Tilbake til søkeresultatene

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach

Alternativ tittel: Digitalisering og mediepolitikk

Tildelt: kr 10,0 mill.

Digitalisering, globalisering, og deregulering har bidratt til at mediesystemer de siste 20 årene har gjennomgått dyptgripende endringer, som endrer produksjon, distribusjon og konsum av medieinnhold. Prosjektets mål har vært å tilby kunnskap om konsekvensene av slike disruptive endringer, samt å analysere implikasjonene av disse endringene for å oppfylle mediepolitiske mål om en åpen og opplyst offentlig diskurs, og en tilsvarende opplyst forståelse blant publikum. Prosjektet har kombinert studier av mediebruk og mediepolitikk over tid med dagsaktuelle feltstudier av den norske mediesektoren. Tilnærmingen har muliggjort å studere effekten av tidligere mediepolitiske tiltak på dagens situasjon, og gi historisk kunnskap som informerer analysene av dagens utfordringer i mediesektoren. Vi har analysert hvordan digitaliseringen og globalisering har påvirket mangfold og kvalitet gjennom feltstudier av den norske mediesektoren, som har inkludert både nye og tradisjonelle aktører. Dette har blitt kombinert med analyser av individuell mediebruk i Norge over en 20 års periode. For å studere sammenhengen mellom en utvikling mot mediesystemer med stadig større muligheter for å velge bort nyheter og politisk kunnskap, har prosjektet benyttet komparative data fra 18 etablerte demokratier de samme to tiårene. Prosjekt har tilført en sterkt tiltrengt empirisk beskrivelse av hvordan digitalisering og globalisering påvirker dagens mediesystemer både på felt-, organisasjons- og individnivå. De empiriske resultatene bidrar til å reise grunnleggende spørsmål om potensialet for offentlig mediepolitikk i en situasjon med eksponentielt tiltagende nyhetstilbud, der feltet har åpnet seg opp for en rekke nye aktører. Analysene tyder på at en nesten like stor andel av befolkningen får med seg nyheter i dag som for 20 år siden. Likevel, det er en tendens til at de med lav utdanning unngår nyheter i større grad nå enn tidligere. Å sammenligne politisk kunnskap over tid er vanskelig, men omfattende analyser peker i retning av at det ikke har blitt større ulikhet i politisk kunnskap i etablerte demokratier over tid. Resultatene tyder likevel på at de som i stor grad bruker sosiale medier for å få med seg nyheter har mindre kunnskap om aktuelle samfunnsspørsmål. Analysene viser videre at en systematisk og helhetlig tilnærming er nyttig for å forstå politikkutforming og mediepolitiske prosesser. Særlig fremstår det som viktig å identifisere hvilke forståelsesrammer som dominerer i mediefeltet, strategiene og mulighetene til henholdsvis etablerte aktører og utfordrere, samt under hvilke forhold såkalte «politikkvinduer» oppstår, det vil si situasjoner der nye mediepolitiske løsninger kan etableres. Resultatene viser også at de etablerte massemedieinstitusjoner i Norge har klart å beholde sin posisjon som de viktigste premissleverandørene av slike forståelsesrammer, selv om deres posisjon for øvrig møter hard konkurranse fra globale, digitale selskaper.

Prosjektet har bidratt til å utvikle kompetanse når det gjelder måling av mediebruk og politisk kunnskap. Prosjektets studier og analyser er godt integrert i internasjonale forskningsfelt, og prosjektets resultater har direkte betydning for disse. Tilnærmingen vi har utviklet for å forstå politikkdannelse på mediefeltet, den historiske studien av debatten om digitaliseringens konsekvenser og mulige politiske løsninger bidrar til å gi perspektiver på hva digitalisering er og har vært i ulike faser, og hvordan definisjoner av problemer og forslag til løsninger henger sammen. Den komparative analysen av allmennkringkasting i Norge og Storbritannia bidrar til å kontekstualisere norske debatter og politiske prosesser med tilsvarende prosesser og debatter i andre land. Den longitudinelle studien av nyhetsbruk forteller at folk ikke velger bort nyheter, men at nyhetsbruken likevel har endret seg dramatisk, noe som er sentralt for framtidig programutvikling og politikkutvikling.

The project combines a longitudinal perspective on media consumption and media policy development, with contemporary institutional field studies focusing on the interplay between key actors. This combined approach enables us to consider the effect of media policy in detail, as it has occurred both on the field level and the individual level, and to provide historically embedded knowledge that can shed light on contemporary challenges. Field analyses of the Norwegian media industry taken in the broad sense, including new, emerging actors, such as digital intermediaries, as well as established key players will allow us to analyze the impact of digitalization in relation to external and internal diversity, as well as quality. This is combined with the analysis of a unique and complex data set on individual news consumption that includes information on sources/platforms used as well as content, and how this has developed in different user groups over the past two decades, i.e. the development in exposure diversity at the individual level. Finally we make use of a large, comparative data set that enables the study of the development of political knowledge within different national media systems over time to probe the link between source diversity in a given system and an enlightened, politically knowledgeable population. Ultimately, our design allows us both to provide most-needed empirical descriptions of current developments in media systems linked to digitalization and globalization, and to ask fundamental questions about the potential space for public media policies in an era of exponential increase in news offers, and in a situation where the policy field has been opened up to a range of new actors.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

Finansieringskilder