillit til politiske partier og nasjonalforsamlingen. Gjennom surveyeksperimenter finner vi at personer som «minnes om» at landet deres opplever innvandring oftere enn andre uttrykker bekymring for velferdsstatens framtid. Går vi mer i dybden på dette, finner vi tegn på at bekymring knyttet til EU-innvandring har røtter i materielle forhold, mens flyktninginnvandring i sterkere grad er drevet av kulturelle beveggrunner. Ulikhet er også en sentral bekymring, og funn fra TREfF-2 viser at inntektsulikheten har økt i Norden, men med klare variasjoner mellom landene. I Sverige og Finland er det særlig nedbygging av velferdsordningene som bidrar til å øke ulikheten, mens økt ulikhet i inntekter før skatt og overføringer bidrar mest i Danmark og Norge.

Målet med prosjektet har vært å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet, og samtidig bidra til den norske debatten. Måloppnåelsen har vært god på begge områder. Vi har publisert en rekke artikler, noen av dem i svært anerkjente tidsskrifter. Ved prosjektavslutning er om lag 20 nye artikler underveis, av disse er om lag 10 svært nær ferdigstillelse. Vi har gitt ut ei lærebok om trygd og aktivering, og bidratt til andre norske bøker rettet mot et bredere publikum. Deltakere i prosjektet har også holdt en rekke foredrag. Vi vil særlig framheve en serie workshops og foredrag for ansatte i NAV om vurderinger knyttet til sanksjonering, der deltakerne har gitt svært gode tilbakemeldinger. Organisatorisk har prosjektet bidratt til at SPS har konsolidert seg som et ledende forskningsmiljø på NAV-forskning. ISF har avgitt flere forskere til UiO og OsloMet, noe som har styrket undervisningskompetansen på velferdspolitikk.Prosjektet har også delfinaniert en PhD.

Dette institusjonsforankrede prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA - to miljøer med kompletterende kompetanse som også tidligere har samarbeidet om velferdspolitiske problemstillinger. I tillegg konsolideres et samarbeid med UiO / ESOP. Prosjektet bygger på og videreutvikler forskning utført under TREfF-prosjektet (ISP 2010-2015). TREfF-2 er organisert i to hovedmoduler: en modul handler om politikk og legitimitet. Her vil vi studere politisk endring og begrunnelser for endring, oppslutning, og forholdet mellom opinion og politikk. Modul B tar for seg politikkens implementering og utfall. Her skal vi studere politikkens konsekvenser for arbeidet i frontlinja og brukernes overgang til arbeid. I tråd med hva utlysningen ber om har begge innganger en komparativ dimensjon, både for å fange opp kontekstuelle effekter av å tilhøre et globalisert samfunn og for å sette våre egne tiltak i perspektiv. Vi vil utnytte en rekke informasjonskilder: registerdata, surveydata med og uten eksperimentdesign, komparative datasett, dokumentstudier, intervjuer og observasjonsdata. Prosjektet tar utgangspunkt i sentrale endringer i det norske samfunnet de senere årene: fallende oljepris og økende arbeidsledighet, åpningen mot det europeiske arbeidsmarkedet og sterkt økende humanitær innvandring. Samtidig skjer en omlegging av trygdepolitikken mot aktivering, der trygder og tjenester i økende grad kobles sammen. Et sentralt mål for prosjektet er å spre kunnskap om trygdespørsmål i samfunnet. I løpet av prosjektet vil vi revidere en lærebok om de norske trygdene, og jobbe opp mot det nyetablerte Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA for å styrke samarbeidet mellom forskning og utdanning. Vi vil også utrede mulighetene for å etablere en forskerskole om trygd og aktivering, og samarbeide med Gruppe for trygdeøkonomi ved UiB om minst en felles forskerkonferanse og en felles sluttkonferanse.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon