Bymiljøavtaler som redskap for bærekraftig bo- areal- og transportutvikling

Dette prosjektet hadde som hovedmål å undersøke hvilket potensial helhetlige bymiljøavtaler/byvekstavtaler (heretter byvekstavtaler- BVA) har for å oppnå en bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling. Vi har studert: - hvordan BVA utformes i samspillet mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, og hvilke utfordringer og muligheter som oppstår i dette samspillet. - samspill og koordinering mellom BVA og relevante planprosesser, og hvordan dette kan påvirke utfallet av avtalene. - implementeringsbarrierer og -muligheter i BVA, og om tiltakene som inkluderes er hensiktsmessige for å oppnå målene som er satt. Resultatene våre viser at byvekstavtalene kan være et fleksibelt verktøy med potensial til å øke koordineringen mellom partene innen samferdsel og arealbruk for å oppnå nullvekstmålet. Byvekstavtalene har også potensial som gjennomføringsinstrument for regionale planer gjennom å øke forpliktelsene til å følge regional plan både fra kommunalt, regionalt og statlig nivå. Prosjektresultatene peker imidlertid på at byvekstavtalekonseptet står overfor flere utfordringer som må løses dersom avtalene skal fungere som et virkemiddel for helhetlig bo-, areal- og transportutvikling. Vi trekker fram følgende: 1) Nullvekstmålets egnethet til på sikt å bidra til å løse utfordringer byområdene står overfor både med tanke på å redusere klimautslipp og begrense transport mer generelt. 2) Tiltak og virkemidler som er inkludert i byvekstavtalene omfatter både tiltak og virkemidler som reduserer og øker privat bilbruk gjennom å både satse på kollektiv, sykkel og gang og bygging av nye veier. Dette gir sprikende ambisjoner i byvekstavtalene og illustrerer manglende konsistens i samferdselspolitikken. Dette utgjør en klar utfordring for byvekstavtalene. 3) Studien vår viser at byvekstavtalene kan være et gjennomføringsverktøy som kan øke regionale planers samordningsevne i byregionen og bidra til en strammere arealpolitikk. Avtalene klarer likevel ikke alltid å binde opp statlig aktører til å følge intensjonene i avtalene. Statlige lokaliseringsbeslutninger har flere steder potensial til å være i konflikt med byvekstavtalenes mål og dette oppfattes som en utfordring i flere av byområdene. 4) Studien synliggjør demokratiske utfordringer ved avtalene. Byvekstavtalene aktiverer vertikale spenninger mellom demokratisk valgte forsamlinger på lokalt nivå (kommunestyrer), regionalt nivå (fylkesting) og nasjonalt nivå (Storting), men også horisontale spenninger mellom ulike hensyn - ønsket om effektive beslutningsprosesser på den ene siden, og regional- og lokaldemokratiets behov for demokratisk forankring og eierskap på den andre. 5) Det oppfattes å være et asymmetrisk maktforhold mellom de ulike aktørene som er involvert og /eller omfattet av byvekstavtalene. Vertikale maktstrukturer er tydelige gjennom at staten ved Statens Vegvesen oppfattes å ha for stor makt i forhandlingene av avtalene i forhold til kommunene og det regionale nivået. Videre peker også studien vår på utfordringer som ligger i horisontale maktstrukturer ved at noen få er satt til å representere kommunene inn i forhandlingene samtidig som det gis for lite rom for involvering av de lokale demokratiske kanalene. Horisontale maktstrukturer mellom Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjør seg også gjeldende. Førstnevnte oppfattes å ha større makt i forhandlinger og i utfallet av disse enn sistnevnte. For å løse noen av disse utfordringene anbefaler vi at: - Avtalenes legitimitet må styrkes ved å involvere kommunestyrene i sterkere grad. Dette vil kreve at det avsettes tilstrekkelig med tid til forhandlinger av avtalene og at disse kan tilpasses lokal kontekst. - Forskjellene mellom opplevelse av og motstand mot nye bompengeordninger må forstås ut fra at byer og byområder er ulike, og partene må avklare hvordan dette kan håndteres innenfor rammene av avtaleinstituttet byvekstavtalene. - Man må avklare hvor fort man ønsker å gjennomføre transporttiltak og størrelsen på disse opp mot hvilket bompengenivå som er ønskelig. - Det må utarbeides en klar kommunikasjonsstrategi som forklarer hvorfor byvekstavtalene gjennomføres og hvilke fordeler de kan gi for byområdene.

Prosjektet har bidratt med kunnskap til deltakende samfunnsaktører og andre relevante aktører. Gjennom å følge utviklingen av ordningen og logikken bak byvekstavtalene har forskergruppen bidratt med diskusjon og kunnskapsutvikling hos parter som enten er involvert i byvekstavtalene, aktuelle for avtale eller ikke aktuelle for avtale (mindre byområder). Det siste året har fokuset på byvekstavtaler økt særlig som følge av bompengemotstand. Forskergruppen har mottatt mange henvendelser fra presse og andre interesserte aktører om byvekstavtalekonseptet og har bidratt med sin kunnskap til disse. Anbefalingene utarbeidet i prosjektet har et potensial til å påvirke utformingen av avtalene og avtaleprosessene i den neste forhandlingsrunden for allerede eksisterende byvekstavtaler eller for nye områder som skal forhandle avtaler.

Bymiljøavtaler innebærer at staten, fylkeskommunene og kommunene går sammen om å nå målene nedfelt i Stortingets klimaforlik og i Nasjonal Transportplan. Dette prosjektet har som hovedmål å undersøke hvilket potensial helhetlige bymiljøavtaler har for å oppnå en bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling. Forskning på bymiljøavtaler og forhandlinger av disse gir en unik mulighet til å studere samspillet mellom ulike forvaltningsnivåer og hvordan statlige intensjoner om påvirkning av lokal virkemiddelbruk lar seg forene med kommunenes interesser og behov for å oppfylle lokale ønsker og prioriteringer. Vi vil studere hvordan bymiljøavtaler utformes i samspillet mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, og hvilke utfordringer og muligheter som oppstår i dette samspillet. Videre vil vi se på samspill og koordinering mellom bymiljøavtaler, byutviklingsavtaler og relevante planprosesser, og hvordan dette kan påvirke utfallet av bymiljøavtalene. Vi vil også adressere implementeringsbarrierer og -muligheter i bymiljøavtalene, og om tiltakene som inkluderes er hensiktsmessige for oppnå målene som er satt. Bymiljøavtalene er en ny måte å ivareta samspillet mellom forvaltningsnivåene på. Det er lite erfaringer både internasjonalt og nasjonalt med denne typen av styringsverktøy og tiltakspakker. Vitenskapelig er det derfor viktig å få fram kunnskap om dette styringsinstrumentet. Prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med samfunnsaktører, og vil inkludere flere sentrale parter i en referansegruppe. KS, ROM Eiendom og Helsedirektoratet vil også delta i prosjektet med egen arbeidsinnsats og direkte finansiering. Med den aktive brukerinvolveringen som er planlagt i prosjektet, vil vi sikre at partene som involveres bygger opp kunnskap i egen organisasjon, at relevant kunnskap som disse aktørene besitter tilflyter prosjektet, og at resultatene fra prosjektet raskt formidles til aktørene. Prosjektet vil ha en varighet fra 01.09.16 - 31.08. 2019.