Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Tunnelsikkerhet- og beredskap: Kunnskap, kompetanse og læring i brann- og redningstjenesten

Alternativ tittel: Tunnel safety - knowledge, competency and learning in the fire and rescue service

Tildelt: kr 0,48 mill.

Prosjektet skal kartlegge og analysere dagens kompetansenivå, og hva som finnes av kunnskap om tunnelsikkerhet og -beredskap i brann- og redningstjenesten i Norge og blant aktuelle internasjonale tjenester, og se nærmere på dagens rammeverk for opplæring innen tunnelsikkerhet og -beredskap. På bakgrunn av dette vil behovene for kunnskapsutvikling og kompetanseheving innenfor forebygging og beredskap i brann- og redningstjenesten i Norge skisseres. Formålet er å bidra med kunnskap om hvordan kompetansen blant personell i brann- og redningstjenesten kan økes og danne grunnlag for utvikling av alternative modeller for opplæring. De siste årene har det vært flere alvorlige branner i norske tunneler. Mange personer fanget av røyken og flere fikk røykskader i disse brannene, men frem til nå har få personer omkommet på grunn av brann i tunnel i Norge. Fra 1999 til 2001 opplevde Europa tre katastrofale tunnelbranner hvor til sammen 61 mennesker mistet livet og mange ble skadet. Skadepotensialet er stort i tunnelbranner, og Norge har mange vegtunneler av ulik alder med ulike kjennetegn. Tunneler er ulike med tanke på egenskaper som lengde, vertikal og horisontal kurvatur, antall tunnelløp og kjørebaner, trafikksammensetning, innsatstid for brann- og redningstjenesten og sikkerhetstiltak som ventilasjon, overvåkningskamera og informasjon til trafikanter. Branner i tunneler er forskjellige ut i fra hvor i tunnelen de oppstår, hva som brenner, hvor mange biler og trafikanter som befinner seg på hver side av brannen osv. Alle disse egenskapene og komponentene kan virke sammen på måter som er vanskelig å forutse og forstå, og denne kompleksiteten skaper et stort kunnskapsbehov med hensyn til tunnelsikkerhet og -beredskap. Rednings- og slukkeinnsatsen i det enkelte branntilfellet må tilpasses aktuell situasjon. Myndighetene tar utgangspunkt i selvredningsprinsippet, som innebærer at trafikantene selv skal ta seg ut av tunnelen til fots eller i bil. Forutsetningene for selvredningsprinsippet er ikke alltid til stede i lange ettløpstunneler uten nødutganger eller evakueringsrom. Dermed kan brannslukking og redningsarbeid bli motstridende hensyn. Med stadig flere lange og komplekse tunneler øker behovet for kompetanse knyttet til innsats i tunneler, både for de enkelte brannmannskapene, utrykningsledere og øvrig ledelse. Gode tekniske og organisatoriske forebyggende tiltak er viktige for å redusere sannsynligheten for store og alvorlige branner, og for å redusere konsekvensene av oppståtte branner. Brann- og redningstjenesten trenger helhetlig forståelse og involvering i sikkerhetsstyringen fra tunnelene planlegges, gjennom byggeprosessen, i driftsfasen, ved større vedlikeholdsarbeid og når det føres brannforebyggende tilsyn med tunneler. Artikkelen "A review of competencies in tunnel fire response seen from the first responders' perspectives" er invitert til publisering i tidsskriftet Fire Safety Journal. Denne artikkelen er basert på data fra en workshop som ble arranget av Rogaland brann og redning, Statens Vegvesen og UiS sommeren 2015, med deltakere fra norske brannvesen, ambulansetjenesten, DSB, akademia og transportbransjen, samt rapporter etter brannene i Oslofjordtunnelen i(2011) og Gudvangatunnelen (2013). Fortolkningsrammen tar utgangspunkt i teorier som beskriver helhetlig sikkerhetsstyring og læring. Studien avdekker bekymringer angående tunnelssikkerheten knyttet til redningsmannskapers kompetanse, både før og etter en oppstått hendelse. Dagens situasjon knyttet til tunnelbranner er uklar og fragmentert, og kunnskapen har tilsvarende svakheter.

Ph.d. prosjektet skal kartlegge og analysere dagens kompetansenivå, og hva som finnes av kunnskap om tunnelsikkerhet og -beredskap i brann- og redningstjenesten i Norge og blant aktuelle internasjonale tjenester. Prosjektet skal se nærmere på dagens rammeverk for opplæring innen tunnelsikkerhet og -beredskap. På bakgrunn av dette vil behovene for kunnskapsutvikling og kompetanseheving innenfor forebygging og beredskap i brann- og redningstjenesten i Norge skisseres. Formålet er å bidra med kunnskap om hvordan kompetansen blant personell i brann- og redningstjenesten kan økes og danne grunnlag for utvikling av alternative modeller for opplæring av både forebyggende- og beredskapspersonell. De siste årene har det vært flere alvorlige branner i norske tunneler, men frem til nå har få personer omkommet. Fra 1999 til 2001 opplevde Europa tre katastrofale tunnelbranner hvor til sammen 61 mennesker mistet livet og mange ble skadet. Skadepotensialet er stort i tunnelbrann, og Norge har mange vegtunneler av ulik alder med ulike kjennetegn. Forskjellene er knyttet til lengde, kurvatur, antall tunnelløp og kjørebaner, trafikksammensetning, innsatstid og sikkerhetstiltak. Tunnelbranner er ulike med tanke på hvor i tunnelen de oppstår, hva som brenner, hvor biler og trafikanter befinner seg osv. Disse egenskapene og komponentene kan virke sammen på måter som er vanskelig å forutse og forstå, såkalte komplekse interaksjoner. Denne kompleksiteten skaper et stort kunnskapsbehov med hensyn til tunnelsikkerhet og -beredskap. Forutsetningene for selvredningsprinsippet er ikke alltid til stede, brannslukking og redningsarbeid blir da motstridende hensyn. Forebyggende tiltak er viktige for å redusere sannsynligheten for store og alvorlige branner, og for å redusere konsekvensene av oppståtte branner. Brann- og redningstjenesten trenger helhetlig forståelse og involvering i tunnelenes sikkerhetsstyring i både planlegging, bygging, drift, større vedlikehold og brannforebyggende tilsyn.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder