The ALM-field, Digitilization and The Public Sphere

Hovedresultatene i dette prosjektet kan oppsummeres i følgende punkt: 1. Vi har identifisert et tilsynelatende paradoks: Den omfattende digitaliseringen av samfunnet, genererer et behov for fysiske møteplasser. 2. Brukerne av bibliotek, arkiv og museer bruker disse institusjonene i betydelig grad som kanaler til å få fatt i borgerrelevant informasjon. 3. Digitaliseringsimperativet og helligjøringen av det digitale. Forslag om digitalisering på kulturfeltet trenger ikke begrunnelse slik andre kostnadskrevende forslag blir avkrevd - de er langt på vei sin egen begrunnelse. 4. Både blant folk flest og blant profesjonsutøvere legitimeres bibliotek, arkiv og museer først og fremst med utgangspunkt i tradisjonelle verdier knyttet til kulturarv, lik tilgang til kunnskap og kultur og læring. Begrunnelser knyttet til møteplassrollen, debattarena og makerspace står svakere. Men særlig bibliotekene brukes i utstrakt grad til et variert spekter av møter. Digitalisering og globalisering endrer betingelsene for å opprettholde en bærekraftig offentlighet. Kan bibliotek, arkiv og museer - de såkalte BAM-institusjonene - spille en rolle med hensyn til å møte disse utfordringene? Det er det overordnede spørsmålet for dette prosjektet. En rekke delprosjekt er blitt gjennomført for å belyse denne overordnede problemstillingen. En surveyundersøkelse ble gjennomført blant de seks partnerlandene (Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn). Denne undersøkelsen tok sikte på å måle 1)hva som begrunner bruk av knappe midler på folkebibliotek, 2) bruken av digitale tjenester i bibliotek, arkiv og museer, 3) bibliotekenes, arkivenes og museenes rolle som formidlere av borgerrelevant informasjon og 4) bruken av arkiv, bibliotek og museer som møteplasser. Funnene indikerer at bibliotekenes legitimitet først og fremst er begrunnet i de tradisjonelle rollene knyttet til formidling av kulturarven, gi lik tilgang til kultur og kunnskap og fremme læring. Begrunnelser knyttet til bibliotekenes rolle som arenaer for offentlig debatt, møteplasser og maker space (folkeverksted) skårer lavere. Brukere av bibliok, arkiv og museer, rapporterer i stor grad at de har brukt BAM-institusjoner til å finne borgerrelevant informasjon (informasjon om rettigheter og plikter som borger, holde seg allment oppdatert, finne informasjon om saker man er engasjert i som borger og å ta beslutninger som borger). Dette gjelder særlig arkivbrukere, dernest bibliotekbrukere og i mindre grad museumsbrukere. Fysisk bruk dominerer, særlig blant museumsbrukere og bibliotekbrukere, mens en høyere andel arkivbrukere rapporterer digital bruk. De som bruker digitale bibliotektjenester bruker dem først og fremst til å administrere sin låneaktivitet mens digitale museumsbrukere først og fremst sjekker åpningstider og program. Få bibliotek- og museumsbrukere bruker digitale tjenester for å få tilgang til innhold. Blant arkivbrukere er det en høyere andel som bruker digitale tjenester for å få tilgang til innhold - et tilsynelatende paradoks siden arkiv har digitalisert en langt mindre del av samlingene sine enn for eksempel bibliotek har gjort. Bibliotekene framstår som den av de tre institusjonstypene som i utstrakt grad brukes som møteplass der en stor variasjonsbredde av møter finner sted: Det er en arena for organiserte møter og debatt - 30 prosent av bibliotekbrukerne rapporterer at de har vært på organiserte møter i biblioteket. Men det er også et torg i lokalsamfunnet der man treffer på venner og naboer og eksponeres for mangfoldet i samfunnet og det er et sted der man går med familie, venner og kolleger i forbindelse med felles interesser eller felles prosjekt. Slike møter er ikke så vanlige i arkiv og museer. Kvalitative studier i biblioteket viser at for eksempel lesesirkler i biblioteket fungerer som mikro-offentligheter som bidrar til myndiggjøring og at bibliotek åpner opp for sømløs bevegelse mellom ulike roller og sfærer, for eksempel borgerrollen, rollen som student eller yrkesaktiv, pårørende etc. Dette er sannsynligvis en av bibliotekets sentrale kvaliteter. En studie av politikkdokumenter om digitalisering på BAM-feltetviser en signifikant forskjell mellom bibliotekene, arkivene og museene, der målene synes mer effektivt implementert på bibliotekfeltet sammenlignet med de to andre. En anne studie av politikkdokumenter om digitalisering resulterte i begrepene om "digitaliseringsimperativet" og "helliggjøringen av det digitale". Et delprosjekt har studert framveksten av digitale offentligheter med lokalhistorisk wiki som case. Denne studien fant at deltakerne på den lokalhistoriske wikien først og fremst er drevet av en endre motivasjon og håndverks- og mestringsglede samt at det er lite kommunikasjons mellom deltakerne. Ett delprosjekt studerte profesjonsutøverne på de tre feltene og og deres holdninger til brukermedvirkning. Profesjonsutøvere på museumsfeltet framstår som mer opptatt av brukermedvirkning enn bibliotekarer.

Prosjektets resultater og problemstillinger har er synliggjort innenfor det bibliotek- og informasjonsvitenskapelige fagmiljøet gjennom publisering i sentrale tidsskrift og papers på de sentrale konferansene på feltet. Forskningen er likeledes synliggjort innen kultursosiologi og antropologi gjennom publisering i fagfellevurderte tidsskrift, antologier og konferanser på disse feltene. Det er skapt et robust og stabilt forskningsmiljø som blant annet videreføres gjennom det NFR-finansierte prosjektet Polycul. På praksisfeltet har prosjektet bidratt til debatt, refleksjon og kunnskapsutvikling blant annet gjennom regelmessig formidling i profesjonstidskrift som Bok og bibliotek, to større formidlingskonferanser rettet inn mot praksisfeltet i 2018 og 2020, seminar på det norske bibliotekmøtet i 2018 og bidrag på den store internasjonale praksisfeltkonferansen Next Library i 2018..

This project aims to investigate the impact of digitalisation on the role and function of archives, libraries and museums as public sphere institutions. Article 100 of the Norwegian Constitution defines a responsibility of state authorities to facilitate ?open and enlightened public discourse?. This so-called infrastructure requirement affirms the duty of the state to support the development of cultural institutions as a means of promoting freedom of expression. Historically, libraries, archives and museums (ALM) have been perceived as instrumental for the attainment of these objectives. Their role as an infrastructure for open and enlightened public discourse is tied in particular to their near-to universal accessibility for the population as local cultural institutions. More specifically, ALM institutions can be described as: 1. Providers of knowledge and cultural expressions. 2. Agents of popular enlightenment 3. Local meeting places and arenas of participation in the public sphere. This project aims at understanding how digitilization and globalization affect the role of the ALM-institutions as institutions underpinning the public sphere. The research will be organized around two research questions:1.How does digitalization change the roles of libraries, archives and museums as an infrastructure for open and enlightened public discourse?2.How can libraries, archives and museums enhance digital resources through user participation? In what ways may user contributions facilitate an open and enlightened public discourse? The research questions relate directly to the primary objectives of the program and the call, e.g. promoting cultural citizenship and provide knowledge relevant for the responsibility of the state in relation to facilitating an open and enlightened discourse.