Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Health communication regimes: Contest, meaning and power

Alternativ tittel: Helsekommunikasjon i mediene: Historikk, mening og makt

Tildelt: kr 10,4 mill.

Prosjektet «Helsekommunikasjon i mediene: Historikk, mening og makt» studerer hvordan medienes dekning av helse og medisin blir til, endrer seg over tid og varierer mellom land. Vi er omgitt av en overveldende informasjonsmengde knyttet til helse og sykdom: Historier om revolusjonerende behandlinger og helsebringende livsstil, men også skandaler, sviktende helsetilbud og truende epidemier dominerer i mediene. Den medisinske utviklingen blir stadig mer avansert og altomfattende, samtidig som helsepolitikk innebærer tøffe prioriteringer. Medisin og helse har blitt en storindustri, der mektige aktører kjemper om ressurser og avkastning. Enkeltpasienter, interessegrupper, profesjonelle organisasjoner, helsemyndigheter og legemiddelindustri kommuniserer alle aktivt via mediene for å påvirke hvordan sykdom og medisinsk behandling defineres, oppfattes, prioriteres og organiseres. For å forstå medienes endrede rolle og økende betydning for forståelsen av helse og sykdom, undersøker dette prosjektet (i) hvordan medienes dekning av dette feltet har endret seg i de siste 50 årene (ii)hva som kjennetegner ulike kilder, genre og fokus i medier i ulike land og (iii) hvordan ulike aktører fremmer sine perspektiver og interesser strategisk i mediene. Prosjektet er internasjonalt og tverrfaglig, og tar i bruk historiske, kvantitative og etnografiske metoder for å belyse hvordan helse, medisin og medier preger vår tid. Funn så langt i prosjektet viser at forståelsen av hva helse er og omfatter har endret seg mye i de siste 50 år, der helsebegrepet nå er utvidet til å gjelde en lang rekke flere tilstander og sosiale forhold. Undersøkelser av organiserte aktører innen helsesektoren i dag, vise at mediene prioriteres høyt, og at medieoppmerksomhet er en viktig del av lobbyvirksomhet og påvirkningsstrategier over myndighetene. Vi finner imidlertid at det er stor forskjell på ulike organisasjoners evne til å ta i bruk mediene, aktører md mye ressurser og sterk økonomi opererer på alle typer medieplattformer og utnytter i stor grad de mulighetene til oppmerksomhet som finnes på sosiale medier. Andre interessegrupper må prioritere og fordeler sin kapasitet på én typ medium, eller jobber heller direkte opp mot myndighetene uten å gå veien om mediene. Prosjektet finner at personlige historier om sykdom er en nøkkel til å nå ut i mediene, både for å bygge ny kunnskap og forståelse og for å sikre støtte og politisk gjennomslag. Her har aktører og enkeltpersoner som kan tilpasse seg en dramaturgisk orientert medielogikken klar fordel: Visse typer historier, pasienter og sykdommer «selger» bedre enn andre i den grad at vi kan snakke om en egen «case-økonomi». Tendensen til at noe stemmer og noen historier dominerer i mediene framfor andre, finner vi igjen i våre historiske innholdsanalyser av mediene: det har skjedd en markant økning av vanlige pasienter» i mediene de siste tiårene, der medisinske eksperter samt politiske og byråkratiske eliter var nesten helt dominerende. Samtidig finner vi at unge er over-representert framfor eldre og at kvinner opptrer mye oftere enn menn. Dette gjelder ikke bare i Norge: Ung alder og kvinnelig kjønn er overrepresentert også i andre medier i Europa og i USA. Et viktig funn er at mental helse har gått fra å være blant de minst omtalte lidelsene til de som får mest oppmerksomhet i mediene: Da spesielt med fokus på unge mennesker med psykiske lidelser. Analysene våre av dekningen av helse og medisin i ulike land, viser at helsenyheter på mange måter gjenspeiler de ulike helsesystemene i forskjellige land, samtididig som helse er mye mer politisert enn det tidligere studier skulle tilsi, på tvers av land og helsesystemer. Samtidig legges det større vekt på strukturelle og sosio-økonomiske årsaker til sykdom i europeiske enn i amerikanske medier. Prosjektet har også satt et viktig fokus på hvordan det oppleves å dele personlige erfaringer om helse og sykdom i mediene. Våre resultater viser at mange er motivert av å hjelpe andre i samme situasjon og å bruke sine erfaringer til beste for helse pasientgruppen de tilhører. En del fremhever også at det er meningsfylt ? for noen også en del av veien mot å bi frisk ? å stå fram i mediene. Samtidig ser vi at det også kan være krevende og utmattende å delta i mediene og at både massemedier, helse-institusjoner og interesse-grupper bør utøve større varsomhet når enkeltmennesker blir brukt som «case» i folkeopplysningens eller helse-aktivismens navn.

Vi har utviklet tverrfaglig samarbeid (medievitenskap, historie og medisin) og via samarbeid med Nasjonalbiblioteket utviklet stordata-analyse. Prosjektet har ansatt og veiledet en PhD-student som har disputert. Vi har engasjert vitenskapelige assistenter samt utvidet samarbeidet med flere tilknyttede forskere. Vi har skaffet kunnskap av relevans for interessegrupper på helsefeltet, formidlet gjennom medieoppslag og en konferanse med mange interessegrupper. Å bidra med kunnskap om hvordan denne delen av demokratiet fungerer er et langtidsarbeid der målgruppene er publikum generelt og aktører på helsefeltet spesielt. For å nå flere har vi publisert artikler på norsk og levert en rapport til et NOU-utvalg om lokalhelse. Vi har satt fokus på de mest sårbare pasientene som står fram i mediene. Her har vi en dialog med NRK som ønsker å lære mer. Vi arbeider videre med å bevisstgjøre helseinstitusjoner som er med i medieproduksjoner om hvilket helse-etiske ansvar dette medfører

The media fundamentally affect how people perceive themselves and the surrounding world; how key societal institutions function; and how democracy works. Today, media stories on health and illness are omnipresent across multiple media platforms, and never before have we had access to such plethora of information about health. Stories of miraculous recoveries and revolutionary treatments, but also of malfunctions, scandals, and threatening epidemics, in a time of ever-higher life expectancy and unprecedented medical and technological progress. Heroes and villains, sufferers and survivors, whose stories of life and death, affect each and everyone of us ? our fears, hope and sense of justice. The present project studies how these stories are mediated, and whether some voices, narrative forms of authority and presentations of health and illness in the media, what we coin communication regimes, are privileged over others. The ability to adapt to the favored communication regimes, to construct, pitch, and stage stories of health and illness, represent vital tools for actors seeking to influence health policies and priorities, consumers and markets. Health and medicine involve huge capital assets and a conglomerate of stakeholders, ranging from individual patients to interest groups, medical professions, health authorities and pharmaceutical industry, communicate through the media to influence how illness, health and medical treatment are defined, understood, organized and prioritized. Based on an international, tightly integrated multi-method design, this interdisciplinary project will track the changes in the media discourse on health and illness over time, study the powerful interests behind it, capture the emerging repertoires of media health communication regimes across countries and media platforms, and theorize how these communication regimes condition knowledge, meaning and power in the health sector and broader society.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell