Elevmiljø og inkludering. Om kunstopplevelser og kollektive læringsprosesser som verktøy for selvfølelse og inkludering av alle elever.

Avhandlingen er en etnografisk studie utført i en norsk grunnskole. Skolen, som befinner seg i et område preget av stort kulturelt mangfold, sosioøkonomiske utfordringer og i tillegg en betydelig befolkningsmigrasjon, har de siste årene gjennomført en spesiell satsning på musikkfaget. I samarbeid med den lokale kulturskolen innebærer satsningen at alle elevene får ukentlig opplæring i et orkesterinstrument, og oppbygging av et skoleorkester startet opp i perioden da feltarbeidet for avhandlingen ble gjennomført. Delvis inspirert av den nå globale bevegelsen innen musikk-utdanning, El Sistema, ble det å lære seg å spille et instrument ansett av involverte ledere som en mulig sikring mot dårlige miljøfaktorer for ungdommen, og noe å være stolt av for familiene. Målsettingen med studien er å undersøke på hvilke måter instrumentopplæring og musikkutfoldelse med utgangpunkt i et vestlig symfoniorkester kan påvirke det sosiale miljøet på skolen og eventuelt fasilitere inkluderende prosesser i et miljø preget av sosiokulturelt mangfold. Videre søker studien å bidra til et mer nyansert blikk på mangfold i en skolekontekst, og gi ulike perspektiv på hva som kan kjennetegne inkluderende skolemiljø. Forskningen er basert på en klassisk antropologisk tilnærming som undersøker et lokalt aktørperspektiv. Det har vært min målsetting i størst mulig å grad innta og forstå elevenes perspektiv. Analysen er «grounded» i det empiriske materialet, med en tverrfaglig analytisk forståelsesramme. Tilnærmingen er blant annet inspirert av perspektiv fra spesialundervisning, der inkludering ansees å henge sammen med individuelle opplevelser av å være inkludert, basert på deltakelse for alle. Analysen viser at de vesentlige ulikhetene elevene imellom, fra et elevperspektiv bare delvis sammenfalt med kulturforskjeller. Ved å anvende det analytiske perspektivet "superdiversity" (Vertovec, 2007) unngår man både det binære og noe statiske ‘oss-dem’ perspektivet, samt å se noen som ‘bare marginaliserte’. Parallelt argumenterer jeg for å se inkludering som pågående fleksible prosesser, uten ‘endestasjon’ eller endimensjonale suksesskriterier. Forståelsen av inkludering, basert på opplevelse av tilhørighet, har jeg videre basert på Allison Pughs (2009) analytiske rammeverk for å forstå barnas aktørskap med hensyn til deres prioriteringer og handlemåter for å inkludere og ekskludere seg selv og hverandre og føle seg «verdige tilhørighet» (feeling worthy of belonging). De relativt unge elevene som er i fokus i avhandlingen baserer seg i stor grad på signifikante voksnes signaler og verdier, og bringer dem med seg inn i forhandlinger om egen og andres plass i det sosiale fellesskapet. Basert på elevenes praktiske tilnærming til musikkfaget, samt ideen om den nære koblingen mellom musikk og sosiale relasjoner, har jeg anvendt Christopher Smalls (1998) verb musicking, som ikke helt kan oversettes til det norske musisering. Min analyse viser at relasjoner både skapes, formes og utfordres via musicking på skolen. Når elevene spiller sammen, kan de innta og utforske nye roller for en periode. Sammen med gleden over å spille, som mange av elevene ga uttrykk for, kan utforsking av nye roller inneha individuelle og sosiale terapeutiske prosesser. Ved å anvende Tia DeNora (2015) sine perspektiv på musikk, blant annet som definerende for «musikalske fristed» (music asylums), argumenterer avhandlingen for at elevene kan gjøre erfaringer som kan føre til varige forbedringer rundt eleven sosialt. Et holistisk bærekraftig perspektiv med hensyn på den individuelle eleven, så vel som på det sosiale miljøet, legger premissene for studiens resultat. Basert på Martha Nussbaums capability approach, ansees gode levekår å henge sammen med grunnleggende individuell verdighet, med rom for å kunne utvikle individuelle muligheter og foreta egne valg. En sentral oppgave for skolen blir å arbeide for demokratisk utvikling basert på evne til innlevelse i andres situasjon, noe som kan styrkes nettopp via humanistiske fag, ifølge Nussbaum (2010). Avhandlingen berører også metodologiske utfordringer og etiske dilemmaer i skoleforskning, som befinner seg i et spenningsfelt mellom behovet for beskyttelse av elevenes viktige stemmer som forsknings subjekter, foreldrenes rett til å ta informerte valg og nødvendigheten av å forstå sosial samhandling i kontekst.

Resultatene av prosjektet bidrar til kunnskapsfeltet kunst og kultur for og med barn og unge. Videre bidrar prosjektet til forståelse av kompleksiteten i et mangfoldig skolemiljø med stor grad av mobilitet, og ikke minst til kunnskap om faktorer som stimulerer inkluderende prosesser i et mangfoldig oppvekstmiljø. Resultatene vil kunne stimulere og gi retning til arbeid med å nå bredere ut med kunst og kulturtilbud til alle barn og unge. Videre vil resultatene kunne føre til mer utprøving og satsning på barn og unges egen deltakelse i kunstproduksjon, og til å gi større rom for kunstproduksjon og kunstbasert arbeid i skolen.

Prosjektet skal utforske betydningen av musikk- og andre kunstopplevelser i skolen, med fokus på utvikling av et miljø som fremmer inkludering av alle elever. Utvikling av et godt elevmiljø fremmer læring. Et godt elevmiljø er mer enn tiltak mot mobbing. Dette prosjektet vil utforske inkluderende prosesser i skolen, blant elever mellom 10 og 14 år. Fokus vil være på betydningen av at alle elevene inkluderes i skolemiljøet. Problemstillingen inkluderer en hypotese om at musikk- og kunstopplevelser kan representere nøkler til opplevelse av så vel individuell mestring, som kollektive læringsprosesser, og at musikk- og kunst, ved siden av sin udiskutable egenverdi, også kan fungere som verktøy for å bygge selvrespekt i en gruppe, og solidaritetsdannelse og integrasjon innad i gruppen. Perspektivene vil utforskes fra et musikkantropologisk perspektiv, der elevmiljøet behandles som kultur i antropologisk forstand. Musikken ansees å ha effekter i en gruppe, som beskrevet innenfor social music therapy. Prosjektet vil omfatte to case-studier: Tøyen orkesterprosjekt, som er knyttet til verdigrunnlaget knyttet til El Sistema, som forener et nettverket av musikkpedagoger, og Nossebro skole (Essunga kommune i Sverige), som gjorde en helomvending i faglige resultat, i hovedsak bygget på inkludering av alle elever. Dataene vil sammenholdes med noen av Rikskonsertene/en nye DKS-etatens egne produksjoner. Det er en spennende utfordring å bringe sammen perspektiver fra flere ulike forskningsfelt. Målet er å finne forskningsbaserte innfallsvinkler og gode beskrivelser av betydninger som barns egne kunstopplevelser kan ha for utvikling av elevmiljø og inkludering. Vi ønsker å bruke dette i videreutviklingen vår formidlingskompetanse og våre kunstnerbesøk i skolene, i samarbeid med skolen.