Tilbakeføring av samisk kulturarv - hva skjer lokalt?

Samisk kulturarv tilbakeføres ? innvirkninger på lokalmuseum og samfunn i Altafjorden, Sápmi. I denne avhandlingen undersøker jeg betydninga og virkninga av tilbakeføring av samisk kulturarv, og den rollen lokale museer kan ta eller ha i prosessen. Gjennom et utvalg gamle samiske gjenstander i det norske tilbakeføringsprosjektet Bååstede, til Alta Museum og lokalsamfunn i Alta, ser jeg på hvordan gamle samiske gjenstander (re)presenteres og forstås i lokalmuseet i dag, hvilke behov som møtes/ oppstår ved tilbakeføring av samisk kulturarv, nasjonalt og lokalt. Jeg diskuterer hvordan tilbakeføring kan bidra til ny forståelse og endring i museers praksis. Museene i Norge skal være inkluderende og relevante institusjoner som formidler samfunnets mangfold og stemmer. Kulturhistorisk Museum og Norsk Folkemuseum samlet gjennom mer enn hundre år inn klær, redskaper, smykker og pynt og andre gjenstander, fra hverdagslivet i samiske lokalsamfunn til hovedstadens museumssamlinger. I 2012 undertegnet museene og Sametinget avtalen om tilbakeføring. Bååstede-avtalen er forankret i internasjonale konvensjoner om urfolks rett til forvaltning av egen kulturarv og idéen om tilbakeføring som ledd i forsoningsarbeid. Avtalen og prosessen har åpnet for en anledning til å revurdere museenes oppgaver og mål. Ved hjelp av teoretiske perspektiver knyttet til kolonialisme og postkolonialisme, diskuterer jeg museenes rolle, hvordan museene både har spilt en rolle i disse prosessene og blitt endret som en del av dem. Jeg undersøker ulike kontekster gjenstandene er tilbakeført til, i museet og i møte med lokalbefolkningen. Jeg analyserer relasjoner mellom gjenstander og personer, gjennom møter på museet, i lokale fortellinger og samtidas offentlige debatter, samt i en utstilling som jeg kuraterte ved Alta Museum, sentrert rundt gjenstandene og i samarbeid med samiske ressurspersoner i lokalsamfunnet. Målet er å vise hvordan lokale behov og verdier kan være en del av og påvirke produksjon, forvaltning og formidling av samisk kulturarv i museum. Gjennom studie av prosesser i arbeidsgruppe for utstilling om sjøsamisk kultur, blir det synlig hvordan kulturarv produseres og vedlikeholdes innenfor ulike verdiregimer, og gir nye refleksjoner, vurderinger og valg som påvirker samiske identiteter og fremtidige handlinger i forhold til samisk kulturarv. Refleksivitet og kritisk perspektiv på tilbakeføring av samiske samlinger kan bidra til å synliggjøre nye roller for museer i det 21. århundre, i Norge og utover landegrensene.

Prosjektet har ført til økt forståelse av relasjoner mellom museet og relevante samarbeidspersoner og -grupper, og betydningen dette har for museets forskning og kunnskapsproduksjon. Nye etiske forventninger til museer legger vekt på sosial inkludering, gjennomsiktighet og delt forvaltning av kulturarv, som muligheter for endring. For å få innsikt i samiske samfunns behov for innsamling, forvaltning og formidling av samisk kulturarv er samarbeid og nye relasjoner til samiske lokalsamfunn av avgjørende betydning. Det er nødvendig å lytte og forstå samiske behov som grunnlag for ny kunnskap og for å bevege den norske museumsforvaltningen. Prosjektet viser at det viktig å få frem erfaringer som historiske og politiske prosesser har hatt, og fortsatt har, for den enkeltes muligheter til å realisere egne liv. Gjennom samarbeid og respekt ble museet en arena for samtaler og fellesskap, felles praksis og økt kunnskap om museets samlinger.

Museene i Norge skal være inkluderende institusjoner som er relevant for alle, helhetlige representasjoner av samfunnets mangfold skal ivaretas. Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum anser det som et viktig mål å nå alle, ønsker medvirkning og deltagelse i museets arbeid samtidig som en stor del av lokalbefolkningen og befolkningen i Finnmark ikke besøker museet. I 2012 undertegnet Norsk Folkemuseum, Kulturhistorisk museum og Sametinget en avtale om tilbakeføring av samisk kulturarv. Samme år ble rapporten Bååstede Tilbakeføring av samisk kulturarv lagt frem. Formålet med prosjektet er forankret i det samiske folks krav på råderett over egen kulturarv, og ble igangsatt som følge av et ønske om å etterkomme museumsetiske retningslinjer, gjeldende norsk politikk og internasjonale konvensjoner. Det er av interesse å vite om og eventuelt hvordan kolonialismen videreføres i norske museer på måter vi ikke er klar over. Det er viktig å få kunnskap om og innsikt i hvordan hverdagslivets gjenstander fra nord ilegges verdier innenfor ulike regimer, og hvordan offentlige og private aktører kan samarbeide om kulturarvsproduksjon, bevaring og formidling. Krav til lokaliteter og andre ressurser i mottakermuseene i Bååstedeprosjektet gjør det sannsynlig at det kan ta mer tid enn planlagt før de utvalgte gjenstandene er tilbake i Finnmark. I tillegg til å følge Bååstede prosessen, vil dette forskningsprosjektet derfor ta sikte på å låne aktuelle gjenstander for å sette opp en utstilling uavhengig av reell tilbakeføring. Gjennom møter mellom ulike aktører i utstillingsrommet vil nye fortolkninger, økt bevissthet om og nyansering av samisk kulturarv og historie i området kunne fremkomme, og danne mulig grunnlag for etablering av nye relasjoner og kulturarvspraksiser i nord. Kunnskap og innsikt fra dette prosjektet kan bidra til nye perspektiver på urfolks rett til forvaltning av egen kulturarv og på tilbakeføringspolitikk både nasjonalt og internasjonalt