The high seas and the deep oceans: Representations, resources and regulatory governance (3ROceans)

Verdenshavenes er i en prekær økologisk situasjon. Forskningen på dette handler ofte om forsuring, overfiske, temperaturstigning og/eller forurensing. Det som ofte står mindre i fokus, ikke minst i den offentlige debatten, er situasjonens legale utfordringer. De juridiske og politiske redskapene vi trenger for å håndtere problemer i internasjonale farvann, på kontinentalsokler, i det åpne hav, i havsøylen og på havbunnen, er underutviklet på tross av at saken står på den internasjonale dagsorden. Med utgangspunkt i denne utfordringen har prosjektet 3ROceans tatt for seg reguleringen og bruken av havet i et historisk og kulturvitenskapelig perspektiv. Hvordan har tidligere materielle betingelser, praksiser og teknologier formet forskjellige maritime samfunns omgang med havet? Dette humanistiske bidraget til forskning på hav og havrom gir rikere informasjon og forståelse av havets roller og funksjoner, kulturelt og materielt. Det har vært prosjektets ambisjon å bidra til kartleggingen av hvordan kulturelle forhold preger både hva man vet om havet, hvordan man vet det, og ikke minst hvordan man gjør bruk av det. I forlengelse av dette har vi mer spesifikt undersøkt det integrerte forholdet mellom kulturelle representasjoner, økonomiske ressurser og politiske og juridiske reguleringer av det åpne hav, havsøylen og havbunnen. Prosjektet har vært interdisiplinært orientert og har forbundet studiet av symbolske systemer og estetiske idealer med de legale og politiske aspektene ved maritime økonomier og teknologier. Samtidig som havet er og har vært en politisk, juridisk og vitenskapelig realitet, har det også vært en arbeidsplass. Den praktiske omgangen med havet er preget av daglig arbeid, strev og nødvendighetens krav, samtidig som det har en klar kulturell dimensjon. Det kulturelle arbeidet med havet viser seg i kunstneriske og litterære fremstillinger, og også gjennom kart, losbøker og maritime lovverk. Dette er eksempler på representasjoner av havet og maritime aktiviteter som er uttrykk for kulturelt arbeid så vel som manuelt arbeid. Representasjoner av havet kan være av praktisk art, som når de tjener til navigering eller underlagsmateriale i sjøforklaringer, de kan være av pedagogisk art og kommunisere erfaringsbasert kunnskap, som f.eks. skipsmanualer, eller de kan være av estetisk art og skildre havet og livet på havet på måter som vekker følelser og gir opplevelser. Grensene mellom nytten og gleden av slike representasjoner, hva er de var eller er til for, kan være diffuse. Disse to aspektene ved en representasjon kan ofte belyse hverandres formål og virkning på spennende måter. Gjennom å analysere dette forholdet, får vi fram at representasjonene av havet forteller mye om hva en bestemt kultur vet om havet, hvordan den har kommet fram til akkurat denne viten om havet og på hvilke måter den forholder seg til havet. Det vi ser, er at det kulturelle arbeidet med havet påvirker og påvirkes av det politiske, økonomiske og juridiske arbeidet rundt havet, både før og nå. 3ROceans formål har slik vært å kartlegge hvordan kulturelle forhold ligger til grunn for både viten om og bruk av havet. Vi har også mer spesifikt undersøkt det integrerte forholdet mellom representasjoner, ressurser og reguleringer av det åpne hav, havsøylen og havbunnen. Prosjektet har vært interdisiplinært og har forbundet studiet av symbolske systemer og estetiske idealer med de legale og politiske sidene ved de maritime økonomiene. Vi har avholdt en rekke seminarer som har belyst forskjellige tema: • Fortunes de mer (maritime risikohåndtering fra assuranse til forurensning) • Shipping regulations (etablering og bruk av sertifiseringsstandarder) • Ocean narratives (forskjellige måter å beskrive havet og dets historie og kulturer på) • Becoming treasures of the Ocean (oppdagelsen og transformasjoner av maritime ressurser) • Future Oceans (fremtidens hav) Prosjektets datamateriale har i all hovedsak vært hentet fra Atlanterhavet, med enkelte unntak for å sette studieobjektet i relieff (casestudier fra Stillehavet og Sørishavet). Hovedfokuset på Atlanterhavet er knyttet til Norges plassering i verden som maritim nasjon. En annen årsak til at vi valgte å fokusere på Atlanterhavet er at det har ikke vært mulig å knytte til seg forskere som behersker flere asiatiske språk. Prosjektets viktigste samarbeidsinstitusjoner har Universitetet i Oslo, University of New South Wales, Universidade Catolica Portuguesa og DNV-GL. Andre samarbeidsinstitusjoner har vært Christian Albrecht Universität zu Kiel, The University of the Highlands and the Islands og Universidad dos Açores. Prosjektet har resultert i to PhD-avhandlinger, en om Elisabeth Mann-Borgese, kvinnen bak UNCLOS 3, og en om den maritime plastforurensningens mediehistorie. I tillegg er en rekke bokkapitler, faglige og populærvitenskapelige artikler på vei, så vel som en tverrfaglig antologi. Antologien samler arbeider fra prosjektets seminarer og konferanser.

4.3 Environmental impact The project generates new insights in environmental governance and regulation. Det har vi etter beste skjønn gjort. [Feltet ovenfor var blokkert]

Our oceans are ecologically in peril and a regulatory disaster. While problems are widely acknowledged, the governance of the sea remains woefully inadequate. The safeguarding and care of what lies beyond national borders and jurisdiction, what is typically termed the high seas and the deep oceans, is particularly acute. Not only stemming from legal quandaries and competing political interests, the challenges related to the use and regulation of the high seas and deep oceans are fundamentally shaped and influenced by cultural conditions and perceptions. In fact, the use of marine resources and maritime possibilities has required different types of representations to render the oceans legible. This project seeks to chart and analyze how cultural conditions underpin our use of the oceans and seeks to investigate the relationships between the representations, resources and regulations of the high seas and the deep oceans. It will closely attend to particular inflection points in time where these relationships have changed and been altered through historical, aesthetically and legal studies.