Tilbake til søkeresultatene

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning

På toppen av styringssystemet: Vekst, integrasjon og samordning

Alternativ tittel: Growth, integration and coordination in executive government

Tildelt: kr 3,6 mill.

De siste 30 årene har det skjedd flere store endringer i norske departementer. For det første har departementenes kommunikasjonsenheter blitt kraftig utvidet. Mens det rundt 1990 bare 30 kommunikasjonsarbeidere, er det i dag om lag 130 i hele departementsfellesskapet. For det andre har det kommet til flere statssekretærer og politiske rådgiver. Mens det på 1970- og 1980-tallet var vanlig med én statssekretær per minister, omgis ministrene i dag av to statssekretærer. PåST-prosjektet har studert hvordan disse endringene har påvirket samordningen som skjer innad og mellom departementene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon (UiO), Institutt for statsvitenskap (UiO) samt (tidligere) Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). Prosjektet har søkt svar på fire overordnede forskningsspørsmål Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av at den politiske ledelsen har blitt større? Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av stadig større kommunikasjonsenheter? Har veksten i politiske ledelse ført til økt integrasjon med embetsverket? Hvordan påvirker endringene på toppen i norske departementer forholdet mellom regjeringsapparatet og Stortinget? I prosjektperioden har det blitt gjennomført intervjuer med departementsråder og kommunikasjonssjefer i Norge, samt departementsråder i Danmark og Sverige. Videre har det blitt gjennomført elektroniske spørreundersøkelser til statssekretærer og politiske rådgivere. Basert pa? innsikten fra prosjektet kan det trekkes flere vitenskapelige lærdommer: 1) Veksten i antall statssekretærer og politiske ra?dgivere er en naturlig respons pa? den økte kompleksiteten i samfunnet, og ministrenes behov for bistand i en stadig mer medieorientert virkelighet. Norske statssekretærer og politiske rådgivere har en rekke ulike roller i det norske regjeringsapparatet, de avlaster ministeren, kommer med medie-relaterte råd og bidrar til koordinering på tvers av departementene. De såkalte partikryssende statssekretærer bidrar spesielt til samordning og koordinering mellom koalisjonspartnere. 2) Fremveksten av kommunikasjonsra?dgiver i norske departementer innebærer at en ny type byra?krater har vokst frem. De fungerer som et viktig bindeledd mellom fag og politikk: de bestiller svar pa? mediehenvendelser og tilpasser materialet til politikernes behov, selv om det er grenser for hvor langt inn i det partipolitiske de kan ga?. 3) Medieutviklingen med stadig kortere tidsfrister og forenklede formater innebærer at grenseoppgangene mellom fag og politikk noen ganger blir uklare. 4) De skandinaviske landene er formelt forskjellige, men i realiteten fungerer departementene ganske likt. Selv om Norge, Sverige og Danmark formelt sett har forskjellige systemer, viser intervjuene at utviklingstrekk som politisering, medialisering og økt hyppighet av koalisjonsregjeringer, har bidratt til å gjøre systemene likere i virkeligheten.

Prosjektet har sementert et tverrfakultært forskningssamarbeid mellom to fakulteter på Universitetet i Oslo. Videre har prosjektet gitt mulighet til samarbeid mellom forvaltningen og akademia. Forskningsresultatene har dannet utgangspunkt for en faglig rapport med konkrete forslag til forbedringer av de norske styringssystemet.

Prosjektet skal studere sammenhenger mellom sentrale endringer i norske departementer - flere regjeringspolitikere, større kommunikasjonsavdelinger, tettere integrasjon politikk/administrasjon - og ulike former for samordning på departementsnivå og mellom regjeringsapparatet og parlamentet. Prosjektet er komparativt gjennom studier av Norge, Sverige og Danmark. Fire forskningsspørsmål strukturerer prosjektet: Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av at den politiske ledelsen har blitt større? Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av stadig større kommunikasjonsenheter? Har veksten i politisk ledelse ført til økende integrasjon med embetsverket? Hvordan påvirker endringene på toppen i norske departementer forholdet mellom regjeringsapparatet og Stortinget? Prosjektet skal gjennomføre intervjuer med den administrative toppledelsen i Norge, Sverige og Danmark, for å sammenligne styringssystemene i de tre landene. I Norge vil det også bli gjennomført en spørreundersøkelse og supplerende intervjuer med politikere. Prosjektet skal vurdere forslag til bedre samordningsevne innenfor følgende tre grupper av tiltak: prosessuelle endringer, strukturelle endringer og skriftliggjøring av uformelle normer og regler. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus samt Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). Prosjektet tar opp spørsmål i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, i forlengelsen av forhold som også tidligere har blitt belyst av Difi (også som Statskonsult). Samarbeidet med forskningsmiljøene vil også styrke kompetanseprofilen i Difi.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning