An interdisciplinary investigation into scenarios of national and intl conflicts in the Svalbard zone under a changing climate in the Arctic

Klimaendringene i Arktis skjer raskt. Fra et fiskeriperspektiv har det varmere vannet i Nord-Atlanteren ført til at makrellbestanden har utvidet sitt område ? noe som har ført til geopolitiske spenninger og utfordringer med fiskekvotefordeling mellom land, noe som igjen har økonomisk påvirkning for de som rammes. Dette gjelder også snøkrabben ? som allerede har ført til sterk ordbytting mellom Norge og EU over kvotefordeling, Svalbarbardtraktaten og kontinentalsokkelprinsippet. Fra et samfunnsperspektiv ser vi at i Longyearbyen, Svalbard, verdens nordligste by, er både innbyggerne og lokalstyret påvirket av endret værmønster med påfølgende dødelige skred og store materielle ødeleggelser. Dette er bare starten ? og disse endringene har allerede skapt dominio-lignende kjedereaksjoner som kun vil intensiveres i fremtiden, både i positiv og negativ retning. Fra et forskningsperspektiv tydliggjøres det nå hvor kritisk det er at fagfelt slår sammen sin kompetanse slik at alle effekter kan fremheves ? enten de er fysiske, økologiske, samfunnsmessige, humanetiske, eller økonomiske. REGIMES gjorde nettopp dette. Det første målet til prosjektet var å kunne modellere fremtidig fordeling av marine fiskeriressurser i Arktis, basert på IPCC sine klimascenarier. Fangstpotensialet og samfunnsøkonomiske effektene av de fremtidsbildene disse modellene malte ble også fremhevet, og resultater fra torskefiskeriet ? den viktigste arten både økologiske og økonomisk i området ? ble fremhevet i resultatene. Dette ble satt i sammenheng med intervjuer gjort med beboere i Longyearbyen som representerte fra forskjellige industrier ? som blant annet fiskeri, turisme, og forskning. I intervjuene ble beboernes opplevelse av trygghet, sårbarhet og tilpasningsevne i et usikkert klima vurdert i forhold til byens fremtid under IPCC scenariene. Dette ble så satt i sammenheng med pågående globale forhandlinger mot en juridisk bindende avtale om beskyttelse av biologisk mangfold i områder som ligger utenfor områder som er eid av forskjellige land ? deriblant det Arktiske hav nord for Svalbard. Her intervjuet vi internasjonale forhandlere og observatører, og utviklet en database over hvordan forskjellige land uttalte seg om forskjellige temaer rundt det å beskytte hav ? spesielt under påvirkning av klimaendringer. Smelting av havis i Arktis for eksempel vil over tid åpne opp store havområder og gjøre disse tilgjengelig for fiske, turisme og sjøtransport ? i et område som allerede er sårbart både økologisk og samfunnsmessig. Kjedereaksjonen fra økologiske konsekvenser, til økonomi, samfunn og geopolitikk er tydelig gjennom alt dette, og gir en snøball av mulige fremtidsscenarier som utvides i forhold til konsekvenser jo lengre inn i fremtiden vi kommer dersom ingenting gjøres. REGIMES har utviklet plausible tverrfaglige scenarier gjennom å se på resultatene fra prosjektet som en helhet ? og ikke som separate deler ? noe som vil være om mulig enda mer viktig når vi går fremover mot en enda mer usikker fremtid i Arktis.

We feel that our biggest contribution to society in this project, is our attention to our academic transdisciplinary approach through the creation of interdisciplinary future climate vignettes, or short narratives. Through this approach, we were able to capture the interrelatedness of our ecological-social-economic-geo-political perspectives of future ecosystem services in the North Atlantic and Svalbard Zone. We intend to continue this method in future project proposals, and look forward to disseminating the paper ?The Melting Snowball Effect? to regional and national leaders during an invited talk at the Arctic Circle conference in October 2019 and at the Arctic Frontiers conference in 2020.

REGIMES will combine ecosystem models to create ecological scenarios of marine ecosystem services and marine resource distribution in the Svalbard region within the Arctic Circle. These scenarios will then be presented and discussed with stakeholders and Norwegian high school students. Nationally, commercial fishers that have the SFPZ as their primary area of harvest will participate in stakeholder driven workshops to determine how the ecosystem service scenarios will affect them in terms of conflict and management. These workshops will develop scenarios on the level of vulnerability and adaptive capacity nationally and internationally. REGIMES will then investigate what stakeholders are gaining or losing in terms of resources, both regionally and nationally, and the effects from a local stakeholder perspective. This will be based on a combining the modeling- and stakeholder perception scenarios and developing models of sustainable resources and benefits from the SFPZ such as catches, environmental protection, profits and employment. REGIMES will then also develop sustainable management scenarios based on these results and comment on their perception of the vulnerability for conflict around the political and legal topic of the SFPZ, the adaptive capacity, and future sustainable management strategies. At the international level, representatives of the Norwegian negotiating partners in the North-East Atlantic will participate in workshops. The integration of Norwegian high schools will be a central dissemination activity from the first project month and highlights cross-cutting and cross-generational learning and networking within Norway. A collaboration among REGIMES scientists, engaged and award-winning high school teachers and their students will develop a role-playing digital game. In addition, media students will use budding journalistic skills to disseminate REGIMES project results and stakeholder response from the student point of view.