Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Bein, blod og DNA - en utstilling om gener, røtter og identitet

Tildelt: kr 0,75 mill.

Utstillingen FOLK : Fra rasetyper til DNA-sekvenser Rase har en lang historie som vitenskapelig begrep og forskningstema. Slik forskning har bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme. Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over. Men vitenskapelig utdaterte raseideer er fortsatt virksomme. Rasisme finnes fortsatt. FOLK viser noen eksempler på nåtidig genforskning og tidligere raseforskning, belyser samspillet mellom vitenskap, samfunn og kultur og peker på de store konsekvensene slik forskning kan ha for samfunn og enkeltmennesker. (Utstillingsåpning: 21. mars 2018. Varighet 1,5 år eller mer) Utstillingsprosjektet springer ut av SAMKULprosjekt 220741 'From racial typology to DNA sequencing' (http://www.ethnicityandrace.com/), og er en vitenskapshistorisk og samtidsorientert utstilling om fysisk-antropologisk og genetisk forskning på folkegrupper. Hensikten er å legge til rette for debatt, refleksjon og kunnskap om hvordan og i hvilken grad slik forskning har påvirket og blitt påvirket av forestillinger om identitet, opphav, etnisitet og rase og å synliggjøre hva slags implikasjoner dette har og har hatt for politikk, samfunn og enkeltmennesker. Gjennom noen eksempler fra samtid og fortid belyser utstillingen hvordan vitenskapen har studert og begrepsfestet biologiske likheter og forskjeller mellom grupper av mennesker. Fram til midten av forrige århundre skjedde dette gjennom observasjon, måling og sammenligning av ytre fysiske kjennetegn. Etter krigen rettet forskerne i økende grad interessen mot blodtyper og andre såkalte «klassiske genetiske markører». I dag er slik forskning gjerne basert på studier av selve arvematerialet. DNA-undersøkelser brukes som en kilde til kunnskap om individers og gruppers etniske eller geografiske opphav, og benyttes innen medisinsk genetikk, rettsmedisin og arkeologi. Både den historiske og den samtidsrettede delen av utstillingen trekker fram eksempler med tilknytning til Norge. Den samtidsrettede delen av utstillingen bygger blant annet på samarbeid med det danske Centre for Geogenetics, og inneholder en videodokumentasjon av deres aDNA-baserte forskningsprosjekt «Population genetics of the Vikings», som blant annet bygger på materiale fra de Schreinerske samlinger ved UiO og foregår i samarbeid med Institutt for medisinske basalfag og Kulturhistorisk museum ved UiO. Utstillingen omfatter også videointervjuer med genetikere, biologiske antropologer og samfunnsforskere om dagens vitenskapelige syn på human genetisk variasjon og på rasebegrepet. Den historiske delen av utstillingen tar særlig utgangspunkt i norsk fysisk antropologi i mellomkrigstida, og viser blant annet «rasetypologisk» bildemateriale som ble samlet inn som ledd i slik forskning, sammen med måleinstrumenter, forskningspublikasjoner og objekter som forteller noe om den nasjonale og internasjonal samfunnskonteksten som slik forskning var del av. Hensikten er å gi publikum en forståelse for de premisser denne forskningen bygde på, inkludert hva slags raseideer som lå til grunn, og hvordan slike ideer rase var vevd inn i datidas samfunn og politikk. Utstillingens innhold og form har blitt utviklet sammen med en tverrfaglig sammensatt arbeidsguppe ved museet og en eksternt tilknyttet designer, Siri Langdalen, i dialog med samarbeidspartnere utenfor museet og gjennom offentlige arrangement der utstillingens tema har blitt drøftet med publikum. Medproduksjonsprosjektet Vitenskap, identitet og tilhørighet, i samarbeid med en gruppe ungdommer fra Grorud ungdomsråd, har munnet ut i den interaktive installasjonen Lyden av FOLK, og danner grunnlag for et PhD-prosjekt og en masteroppgave. Vi har samarbeidet med Arran lulesamisk senter i Tysfjord og Setesdalsmuseet, om en del av utstillingen som retter oppmerksomhet mot folk som var gjenstand for mellomkrigstidens raseforskning og deres etterkommere. Som ledd i arbeidet med å utvikle utstillingen arrangerte vi fem offentlige møter med foredrag, paneldebatt, plenumsdebatter og gruppesamtaler i samarbeid med aktører og inviterte deltakere. Aktivitetsprogrammet fortsetter også etter at utstillingen har åpnet. Tanken er at utstillingen skal brukes aktivt til formidling og debatt, rettet inn mot både relevante fagmiljøer, og mot museet vanlige publikum, inkludert barnefamilier og skoleklasser. Dette arbeidet ble innledet med konferansen: To Research & Exhibit Human Biological Diversity (21-23.03 2018), som markerte både slutten på forskningsprosjektet og åpningen av utstillingen. Konferansen samlet en tverrfaglige internasjonal gruppe med museumsfolk og forskere, og var åpen for allmenheten. Siden åpningen har det også blitt avholdt en serie spesialomvisninger, bl.a. ?Race: a dangerous myth?? (Ageliki Lefkaditou 28.04 2018), ?FOLK: Spor etter raseforskningen. Forskningsobjektene har ordet? (Ellen Lange 07.05 2018).

Utstillingsprosjektet har utspring i SAMKUL- prosjektet 'From racial typology to DNA-sequencing'. Det trekker veksler på ideer, kompetanse og innsikter som genereres gjennom forskningsprosjektet og vil belyse de samme overordnede problemstillinger. Utstillingen skal utforske hvordan sosiale strukturer og kulturelle og politiske ideer interagerer med produksjonen av vitenskapelig kunnskap om human biologisk variasjon. Målet er å bidra til kritisk refleksjon og innsikt i hvordan vitenskapelig kunnskap blir produsert (i motsetning til å være fakta som oppdages) og hvordan dette påvirkes av og påvirker samfunn, kultur og enkeltmenneskers liv. Utstillingen vil belyse hvordan forskning på human biologisk variasjon reflekterer, reproduserer og/eller utfordrer sosiale og politiske relasjoner og kulturelle oppfatninger om etnisitet, rase, opphav og identitet. Prosjektet tar utgangspunkt i den dagsaktuelle utviklingen innen gensekvenseringsteknologi og bioinformatikk og den raskt økende produksjonen av data om genetiske forskjeller og likheter mellom folkegrupper innenfor evolusjonsforskning, rettsmedisin, medisinsk genetikk og i skjæringspunktet arkeologi/genetikk. Oppmerksomhet rettes imidlertid både mot nåtidig vitenskapelig praksis og dens samfunnsrelasjoner, og mot denne forskningens historiske forutsetninger, ved å utforske de 'arkeologiske lag' av tidligere etablerte vitenskapelige fakta, teorier og antakelser som er med å danne grunnlag for nåtidens vitenskapelige virksomhet. Forskning på human variasjon har en utpreget visuell karakter. Studier av menneskers ytre fysiske egenskaper har spilt en nøkkelrolle i dette forskningfeltet, og visuelle framstillinger (fotografier, tegninger, kart og grafiske framstillinger) har vært og er viktige faktorer i forskning og kunnskapsformidling. Dette vil utnyttes til å skape en visuelt spennende utstilling som gir innsikt i både forskningsprosessen og dens sluttprodukter og samfunnskontekst.

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell