Bakgrunn: Trygghets- og mestringsteknologi er et viktig tiltak i møte med et økende omsorgsbehov i helse- og omsorgstjenestene. Flere norske kommuner er i gang med å implementere ulike type teknologier som en ordinær del av tjenestetilbudet, hvor målet er at eldre skal ha mulighet til å bo i eget hjem, fremfor institusjon. Tidligere studier påpeker at innføring av teknologi til eldre hjemmeboende kan være utfordrende. I tillegg er det få studier som viser hvordan teknologibaserte tjenester fungerer i drift som en del av hjemmetjenester. Det er behov for økt kunnskap om hvordan eldre hjemmeboende, pårørende og ansatte erfarer bruk av teknologi, samt hva de opplever som viktig for vedvarende bruk.
Formål: Den overordnede hensikten med avhandlingen var å utforske erfaringer fra eldre hjemmeboende, pårørende og ansatte ved bruk av trygghets- og mestringsteknologi som en del av kommunale hjemmetjenester.
Metode: Tre studier ble gjennomført med bruk av ulike kvalitative forskningsmetoder. I artikkel I ble det gjennomført en kvalitativ systematisk litteraturstudie, som undersøkte eldres erfaringer ved bruk av trygghets- og mestringsteknologi. I artikkel II ble det benyttet en kvalitativ hermeneutisk metode. Metoden inkluderte oppfølgingsintervjuer av 18 eldre hjemmeboende for å få en dypere forståelse av bruk av teknologi over tid, i tillegg til intervjuer av 7 pårørende. I artikkel III ble det gjennomført fire fokusgruppeintervjuer med 26 ansatte som var involvert i implementering og drift av teknologi i 8 ulike kommuner. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført for å utforske muligheter og utfordringer med bruk av teknologibaserte tjenester.
Funn: Bruk av teknologibaserte tjenester gav mulighet for økt trygghet, sikkerhet og selvstendighet for eldre hjemmeboende, mens noen opplevde økt ensomhet og isolasjon. Pårørende opplevde at teknologiene kunne lette bekymringen og omsorgsbyrden for en stund, men flere erfarte at de selv måtte initiere samt følge opp bruken av teknologien. Ansatte opplevde at teknologien gav nye muligheter, men implementering i drift ble beskrevet som utfordrende og avhengig av en kollektiv samarbeidsprosess. De viktigste faktorene som påvirket den kollektive samarbeidsprosessen var forankring og samarbeid, rutiner og oppfølging, samt kompetanse og ferdigheter.
Konklusjon: Trygghets- og mestringsteknologi gir et økt mulighetsrom for at eldre kan bo i eget hjem. Studien understøtter også kompleksiteten ved å innføre teknologi til eldre hjemmeboende med ulike funksjonsnedsettelser. Pårørende var i flere tilfeller en pådriver, men funn tyder på manglende oppfølging fra hjemmetjenesten. Avhandlingen viser tydelig at erfaringer og behov blant eldre og pårørende er unike og individuelle. Implementering og drift av teknologitjenester viser seg å være avhengig av en kollektiv samarbeidsprosess for å lykkes. En personsentrert tilnærming er helt nødvendig for å forstå individuelle behov, og kunne tilpasse teknologi på bakgrunn av disse behovene.
Trygghets- og mestringsteknologi gir et økt mulighetsrom for at eldre med ulike funksjonsnedsettelser kan bo i eget hjem. Studien understøtter også kompleksiteten ved å innføre teknologi til eldre hjemmeboende. Pårørende var i flere tilfeller en pådriver, men funn tyder på manglende oppfølging fra hjemmetjenesten. Avhandlingen viser tydelig at erfaringer og behov blant eldre og pårørende er unike og individuelle. Implementering og drift av teknologitjenester viser seg å være avhengig av en kollektiv samarbeidsprosess for å lykkes. En personsentrert tilnærming er helt nødvendig for å forstå individuelle behov, og kunne tilpasse teknologi på bakgrunn av disse behovene.
På grunn av store demografiske utfordringer vil det i framtiden være behov for nye måter å organisere tjenestene på i helse og omsorgssektoren.Fremskrivninger for Lister og Lindesnes regionen viser blant annet at det vil bli flere eldre som har behov for pleie og omsorgstjenester, kombinert med mindre tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder spesielt fra 2020. Dette gjør at kommunene må finne nye gode måter å organisere tjenestene på i møte med disse utfordringene.
Velferdsteknologi hevdes å ha et ubenyttet potensial for å heve kvaliteten og effektiviteten i kommunale helse og omsorgstjenester. Det er mange kommuner som er i gang med ulike prosjekter, men det er fortsatt en vei å gå før velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet.Et av hovedargumentene ved innføring av velferdsteknologi er at slik teknologi kan bidra til økt trygghet og uavhengighet. Samtidig viser det seg at velferdsteknologi har en del utilsiktede konsekvenser. Derfor er det nødvendig å etablere et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere effekter av velferdsteknologi for brukere og pårørende. Det er behov for bredere studier som viser effekter over tid. Det er også viktig å ha kunnskap om hvordan implementering av velferdsteknologi påvirker pårørendes rolle. Pårørende er viktige samarbeidspartnere og støttespillere for kommunen. Implementering av velferdsteknologi kan avlaste pårørende, men vil også gi nye former for samarbeid, ansvar og oppgaver. Ved å studere brukere, pårørendes og helsepersonells erfaringer med bruk av velferdsteknologi skal prosjektet bidra til økt kunnskap om hvordan kommunene kan bruke velferdsteknologi på en måte som bidrar til økt trygghet og mestring hos brukere og pårørende og en effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser i kommunene.