Tilbake til søkeresultatene

Ukjent-Ukjent

Det mangfoldige museet

Tildelt: kr 1,6 mill.

Prosjektnummer:

258743

Prosjektperiode:

2016 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Samarbeidsland:

I min PhD oppgave ser jeg på ulike måter museer inkorporerer erfaringer og kunnskaper som kan kalles erfaringsnær kunnskap. Dette inkluderer individer eller lokalsamfunns personlige fortellinger, men også andre typer kunnskap som ikke er akademisk basert eller anerkjent. Jeg definerer erfaringsnær kunnskap som uformell kunnskap, basert på folks egen empiriske erfaringer, levemåter eller lokale forankring. Bruken av erfaringsnær kunnskap i museumsarbeid har som mål å utvide museers perspektiver, ved å legge til fortellinger og praksiser som ofte er utviklet utenfor museenes formelle strukturer. Bruken av erfaringsnær kunnskap er ofte et resultat av samarbeid mellom museer og lokalsamfunn og kan være både individuell og kollektiv kunnskap. Erfaringsnær kunnskap kan også gi lokalsamfunn en direkte stemme i museers utstillinger og programmer som ikke avhenger av formelt samarbeid. Personlige historier, som video-fortellinger eller lyd- historier er eksempler på dette. Erfaringsnær kunnskap burde ikke sees på som en utfordring for mere formalisert eller akademisk kunnskap, men som et viktig tillegg til dette. Selv om jeg er generelt interessert i bruken av erfaringsnær kunnskap i museer, så er fokuset i oppgaven først og fremst på hvordan erfaringsnær kunnskap påvirker besøkende. I oppgaven min gjør jeg to case studier som viser hvordan erfaringsnær kunnskap er brukt i formidlings- og utstillingsarbeid med det mål å motvirke fordommer, både blant museumsbesøkende og i samfunnet for øvrig. Jeg undersøker og analyserer hva som skjer når museer velger å bruke erfaringsnær kunnskap, enten sammen med, eller istedenfor mere etablerte (eller mere akademiske) kilder eller kunnskap. Museene jeg ser på er 22. Juli senteret i Oslo, Norge og Museo Casa de la Memoria (Minnemuseet), i Medellin, Colombia. Jeg gir eksempler på hvordan disse museene bruker erfaringsnær kunnskap på ulike måter og hvordan dette blir mottatt og tolket, først og fremst av besøkende, men også av vitner eller ofre som har vært utsatt for vold og traumatiske hendelser. Mitt studium foreslår at bruken av erfaringsnær kunnskap i museer gir en viktig dimensjon til de programmene og utstillingene vi, som museer, presenterer til vårt publikum. Bruken av erfaringsnær kunnskap fremkaller ofte følelser som gjøre at publikum lettere identifiserer seg med andre, noe som gjør at de endrer holdninger, noe som forhåpentligvis også får dem til å aktivt handle mot urett, vold og fordommer.

En større bevissthet rundt erfaringsnær kunnskap og hvordan dette brukes i museer. Institusjoner som er opptatt av medvirkning som metode vil kunne finne inspirasjon til hvordan ulike stemmer kan brukes i ulike formidlings- og samarbeidsprosjekt.

Anno museum avdeling Glomdalsmuseet har i snart tjue år hatt en permanent satsing på kulturelt mangfold gjennom avdelingen Latjo drom, romanifolkets/taternes kultur og historie og flerkulturelt senter. Våre erfaringer fra samarbeidet med Romanifolket/taterne i avdelingen Latjo drom er at romanifolkets/taternes egne erfaringsnære kompetanse er et viktig bidrag i arbeidet vårt. Etter å ha jobbet med denne problematikken lenge ønsker Glomdalsmuseet å få en forskningsbasert tilnærming til dette tema. Ønsket er derfor å se hvordan andre museer integrerer denne type kunnskap i sitt arbeid. Gjennom to forskjellige case studier i henholdsvis 22. juli sentret i Oslo, Norge og i "Museo Casa de la memoria" i Medellin i Colombia,undersøker Møystad hvordan ulike museer bruker erfaringsnær kunnskap i formidlings- og utstillingsarbeid. På hvilken måte kan bruk av erfaringsnær kunnskap, det vil si kunnskap basert på folks egne erfaringer (særlig personlige historier) bidra til å endre fordommer vil være det mest sentrale spørsmålet. Gjennom bruken av erfaringsnær kunnskap kan museene bli mer demokratiske og forhindre et etnosentrisk og museumsentrert syn, som kun er basert på kunnskapen til konservatoren eller formidleren på museet. Det er inngått et samarbeid med University of Leicester som vil fungere som gradsgivende institusjon. Leicester har i økende grad utmerket seg som det ledende fagmiljøet når det gjelder museets samfunnsrolle.

Aktivitet:

Ukjent-Ukjent