A Narratology of Criminal Cases

Prosjektets viktigste målsetning er å bidra til en bedre forståelse av fortellingens rolle i norske straffesaker ved hjelp av narratologisk teori og analyse. Prosjektet er inndelt i fire oppgaver: 1. Å utvikle en teoretisk informert oversikt over alle fortellingstypene som inngår i en norsk straffesak, og å undersøke hvordan disse fortellingene interagerer med hverandre. 2. Å undersøke hvordan fortellinger blir brukt og forstått som bevis av norske domstoler. 3. Å analysere fortellingene som presenteres i dommer: Hvordan er karakterene presentert, hvordan fordeler man skyld og uskyld, hvordan ordner man hendelsene, hvordan håndteres tvil og usikkerhet, hvilke forskjeller finner man i de tilfellene der samme hendelsesforløp fortelles av to ulike rettsinstanser? 4. Å undersøke eksistensen av kulturelle og kjønnsmessige fordommer i straffesakens fortellinger. I hele prosjektperioden har de fire arbeidsområdene vært ivaretatt. Ved vår internasjonale konferanse «Narratives in the Criminal Process» (des. 2018) kom det 28 bidrag som berørte alle fire problemområder, samt en rekke andre. Denne konferansen ble grunnlaget for en større vitenskapelig antologi som er ferdigstilt per januar 2021 og som utgis på Vittorio Klostermann Verlag i Frankfurt. Prosjektets horisont er her noe utvidet, hovedsakelig i to retninger: For det første ved at vi her også kommer inn på retten som historiograf, primært i forbindelse med internasjonale konflikter. For det andre ved det rettslige fortellingsperspektivet også kommer til anvendelse i forbindelse med nye medier og kunstig intelligens. Prosjektleder Helmich Pedersen har i antologien en lengre artikkel som kan betraktes som det teoretiske resultatet av prosjektet. Det teoretiske apparatet som her presenteres kommer til full anvendelse i monografien «Domstolens fortellinger», som vil publiseres i løpet av 2021. Postdoktor Espen Ingebrigtsen har hovedsakelig jobbet med talepresentasjon i dommer, et tema som berører både fortelleteori, bevisteori og domsskrivning. Hans presenterer sine sentrale funn på dette området i artikkelen «Talepresentasjon i straffedommer» (Tidsskrift for rettsvitenskap, des. 2019). Både Ingebrigtsen og Helmich Pedersen har i tillegg jobbet med de fortellingene som leder opp mot selve rettssaken, i politietterforskningen. Dette arbeidet har foregått i samarbeid med Politihøyskolen i Oslo. Resultatene ble presentert i antologien «Etterforskning under lupen» (2019) redigert av Patrick Risan og Egil Olsvik. Helmich Pedersen har her én artikkel om fortellingsperspektivet i hypotesedrevet politietterforskning, og én om fortellinger i avhørssituasjonen. Ingebrigtsen har skrevet om bruk av direkte sitater i politiets fortellinger. Han arbeider også med "skikk og uskikk" i domsskrivning. Arild Linneberg har arbeidet med teoretiske perspektiver som på ulike måter utfordrer fortellingsparadigmet i rettsvitenskapen. Han har primært arbeidet med Walter Benjamin og Sigfried Kracauer og har presentert sine konklusjoner ved flere internasjonale konferanser. Line Hjorth var tilsatt i 30% stilling fra februar 2019 og ut juni 2020. Hun har primært arbeidet med de fortellingene som fremføres i selve rettssalen og har dessuten skrevet om kjønnsspørsmål. Hun presenterer sine resultater i én vitenskapelig artikkel og flere populærvitenskapelige tekster. Hun har også arbeidet aktivt med formidling i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Hennes bok om Orderudsaken utkommer på Pax forlag i august 2021. Helmich Pedersen har utvidet sin forskning i forbindelse med tre samarbeidsprosjekter: Han lagde en analyse av pandemiens fortellinger i samarbeid med Käte Hamburger Kolleg i Bonn; en analyse av fortellinger om vold pressen for boken The Aesthetics of Violence; og deltar i et prosjekt om rettslige fortellinger om forholdet mellom roboter og mennesker i samarbeid med professor Sabine Gless i Basel. I tillegg har han arbeidet med å overføre de teoretiske resultatene fra prosjektet til bruk i analyse av virkelighetslitteratur. Prosjektets formidlingsserie «Hvem skal vi tro på?» ved litteraturhuset i Bergen ble avholdt i tre episoder i perioden 2019-2020. Her fokuserte vi på tvilen i noen konkrete straffesaker: Orderudsaken, Baneheiasaken, Jensensaken. Møtene er tilgjengelige som podkast. Prosjektet ble forlenget som følge av Covid19-pandemien, med ny sluttdato 31. desember 2020. Vi håpet dermed å få gjennomført den internasjonale sluttkonferansen høsten 2020. I stedet måtte vi arrangere en mindre workshop, med flere av våre internasjonale partnere med via videolink. Key note speakers var Simon Stern (University of Toronto) og Flora di Donato (University of Naples). Per januar 2021 er prosjektets vitenskapelige antologi Narratives in the Criminal Process (Vittorio Klostermann) klar for publisering. Her finner man 15 vitenskapelige artikler som alle springer direkte ut av prosjektet. Redakører er Helmich Pedersen, Ingebrigsten og Werner Gephart (Bonn).

1) Vi har innført et narratologisk informert fortellingsparadigme i rettsvitenskapen gjennom flere vitenskapelige artikler. Paradigmet er også innført i etterforskningsteorien gjennom tre artikler. 2) Vi har bidratt til teorifornyelse innen internasjonale humanistisk rettsforskning gjennom utviklingen av et begrepsapparat til bruk i analysen av domsfortellinger. 3) Vi har grunn til å tro at prosjektet på sikt kan bidra til endringer i utformingen av faktumsbeskrivelsen i dommer. 4) Rettssikkerhet: Helmich Pedersens arbeid om Baneheia-saken er blant dokumentene som er sendt inn i den siste gjenopptagelsesbegjæringen i saken. Vi har deltatt i flere mediesaker om Baneheiasaken og Orderudsaken og vist hvordan effektive og troverdige fortellinger kan bidra til urettmessig domfellelse. 5) Prosjektets teoretiske arbeid om forholdet mellom faktuelle fortellinger og fiksjonsfortellinger har stort potensial til å overføres til forskningen på virkelighetslitteratur.

The principal aim of this project is to study stories and storytelling as a basic cultural condition underlying the Norwegian criminal process. Story construction and story interpretation make up a significant part of the criminal process and must therefore be presumed to strongly influence the outcome of any criminal case. The project seeks to gain a better understanding of the way stories work within the Norwegian legal system through narratological theory and analyses. The project's main societal relevance is its potential of reducing the risk of being unfairly treated by Norwegian courts. The project places itself within the priority area «Knowledge, Welfare and Economy», and encompasses its linguistic, communicative, normative, ethical and aesthetic dimension. The project is theoretically grounded in the research field of law and literature and in narratology. It is divided into four research tasks: 1. Constructing a narratology of the Norwegian criminal process. The central goal of this task is to map the trajectory of the story of the crime from the first police involvement with the case to the final judicial opinion. 2. Stories as evidence. The central goal of this task is to challenge assumptions in existing legal evidence theory and establish the fundamentals of a narrative evidence theory within a Norwegian context. 3. Analyses of narratives in the judicial opinion. How do the Norwegian courts typically construct the story of the crime? How are the characters presented, how are events arranged, how are doubts and uncertainties dealt with, and how do narratives about the same crime differ when told by different courts? 4. Cultural and gender biases in the criminal narrative. The aim of this task is to identify the employment of cultural and gender stereotypes in the stories told within the Norwegian criminal process.