Music in International Development:The Experience of Concerts Norway (2000–2018)

Kunstens rolle generelt og musikkens rolle spesielt fremheves ofte positivt i et samfunnsperspektiv. Utsagn som at «musikk kan endre verden» eller at «musikk kan gjøre deg smartere» ytres og aksepteres allment innenfor media så vel som i kultur- utdannings- og bistandspolitikk. Min avhandling har denne siste arenaen som utgangspunkt for analyse, der jeg kritisk har undersøkt tre langsiktige utviklingsprosjekter som ble initiert og gjennomført av Rikskonsertene (som Kulturtanken het frem til 1.1.2017) sammen med lokale partnere i Palestina, India og Sri Lanka fra år 2000 til 2018. Utenriksdepartementet finansierte disse prosjektene. Målet for Rikskonsertenes prosjekter var samarbeid og utvikling ("development") for og med musikere og kulturelle institusjoner i det globale Sør. Arbeidet omfattet nasjonal, regional og internasjonal musikalsk utveksling med utøvere fra land som tradisjonelt sett ikke har vært en integrert del av den globale musikkindustrien. Styrking av kulturell infrastruktur i disse landene (særlig på konsert-, festival- og utdanningsfeltet) var sentrale byggesteiner i prosjektene så vel som overføring av musikalske og tekniske ferdigheter og dokumentasjon og digitalisering av immateriell kulturarv som verktøy for å fremme kulturelle rettigheter og rettferdighet mellom ulike geografiske lokaliteter og mellom sosiale grupper eller klasser. Jeg har sett på hvordan ideologi og musikalske aktiviteter utført av en statlig norsk kulturinstitusjon ble eksportmodell i norsk kulturbistand og hvordan de involverte aktørene vurderte muligheter og dilemmaer i dette arbeidet. Jeg har analysert hvilke verdier og interesser som spilte sammen i disse prosjektene ? også hvilke verdier som spilte MOT hverandre i krysningspunktet «kunstverden», «utenrikspolitikk» og «samfunnsutvikling i et globalt perspektiv». Legitimeringsteori, postkolonialistisk tenkning og mange mulige tolkninger ("sensemaking") av disse musikalske aktivitetene dannet det teoretiske grunnlaget for min analyse. Avhandlingen, basert på dokumentanalyse og etnografisk feltarbeid i Palestina, India og Sri Lanka, viser at suksess innenfor kunstverden og suksess i et bredere utviklingsperspektiv ofte forstås ulikt av de involverte aktørene: Mange aktiviteter i Rikskonsertenes bistandsprosjekter fremstår i større eller mindre grad som kompromisser. Noen ganger har disse kompromissene ledet til gjensidig berikelse og fruktbart samspill mellom kunstnerisk aktivitet og prosjektets politiske og sosiale målsetninger (Palestina og India), mens disse målsetningene i andre tilfeller har virket begrensende, eller til og med ødeleggende, for hverandre (Sri Lanka). Et sentralt teoretisk bidrag fra min forskning er et "post-development framework for music and social change", et rammeverk som antyder hvordan nytenking og restrukturering av slike prosjekter kan bidra til en mer inkluderende og rettferdig global (kunst)verden. Rammeverket legger særlig vekt på lokale vurderinger og endringsprosesser. Det oppfordrer involverte organisasjoner og kunstnere til kontinuerlig - og refleksivt - å analysere egne posisjoner, identiteter, holdninger og maktforhold innenfor prosjektets struktur, samt dets musikalske repertoar, undervisningsmetoder og ytelsesarenaer. Rammeverket åpner for en annen type vurdering av bistandsresultater enn det som er dagens norm og stiller også forslag om at selve bistandsbegrepet revurderes i slike typer samarbeid.

På grunn av omstillingsarbeidet fra Rikskonsertene til Kulturtanken har doktorgradsprosjektet i hovedsak fokusert på første del av den opprinnelige problemstillingen. Andre del av problemstillingen ser imidlertid ut til å få økt fokus i organisasjonen fra 2021, med Kulturdepartementet og et nytt lederskap i organisasjonen som ønsker å flagge bærekraft, mangfold og internasjonalisering i høyere grad. Her vil kunnskap generert gjennom min forskning være svært anvendbart. Innsikter fra forskningen er også relevante i forhold til mangfolds-, integrerings- og (hvite) privilegier-debatten i samfunnet generelt. På hvem sine premisser foregår det som betegnes som "interkulturelt samarbeid"? Avhandlingen byr her på innsikt av relevans nasjonalt så vel som internasjonalt.

Ved å studere praksis og politikk gjennom flere tiår (1990- i dag) med internasjonalt kulturarbeid i Rikskonsertene, med et nedslagsfelt for organisasjonen både hjemme og ute, håper kandidaten i del en å lære mer om hvilke hensikter og mål som har ligget til grunn for arbeidet, hvilke resultater dette har medført og hvordan disse oppfattes og brukes både av organisasjonen selv og av eksterne aktører (inkl. partnere både i utlandet og i Norge). Del to av oppgaven har som mål å følge RK gjennom en omstillingsprosess, der organisasjonen i 2016 går fra å være en ren musikkorganisasjon til å bli en nasjonal etat med ansvar for alle kunstformer innenfor Den kulturelle skolesekken (DKS). I organisasjonens nye mandat vektlegges et særskilt ansvar for å sikre at det kulturelle tilbudet understøtter skolens læreplaner. Kandidaten vil undersøke hvordan organisasjonens internasjonale erfaring og mangfoldsarbeid i Norge trekkes inn i denne prosessen og i hvilken grad denne fagkunnskapen bidrar til å fylle både den nye etatens mandat og hvordan den møter læreplanmålene i den norske skolen.