Kommunen som arena for tverrfaglig tidlig innsats for barn og familier – et dialogisk og refleksivt aksjonsforskningsprosjekt

Denne avhandlingen har sitt utgangspunkt i en kommunal avdeling for barn og familier i Rana kommune, og undersøker hva som skjer når en dialogisk og refleksiv tilnærming benyttes i kommunal praksis for å forstå og utvikle en tverrfaglig tidlig innsats overfor gravide og spedbarnsfamilier. Forskningen er en del av Norges forskningsråds offentlige sektor ph.d.- ordning. I en omorganisering i 2014 ble jordmor- og helsestasjon, familietjeneste, og barneverntjeneste organisert sammen. En tidlig innsats ble planlagt, og en tverrfaglig utvikling av denne innsatsen er omdreiningspunktet for forskningsprosjektet. Ved forskningsprosjektets oppstart var det tverrfaglige samarbeidet om utvikling av den tidlige innsatsen i ferd med å stoppe opp, og hensikten med forskningsprosjektet har vært gjennom en dialogisk og refleksiv tilnærming å utvikle kunnskap som kunne belyse og forstå hindringer for tverrfaglig utvikling av en tidlig innsats overfor gravide og spedbarnsfamilier i kommuner. I tillegg var ønsket også å utvikle kunnskap om hva som skjer når den samme tilnærmingen ble gjort bruk av i utvikling av ny praksis. Forskningsprosjektet er gjennomført ved hjelp av dialogisk og refleksiv aksjonsforskning. Aksjonsforskningen er forankret i et systemisk og sosialkonstruksjonistisk vitenskapsteoretisk ståsted basert på relasjonelle, dialogiskrefleksive samtaler. Her har 11 medarbeidere og ledergruppen fra de ulike tjenester bidratt, og hele avdelingen på 65 ansatte har deltatt underveis. Gjennom dialogiskrefleksive samtaler er ulike medarbeideres, tjenester og ledelsens praksisvirkeligheter blitt tydeliggjort. Det som framkommer er at ulike tjenester har ulike forståelser, ulike ord og begrep for en tidlig innsats. Disse eksisterer side om side i praksisfeltet, og baserer seg på de ulike tjenester sine samfunnsoppdrag. Samfunnsoppdragene baserer seg på ulik ideologi og tilnærming til arbeid i og med familier, og det kan se ut som det er medvirkende til konflikter i praksisfeltet. I tillegg at utvikling initiert og igangsatt av ledelsen uten at medarbeidere deltar ikke fungerer, og at utvikling for å dreie fokus over i en ny retning kan medføre at medarbeidere i et tverrfaglig praksisfelt må overføres fra en tjeneste til en annen. Dette er med på å skape konflikt og vanskeliggjør utvikling og endring. Utfordringene her fortjener betegnelsen «Wicked problems», noe som tilsier at enkle løsninger ikke finnes. Å få fram ulike forståelser mellom de ulike samarbeidsparter som skal bidra til den ønskede utviklingen, må på mange måter kunne sies å være en nødvendig omvei på veien mot innovasjon. Her bidro det dialogiskrefleksive prosessarbeidet til at utviklingssamarbeidet igjen ble igangsatt, og at noen endringer skjedde. Underveis i forskningen møtte den tverrfaglige utviklingen utfordringer som var vanskelig å forstå. Siste del av forskningsprosjektet dreide seg om å se nærmere på en diskrepans mellom det tjenestene i praksis tenker og vet om betydningen av dialog for barns og menneskelig utvikling, og det tjenestenes samfunnsoppdrag i form av lovverk, retningslinjer og innsatser tilsier at de skal gjøre. Videre om disse statlige føringer kan medvirke til konflikter og at utvikling stopper opp i praksisfeltet. Her kom det frem at begrepet «Tidlig innsats», og hva det skal inneholde i en kommunal praksis fremstår som diffust. Spesielt tydeliggjøres det at medarbeiderne etterlyser arbeid med fokus på foreldres utvikling av foreldreskap, samtidig som det er uenighet om og usikkerhet knyttet til hva et slikt arbeid skal inneholde og hvilken tjeneste det kan tillegges. Mye tyder også på at både statlige og kommunale bestemmelser blir tatt ovenfra og ned. Det som da kan skje er at statlige myndigheter bestemmer at kommuner skal iverksette en innsats ingen helt vet hva er eller skal bli, og kommuneledelsen bestemmer videre nedover at medarbeidere skal utvikle et arbeid de ikke vet hva skal inneholde, er uenige om, og har liten innvirkning på. Det er da nærliggende å tro at dette til sammen gjør at utvikling stopper opp. Forskningsarbeidet formidler en systematisk refleksjon over et tverrfaglig praksisfelts forståelse av utfordringer med utvikling av en tidlig innsats. I tillegg formidles kunnskap om hvordan et dialogisk og refleksivt utviklingsarbeid kan foregå i et sammensatt praksisfelt. I ei tid der innovasjon i offentlig sektor er ønskelig og påkrevd er dette viktig kunnskap for praksisfeltet, for kommunal ledelse og for statlige myndigheter. Samtidig er funnene i siste del av avhandlingen med på å tilsi at det er behov for videre utforskning av kommunalt utviklingssamarbeid med fokus på barn og familier. I akademisk sammenheng er praksisforskning ønskelig, men utfordrende. Her vil denne avhandlingens oppsett og gjennomføring kunne være et viktig bidrag i så måte.

Avhandlingen formidler en systematisk refleksjon over et kommunalt tverrfaglig praksisfelts forståelse av utfordringer med utvikling av en tidlig innsats for gravide og spedbarnsfamilier. I tillegg formidles kunnskap om hvordan et dialogisk og refleksivt utviklingsarbeid kan foregå i et sammensatt praksisfelt. I ei tid der innovasjon i offentlig sektor er ønskelig og påkrevd er dette viktig kunnskap for praksisfeltet, for kommunal ledelse og for statlige myndigheter. Samtidig er funnene i siste del av avhandlingen med på å tilsi at det er behov for videre utforskning av kommunalt utviklingssamarbeid med fokus på barn og familier. I akademisk sammenheng er praksisforskning ønskelig, men utfordrende. Her vil denne avhandlingens oppsett og gjennomføring kunne være et viktig bidrag i så måte. En ønsket effekt er at dette skal implisere forvaltningens planlegging og utvikling av dette feltet, slik at kommunalt arbeid overfor barn og familier utformes etter framtidens behov.

Formålet med prosjektet er å utvikle et forsknings- og utviklingsbasert arbeid for å skape kvalitetsforbedring og bedre samhandling i kommunens tilbud til barn og foreldre. Dette skal skje ved aksjonsforskning, og ved å skape et innovasjonsteam bestående av ansatte og ledere i Rana kommune, Nord Universitet, og RKBU Nord UiT - SKO-studien. Forskeren vil initiere en prosess der kommunen definerer utviklingsmål som arbeides med parallelt med forskningsarbeidet. Den metodiske tilnærming knyttes til aksjonsforskning og samarbeidsdrevet innovasjon. En aksjonsforskende tilnærming kjennetegnes av at praktikernes spørsmål leder prosessen, der handlinger iverksettes, følges systematisk og reflekteres over i samarbeid mellom praktiker og forsker. Gjennom å utforske praksis, kan en forstå den bedre og slik få utvidete muligheter til å utvikle og endre den (Schmuck, 2006, Selener, 1997). Aksjonsforskningen er en dynamisk prosess i møtet mellom praktikere og forskere i praksisfeltet, der begge parter bidrar til kunnskapsutvikling og praksisutvikling. I denne prosessen er det åpenhet i forhold til metoder, verktøy og løsninger. Det skapes møteplasser for refleksjon og analyse, der det også er muligheter for å diskutere ulike opplevelser og oppfatninger ut fra så vel teorier som erfaringer. Det handler om å ta utgangspunkt i praktikernes spørsmål, og utvikle og forandre virksomheten med utgangspunkt i lokale praksiserfaringer, hvor en tar i bruk forskningsmetoder for å løse praktiske utfordringer (Eikeland 2015). Kunnskap om hvordan forandring kommer i stand, og hva som skjer under arbeidets gang str sentralt. Prosjektet trekker veksler på kunnskap om samarbeidsdrevet innovasjon (Aagaard mfl red, 2014). Med innovasjon forstås det at det utvikles nye ideer og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet. Innovasjon kan være kjent eller ny viten som kombineres på en ny måte eller brukes i en ny sammenheng.