Tilbake til søkeresultatene

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Sami traditional livelihoods, competing land uses, competing legal sources (SaCC)

Alternativ tittel: Tradisjonelle samiske næringer , konkurrerende arealbruk , rettskilder i konflikt

Tildelt: kr 4,0 mill.

Prosjektet har hatt to målsetninger, der en målsetning har vært å studere hvilke regler som regulerer relasjonen mellom tradisjonelle samiske næringer (særs samisk reindrift) og konkurrerende industrielle aktiviteter (særs mineralutvinning). Den andre målsetningen har vært å studere innholdet i og utstrekningen av samiske normer og sedvaner, særlig innenfor reindriften, inklusive hvordan de relaterer til eksterne interesser. Prosjektet har også hatt som målsetning å publisere minst ni publikasjoner. De to målsetningene har utløst studier om internasjonal rett, komparativ og nasjonal rett samt samisk rett relatert til spørsmål om hovedsakelig samisk reindrift og mineralutvinning. Studiene om internasjonal rett viser at de skandinaviske rettsordningene har gjennomgått en relativt stor forandring de siste desenniene, der makt til å skape rett i stadig større utstrekning har blitt forflyttet fra de folkevalgte lovgivende forsamlingene til juridiske institusjoner, så vel nasjonale som internasjonale. Forandringen innebærer at rettigheter og framfor alt de internasjonale menneskerettighetene har fått større plass og gjennomslag i de nasjonale rettsordningene. Studien konstaterer imidlertid at sameretten, inklusive spørsmål om samers rett til land- og naturressurser, er ett av få rettsområder som i mangt og mye synes å være uberørt av den forandringsprosessen. Studien har kommet frem til at en årsak til dette kan være at de samiske rettighetene oppfattes og behandles som sui generis rettigheter, og ikke som eiendoms- og bruksrettigheter. Studien belyser også at statene ser på samiske land- og naturressursrettigheter som rettigheter som tilkommer det samiske folk, og ikke mindre samiske lokalsamfunn. Resultatet av et sånt syn er at samiske land- og ressursrettigheter blir å anse som interesser og ikke sivile rettigheter. Det er på det rene at urfolk innehar rett til selvbestemmelse, men det forekommer betydelig usikkerhet og meningsforskjeller når det gjelder rettens nærmere innhold. De nordiske statenes oppfatning er at selvbestemmelsesretten, når den utøves av urfolk, ikke innebærer noe mer enn en rett til konsultasjon. Det innebærer i sin tur at statenes forpliktelser i forhold til samiske land- og naturressursrettigheter reduseres til ikke mer enn å se til at diskusjoner gjennomføres før landområder og naturressurser tas i bruk (konsultasjoner). Dette utgjør en skarp kontrast til det sterke vern som urfolks lokalsamfunns land- og naturressursrettigheter faktisk omfatter ifølge studien. I en av publikasjonene om komparativ og nasjonal rett analyseres hvordan det norske rettslige rammeverket for mineralutvinning er bygget opp og hvordan det forholder seg til reindriftens rettigheter, behov og interesser. Hvordan reglene anvendes i konkrete saker blir eksemplifisert gjennom Nussir-saken. Delprosjektet om nasjonal rett viser også hvordan samiske land- og naturressursrettigheter oppfattes innenfor de skandinaviske rettssystemene, der samiske rettigheter i lovgivning, f.eks. minerallovene, først og fremst beskytter samiske interesser og rett til å bibeholde sin kultur og sitt samfundsliv ? ikke sivile rettigheter per se. En annen publikasjon inneholder en analyse og sammenligning med canadisk rett som har lang erfaring med mineralutvinning og gjennomføring av urfolks rettigheter, med formålet å innhente inspirasjon til hvordan et balansert rettslig rammeverk kan utformes i Norge og Sverige, med andre ord hva disse nordiske landene kan lære seg av Canada. I samarbeid med Canadiske forskere har analysen kunnet identifisere viktige forskjeller i bl.a. spørsmål om urfolks innflytelse i beslutninger i British Columbia, der urfolks landrettigheter liksom i Norge og Sverige hviler på langvarig bruk (og ikke avtaler). Det har også blitt gjort en komparativ studie av to aktuelle gruveprosjekter (en fra Canada og en fra Sverige) der urfolket protesterer mot en gruveetablering. Her analyseres hvilken rolle formelle institusjoner (lovgivning mm) har på beslutningsprosesser ved gruveetableringer. Hvordan lovgivning og myndighetsstrukturer er bygget opp har mye å si for hvilke muligheter urfolksgrupper har til å påvirke beslutninger.Studiene om nasjonal rett omfatter også analyser av den dommen som Sveriges Högsta domstol avsa i januar 2020 (NJA 2020 s. 3) i tvisten mellom den svenske stat og Girjas sameby, om hvilken av de to partene som har eksklusiv rett til jakt og fiske i det omtvistede området. En av publikasjonene om samisk rett studerer rettssubjektene for reindriftsretten etter norsk og svensk rett og den belyser bl.a. at siidaen nyter rettslig anerkjennelse i Norge, men ikke i Sverige. De to andre publikasjonene kommer inn på hva samisk rett er og betydningen av at samisk rett anerkjennes f.eks. i forbindelse med utbyggingssaker. Publikasjonene er inspirert av utviklingen i Canada urfolks egne rettslige tradisjoner får en stadig større rettslig anerkjennelse av den kanadiske stat og innenfor det kanadiske rettssystemet.

The research project has resulted in scientific publications, in national, Nordic and international journals and anthologies. The research has been presented at different international conferences, workshops aso during the whole period, such as an IAIA-conference, different NORSIL workshops and PhD seminars. The results have also been disseminated on the closing webinar where ministries, public authorities, media, and representatives of the mining industry as well as reindeer herders attended. The presentations given at the webinar by the three project members will be available online.

The research project will identify what regulatory framework instructs the relationship between Sami (and other indigenous) traditional livelihoods such as reindeer herding and industrial activities, as well as, insofar research shows that the current normative order is not conducive to promoting respect for the Sami culture and society and sustainable development, or to industrial activities that can be carried out in co-existence with traditional livelihoods, propose how the present regulatory framework should be amended to meet such ends. The research project will do so through a research approach that combines a 'conventional' legal method (rättsdogmatisk metode), both when it comes to identifying domestic and international law, with comparative studies as well as with what can be best described as a legal social method (rättssociologisk metode, see further project description) that serves the purpose of identifying Sami customs and customary norms. The results of the research project will be presented in around ten peer-reviewed articles in the most prominent legal reviews, and at a conference (and a conference report) that brings together academics, Sami reindeer herders, representatives of industry, politicians and officials. The project team might also identify additional channels for dissemination as appropriate depending of the outcome of the research, in particular as far as the de lege ferenda conclusions are concerned.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

P-SAMISK-Program for samisk forskning