Globalizing Minority Rights: Cosmopolitanism, Global Institutions, and Cultural Justice

En rekke sentrale rettigheter er allmenne (eller nesten allmenne) individuelle rettigheter, for eksempel ytringsfriheten eller stemmerett for alle borgere over 18 år. Men de fleste liberale stater, inkludert Norge, anerkjenner i tillegg rettigheter som ikke har karakter av å være individuelle rettigheter. Minoritetsrettigheter er grupperettigheter som er innført med formål om å ta hensyn til noen av de problemene som kulturelle minoritetsgrupper og medlemmene deres står overfor. Her er «kulturelle minoritetsgrupper» anvendt i en bred betydning, det inkluderer urfolk, så vel som språklige, religiøse og seksuelle minoriteter. Et eksempel på en kulturell gruppespesifikk rettighet er sametingets rett til å velge halvparten av medlemmene i styret til Finnmarkseiendommen som forvalter grunn og naturressurser i Finnmark. Et annet eksempel er retten til å gjøre unntak for lover som regulerer åpningstider i henhold til helligdager. Denne retten tilfaller religiøse mindretall som ikke anerkjenner søndag som helligdag. Formålet med minoritetsrettigheter er vanligvis å likestille minoritets og majoritetsborgere. Likestillingen er tenkt innenfor rammen av en nasjon. Prosjektets hovedmål er å undersøke denne forståelsen av minoritetsrettigheter og dens begrensningser, i lys av globaliseringsprosesser, som for eksempel massemigrasjon og de utfordringer dette medfører for nasjonalstater. Hovedformålet er dermed å utvikle en kosmopolitisk tilnærming til spørsmål som angår minoritetsrettigheter. En kosmopolitisk tilnærming innebærer for det første en gjennomtenkning av hvilke grupper som kan sies å utgjøre en minoritet, som vanligvis er definert i forhold til befolkningen i en nasjonalstat og ikke i forhold til en global målestokk. Det innebærer for det andre å flytte fokuset fra sjanselikhet mellom statsborgere til sjanselikhet mellom verdensborgere. For det tredje fokuserer en kosmopolitisk tilnærming på rollen til internasjonal institusjoner i håndhevelsen av minoritetsrettigheter. GMR-prosjektet har gjort en rekke forskningsfunn både når det gjelder hva minoritetsrettigheter innebærer, så vel som hvordan de bør beskyttes globalt. Lippert-Rasmussen har vist hvordan mange av argumentene for og imot kvotering bygger på empiriske antagelser som fortsatt ikke har blitt samfunnsvitenskapelig bevist. Duarte har demonstrert en ny menneskerettighetsbasert måte å forsvare en utvidet rettighet for klimaflyktninger til å bli omplassert. Reibold har vist hvordan typisk konflikter mellom urfolk og såkalte majoritetsbefolkninger, kan løses på en rettferdig måte ved å bekrefte den like statusen til urfolkene med statusen til majoritetsbefolkningen. Prosjektet har også fokusert på minoritetsrettigheter i utviklingsland. Føllesdal har anbefalt en rekke institusjonelle endringer som kan bidra til å skape tillitt og underbygge føderalisme i Etiopia. Abumere har kommet med noen konkrete forslag til hvordan man kan øke samarbeidet mellom afrikanske land. Egan har evaluert nåværende migrasjonsregler, og vist hvordan de påvirker global mulighetslikhet, og borgere i mottakerland på godt og ondt. En ganske stor andel av GMR sine resultater har å gjøre med spørsmål om ansvar for flyktninger, hvor rettferdig det internasjonale flyktningregimet er, hvem som har ansvar for å ta imot flyktninger, og hvorvidt noen land har et særskilt ansvar for å beskytte spesifikke grupper av minoriteter (Parekh, Lenard, Vitikainen, Lippert-Rasmussen og Lægaard). Parekh har vist hvordan dagens flyktningregime bygger på en feilaktig forståelse av rike lands ansvar for flyktninger, som en plikt til å redde enkeltmennesker i stedet for en strukturell urettferdighet landene er delaktige i å skape. Vitikainen har utarbeidet et moralsk argument for hvorfor stater bør prioritere å ta imot særlig utsatte flyktninggrupper, som LGBT-personer. Og Lenard har tolket argumentene for og imot at privatpersoner skal ta ansvar for flyktninger, og vist hvorfor mesteparten av kritikken mot denne typen forslag ikke holder mål. Rent konkret har GMR-prosjektet, i perioden 2016-2021, produsert en rekke resultater, inkludert 37 fagfellevurderte artikler i tidsskrifter, 17 bokkapitler i antologier, 2 doktorgradsavhandlinger (en forsvart i desember 2020, og den andre er under vurdering), fem monografier, og tre spesialutgaver av tidsskrifter. I tillegg har forskningsprosjektet formidlet forskningen på internasjonal arbeidsverksteder og konferanser, offentlige foredrag, og nyhetsartikler.

In terms of the outcomes and impacts of the project, the project achievements include: - 37 peer-reviewed articles in international journals, and 17 articles/book chapters in anthologies - One PhD (Kerstin Reibold) and one submitted PhD (Magnus Egan) - One international conference (Tromsø June 2018) was held, whereas the other was cancelled in the last minute due to the pandemic (Boston March 2020). Close to 20 workshops. - Five monographs: Handbook to Philosophy of Discrimination (Routledge, 2017); Refugees and the Ethics of Forced Displacement (Routledge, 2017); Relating to One Another Equals (CUP, 2018); Understanding Affirmative action (OUP, 2020), No Refuge: Ethics and the Global Refugee Crisis (OUP, 2020) - Three special journal issues in: Journal of Global Ethics (2016); Ethicsa & Global Politics (2020) and Journal of Applied Philosophy (2020)

Minority rights are group-specific rights that aim to rectify disadvantages encountered by minority cultural groups or their members, where the term *cultural* is used as a short hand for describing quite a variety of minority groups. These include, for example, the self-governance rights of the Indigenous Peoples (e.g., the Sami), religious exemptions (e.g., from Sunday closing regulations), and assistance rights (e.g., interpretation services in public offices). Traditionally, minority rights aim to level the playing field so that everyone - including minorities and minority members - has equal (or at least not too unequal) rights and opportunities in the state in which they live. This project develops a new, cosmopolitan approach to minority rights. This includes the construction of a cosmopolitan theory of which groups count as minorities (e.g., in certain contexts it is important that our concept of a minority accommodates the fact of soft borders); cosmopolitan rationales and justifications for minority claims (e.g., equality of opportunity based arguments look different whether they have statist or global scope); as well as normative analyses of the super-state institutional mechanisms for implementing such rights (e.g., the role of international courts). The normative framework of the project is applied to three case studies that focus both on the role and status of particular minorities (incl. indigenous, ethnic, cultural), and to the existing and proposed institutional mechanisms for minority protection at various levels. The project should be seen on the background of the traditional approaches, where minority rights are assessed within the context of a Westphalian, state-based order. Hence, minorities are defined in relation to the cultural majority of that society, and the liberal state is viewed as primarily responsible for minority protection.