HISTORICIZING THE AGEING SELF: LITERATURE, MEDICINE, PSYCHOLOGY, LAW

Prosjektet studerer subjektive og symbolske dimensjoner ved menneskelig aldring slik de er representert i vestlig litteratur fra førmoderne tid og frem til idag. På grunnlag av hovedsakelig litterære, men også medisinske, psykologiske og juridiske diskurser, og med særlig fokus på det eldre individs selvopplevelse og identitet, analyseres eksempler på aldringens psykologi, filosofi og poetikk. I tillegg undersøkes de kriterier som definerer livets siste faser ut ifra en persons psykologiske, medisinske og juridiske status. Ved å bidra til en alderdommens kulturhistorie, vil prosjektet skape en større bevissthet om de motstridende forestillinger om aldring som lever side om side i dagens samfunn. Det fokuserer på kontinuitet og forandring i opplevelsen av å bli eldre, men også transhistoriske aspekter ved aldring som en grunnleggende betingelse ved menneskelivet. Fra prosjektstart har tverrfaglige problemstillinger stått i forgrunnen. Med seminaret "Challenges of Interdisciplinarity for a Cultural History of Ageing" i 2017, tok George Rousseau opp teoretiske og metodiske utfordringer kulturhistorikeren står overfor når det aldrende selvet skal studeres i skjæringsfeltet mellom litteratur og andre kunnskapsområder. Seminaret "Defining old age" i 2017 belyste skiftende kriterier for å skjelne mellom de sene aldersstadier i historisk, litterært, medisinsk, psykologisk og juridisk perspektiv. Symposiet i 2018, "Living a good life in older age: literary, philosophical, psychological and medical perspectives", organisert i samarbeid med Universitetet i Warwick, siktet mot å overskride samtidens modeller for "vellykket aldring" og bidra til en mer nyansert forståelse av sosial rettferdighet og velferd for eldre. Den fremhevet behovet for en mer historisk, kritisk og verdibasert modell for aldring. Tema som tap, sykdom og demens ble drøftet, men også alderdommens skapende og emosjonelle potensiale. Viktige filosofiske bidrag reiste spørsmål om sosial rettferdighet i dagens samfunn. Rousseaus seminar "Sleep, Senescence, Subjectivity" (2018) kombinerte litterære, kulturhistoriske, psykologiske og medisinske tilnærminger til søvn. Et annet aldrings-aspekt var gjenstand for tverrfaglig undersøkelse da vår gruppe presenterte et litteratur, filosofi og psykologi-panel om aldring og ensomhet ved IAGG-kongressen i Gøteborg, 2019. Rousseaus seminar om aldring og kjønn i 2019, arrangert ved Senter for kvinne- og kjønnsstudier ved UiB, samlet litteraturvitere og kjønnsforskere fra New York, Oxford, Oslo og Bergen. Musikk, skjønnlitteratur og film var også representert av deltakere som i tillegg til å være akademikere også er utøvende kunstnere. De nevnte arrangementene har vist hvordan aldringsstudier innbyr til tverrfaglige og tverrkunstneriske tilnærminger til tema som kjønn, sosial deltakelse, sosial rettferd og psykosomatiske tilstander karakteristiske for det aldrende subjekt. Vårt siste store arrangement, en "Aldringsfestival" var et samarbeid mellom UiB, Bergen Nasjonale Opera, KODE, Bergen sanitetsforening og Bergen kommune. Dette formidlingsprosjektet, som også inkluderte et forskningsseminar, gav oss muligheten til å fremme våre perspektiver på aldring utover akademia, gjennom forskningsformidling og kunst-forestillinger og inn i samfunnet. Et slikt samarbeid på tvers av institusjoner - akademiske, kunstneriske og kommunale - utgjør en ny type tverrfaglighet. I forbindelse med festivalen og pga. pandemien, ble en digital formidlingsarena opprettet der festivalens aktiviteter presenteres og videreutvikles: sistekapittel.no Samlingen Literature and Ageing, redigert av prosjektpartner Elizabeth Barry med Margery Vibe Skagen utkom på Boydell & Brewer 2020 med fokus på engelskspråklig litteratur fra midten av det 19. århundre og frem til idag. Antologien Cultural Histories of Ageing: Myths, Plots and Metaphors of the Senescent Self, redigert av Margery Vibe Skagen, undersøker kulturspesifikke representasjoner av aldring og subjektive konstruksjoner av aldrende identitet i vestlig litteratur siden renessansen (Routledge 2021). Antologiene viser tverrfaglige litteraturstudiers potensiale for å forstå aldring i kulturhistorisk perspektiv og med relevans for samtiden. Prosjektets Ph.d.-stipendiat Gunn Inger Sture forsvarte sin avhandling om aldringsmetaforer hos Proust i februar 2021. Postdoktor Laura Cayrol-Bernardo started sitt MSCA-prosjekt om kvinnelig aldring i Firenze i det 15. årh. Utstillingen "Fremdeles her" om demens og musikkterapi, ledet av prosjektpartner Inger Hilde Nordhus, ble gjennomført i september 2021. Prosjektgruppen forbereder nå en spesialutgave av det digitale tidsskriftet Age, Culture, Humanities med tittel Transitional, Relational Ageing, som presenterer kulturhistoriske, litterære, filosofiske, psykologiske og musikkterapeutiske perspektiver på definerende overganger sent i livet. Mer info om prosjektet og opptak fra arrangement: uib.no/prosjekt/aldring

The project introduced a new research area in Norway which will be developed further by Literature & Ageing Research group at UiB. The research project led to the dissemination project "Siste Kapittel". This was a cross-disciplinary collaboration between the UiB, Bergen Municipality, Bergen National Opera, KODE and the NKS. In this connection, a non-profit organization was established to promote interdisciplinary and interartistic perspectives on ageing. Our research and dissemination projects have created engagement and awareness about ageing and old age across disciplines, institutions and generations, connecting the humanities and the arts with the exact sciences, theory with practice, statistics with lived experience. We believe that humanistic and artistic approaches to ageing can inform gerontology, geriatrics and the general healthcare of the elderly, and thereby contribute to what Jan Baars calls 'a new art of ageing' and a more fulfilling social understanding of old age.

The demographic changes in present societies require a more critical and nuanced approach to the different stages of human life, not least to definitions and cultural comprehensions of old age. This project will produce new knowledge about subjective and symbolic aspects of late life in different contexts, and contribute to a broader understanding of the cultural and scientific assumptions underlying past and present paradigms of ageing from early to late modernity in Western societies. On the basis of mostly literary, but also medical, psychological and legal discourses, it will provide detailed exemplifications of the psychologies, philosophies and rhetorics of senescence, especially in regard to shifting concepts of selfhood and identity. Accordingly, it will examine changing criteria for defining the various phases within late life in terms of the psychological, medical, social and legal status of the older person. Contributing in this way to a cultural history of the ageing self, the project will heighten awareness of the divergent conceptions of old age that exist side by side in today's multicultural society, their continuities and transformations under the pressures of globalization. Through critical analysis of traditional and post-traditional representations of late life, it will provide tools and models for a humanistically informed reconstruction of the third and fourth age. As distinct from humanistic sub-disciplines of gerontology, this project's interdisciplinary approach to ageing is rooted in the humanities, especially in literary studies and cultural history, but will also draw on gerontology, medicine, psychology and law. It will thus give a fresh and socially relevant focus to issues pertaining to the humanities, and contribute to the renewal of literary studies through cross-disciplinary approaches to human existence.