Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Aktiv skole 2016-19. Utvikling, validering og implementering av fysisk aktivitet som pedagogisk metode i grunnskolen.

Tildelt: kr 1,6 mill.

For lite fysisk aktivitet blant barn og unge er et verdensomspennende problem, og de senere år har vi fått grundig dokumentert at også norske barn og unge i stor grad er rammet av det moderne samfunnets helsesvekkende livsstil. I tråd med FNs bærekrafts mål anbefaler norske helsemyndigheter at barn og unge er i fysisk aktivitet i minst 60 minutter daglig og at stillesitting reduseres. Skolen peker seg ut som en sentral arena for utprøving av tiltak der det er mulig å nå mange barn og unge over lengre tid, uavhengig av sosial bakgrunn og aktivitetsvaner. En av strategiene som anbefales er å integrere fysisk aktivitet i skolefag innenfor dagens timetall, uten at dette går på bekostning av lærernes metodefrihet. Tilrettelegging for økt fysiskaktivitet i skolen er derfor ikke et politisk krav forankret i opplæringsloven, men en målsetting det er opp til den enkelte skole å prøve ut og finne egnede tiltak. Studien inngår som en del av en innovasjonsprosess, der fysioterapeuter og lærere i Stavanger kommune i samarbeid med Universitetet i Stavanger, har utviklet det forskningsbaserte programmet Aktiv skole. Hovedelementet i programmet er fysisk aktiv læring dvs. at fysisk aktivitet kombineres med faglig innhold for å oppnå læringsmål i fag, og samtidig bidra til å øke elevenes fysiske aktivitetsnivå. For å legitimere fysisk aktiv læring som læringsaktivitet, har forskningen til nå i hovedsak dreid seg om å dokumentere effekt på elevers skoleprestasjoner og helse. Det oppstod derfor et behov for mere forskningsbasert kunnskap om hvordan det kan tilrettelegges for at fysisk aktiv læring kan holdes levende og spres til nye lærere/skoler. Studien belyser muligheter og utfordringer når fysisk aktiv læring innføres i en norsk skolekontekst. Ulike faser i endringsprosessen ble studert med sikte på å utvikle bedre forståelse for faktorer som virker inn på prosessens ulike faser. Et hovedmål med studien var å fremsette konkrete anbefalinger og strategier for en bærekraftig implementering av fysisk aktiv læring som læringsaktivitet i skolen. Studiens resultater viser at elevenes positive mottakelse var viktig for lærernes motivasjon til å benytte fysisk aktiv læring i undervisningen. Elevenes positive mottakelse var knyttet til opplevelse av en mer variert skolehverdag, fysisk aktivitet som egenverdi og sosial deltagelse. For at fysisk aktiv læring skal bli et naturlig metodevalg over tid, kreves det at lærerne opplever metoden fordelaktig for elevenes læring og ikke bare en tilleggsaktivitet som skaper økt trivsel hos elevene. Resultatene viser også at rektor spiller en avgjørende rolle for hvorvidt fysisk aktiv læring blir prioritert som innsatsområde både på kort og lang sikt. En bærekraftig implementering av fysisk aktiv læring, krever en planlagt og målrettet systematisk prosess. Eksterne samarbeidspartnere med kompetanse på fysisk aktiv læring og endringsprosesser i skolen, kan bidra til å stimulere skolenes kapasitet for endring. En varig endring krever at rektor kobles på og utøver aktiv ledelse i endringsprosessen. Det vil være svært viktig at lærerne får tilstrekkelig opplæring i det å kombinere fysisk aktivitet med fag samt god kunnskap om de teoretiske perspektivene som læringsaktivitetene bygger på. Kollegialt samarbeid, trening og refleksjon over pedagogisk praksis kan fremme lærernes kompetanse når det gjelder å planlegge, gjennomføre og holde fysisk aktiv læring levende over tid. At skoleeier involverer seg og støtter oppunder endringsprosessen kan spille en avgjørende rolle for hvorvidt fysisk aktiv læring blir prioritert som innsatsområde i skolen. Da endring av etablert praksis kan være en krevende oppgave, kan en hensiktsmessig strategi være å inkludere fysisk aktiv læring i lærerutdanningen.

Et viktig resultat av dette doktorgradsprosjektet er at det er innledet et samarbeid med lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger, der fysisk aktiv læring inngår i lærerstudentenes opplæringsplan fra høsten 2020. Kunnskap og erfaringer fra forskningsprosjektet vil bli benyttet i et pågående utviklingsprosjekt i Stavanger kommune, der målet er å styrke skolehelsetjenseten og utvikle et sterkere samarbeid mellom ulike virksomhets områder i kommunen. Det planlegges også et samarbeid med skolesjefens stab, der en særlig vil fokusere på fysisk aktiv læring som en innfallsvinkel til forlkehelse og livsmestring som er en av de nye tverrgående temaene i fagfornyelsen i skolen

Fysisk aktivitet kan stimulere til bedre læring, helse og trivsel, og har ført til økt interesse for mer aktivitet i skolen. En måte å øke det fysisk aktivitetsnivået på, er å bruke fysisk aktivitet som en læringsaktivitet i tradisjonelle teorifag. Undervisningen inkluderer da ulike former for fagstafetter eller oppgaveposter utendørs som eleven løper fra/til, samt arbeidsoppgaver som inkluderer ulike former for fysisk aktivitet. Målet er å gi elevene et økt læringsutbytte og bedre helse sammenlignet med mer tradisjonell teoriundervisning. Fysisk aktiv læring dvs. fysisk aktivitet brukt som metodevalg i fagformidlingen, er en ny pedagogisk metode. To norske skolestudier gjorde i 2014-15 gode erfaringer med denne metoden da bortimot samtlige av de totalt 34 intervensjonsskolene fortsatte med fysisk aktiv læring etter prosjektperioden. For å videreutvikle denne læringsaktiviteten og senke implementerings terskelen, trengs det nye undervisningsopplegg i flere klassetrinn. Et hovedmål i prosjektet er derfor å utvikle nye undervisnings opplegg for fysisk aktiv læring og studere hvordan lærerne bruker fysisk aktiv læring når de selv har bidratt i arbeidet med å utvikle nye time opplegg for fysisk aktiv læring. Mange effektfulle skoleintervensjoner blir ikke videreført da skolene ikke har gode implementeringsrutiner. En annen målsetning i denne studien er derfor å utarbeide gode modeller for implementering for å hjelpe skolene til at fysisk aktiv læring kan bli en del av skolens daglige program. Hovedutfordringen i studien blir å rekruttere skoler og lærere, og prosjektet knyttes derfor opp mot skolesjefen i Stavanger. Hovedgevinsten er tidlig innsats i et livsløpsperspektiv i forhold til at elevene får en mer fysisk aktiv skolehverdag, med alle de gevinster dette medfører. Metoden vil gi lærerne en bredere metodisk plattform, og vil kunne danne grunnlag for nye læreplaner. Fysisk fagaktivitet vil også kunne utjevne sosiale forskjeller i helse, da denne type fysisk aktivitet vil nå alle barn.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder