Tilbake til søkeresultatene

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Samepolitikkens grenser: Innenfor- og utenforposisjoner i samisk samfunnsbygging

Alternativ tittel: The Limits of Sámi Politics: Inside and Outside of the Sámi Polity

Tildelt: kr 6,1 mill.

Prosjektet handler om ulik grad av tilknytning til det samiske samfunnet og det samiske politiske systemet i Norge og Sverige: Hvem er "innenfor" og "utenfor"? I hvilken grad trekkes det grenser mellom dem som inkluderes i samisk samfunnsbygging og samisk politikk, og dem som står utenfor? Et hovedtema er hvordan grensene trekkes for det samiske, uavhengig av registrering i Sametingets valgmanntall. Vi har gjennomført en rekke kvalitative intervjuer med personer med ulik grad av samisk tilknytning, med spørsmål om ulike typer tilknytning til samefolket (kulturelt, identitetsmessig, sosialt) og ulike holdninger til Sametingets valgmanntall. Det er i tillegg blitt etablert en åpen database med eksempler på offentlige ytringer i media om hvem som kan anses som samisk, og hvem som burde kunne være med i valgmanntallet. Ut fra dette studerer vi holdninger til disse spørsmålene i det offentlige samiske ordskiftet. Det norske materialet er brukt til å skape en typologi for ulike opplevelser av tilknytning til samisk etnisitet. Forskerne beskriver ulike oppfatninger om hva som står i kjernen av det å være same: Er det kultur, sosiale relasjoner, personlig identitet, ætt eller gener som er basis for samisk identitet? Ut fra dette reises noen aktuelle spørsmål som det samiske samfunnet oppfordres til å debattere. Våre analyser fra Sverige tyder på at svensk nasjonal lovgivning har ført til endringer i synet på hvem som er samisk - fra en forståelse basert på familie- og stedsbånd, med vekt på gjensidig ansvar, til en vektlegging av rettigheter. Et annet hovedtema er ulik grad av samisk tilknytning blant den manntallsførte delen av den samiske befolkningen. Dette gjøres ved hjelp av kvantitative velgerundersøkelser. Vi spør blant annet i hvilken grad økende urbanisering fører til svakere tilknytning til det samiske, og til konflikter mellom "bysamer" og samer i de tradisjonelle bosettingsområdene. Vi har analysert holdningsmessige likheter og forskjeller mellom samer bosatt i Indre Finnmark og i Tromsø og Oslo med data fra sametingsvalgundersøkelsen i 2017. Resultatene tyder på at så vel bysamene som samene i det samepoliske sentrum fremstår som særlig opptatt av sin egen situasjon, men ser samtidig ut til å ha et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det som følger av ens egne umiddelbare interesser, slik at de holdningsmessige konfliktene mellom de to gruppene er begrensede. På svensk side har vi brukt velgerundersøkelsene til å analysere sametingsvelgernes holdninger til samisk selvbestemmelse. Vi finner stor oppslutning om selvbestemmelse, men med ulik grad av oppslutning blant ulike sametingspartiers velgere. I tillegg er integrasjon i det samiske samfunnet en viktig forklaringsfaktor for oppslutning om selvbestemmelse. Videre har vi sammenlignet skillelinjer I samepolitikken I Norge og Sverige, med data fra begge lands sametingsvalgundersøkelser I 2017. På norsk side skiller synet på graden av samisk selvbestemmelse partiene fra hverandre. Dette er I mindre grad tilfelle I Sverige, der splittelsen mellom reindriftssamer og andre samer er framtredende. Høyre-venstre-aksen skiller partiene i Norge, men ikke i Sverige, noe som skyldes norske stortingspartiers deltakelse i sametingsvalg. Et tredje hovedtema er hva som regnes som samisk og ikke-samisk i samisk politikkutforming, som i økende grad bygger på statistikk. Via dokumentstudier viser vi hvordan (samisk) fokus på mangelfulle samiske talldata har variert over tid, med markant økt oppmerksomhet de senere år. Prosjektets detaljstudier, som har vært konsentrert om Norge hvor tilfanget av samisk-statistiske data er betydelig mer omfattende enn i Sverige, dokumenterer i hvilken grad så vel ulike samegrupper som ulike politikkområder i ulik grad blir - og kan bli - inkludert i tallmessige fremstillinger. Selv om manglende talldata oppleves som hemmende for politikkutforming, ser det likevel ikke ut til at dette i seg selv bidrar til at noen eller noe defineres ut av det samepolitiske feltet - kan hende delvis som følge av utbredt sterk vektlegging av det såkalte samiske mangfold.

Innenfor forskningsmiljøene har vi videreutviklet et samarbeid mellom forskere fra ulike institusjoner i Norge og Sverige, og kvalitative og kvantitative fagtradisjoner. For brukere og samfunnet kan vi skille mellom tre typer virkninger og effekter. 1) For samisk samfunnsdebatt, og de to sametingene og samiske politiske aktører spesielt. Prosjektet har bl.a. medført dokumentasjon som er relevant kunnskap for samepolitiske aktører, f.eks. for å informere om Sametingets valgmanntall. 2) For det norske og svenske samfunnet som helhet, der prosjektdeltakere har bidratt til offentlig debatt og overfor offentlige institusjoner. 3) Internasjonalt, der kunnskap om den samiske erfaringen og sametingsmodellen formidles til urfolksforskere i andre land. Mye av forskningen er imidlertid ikke ferdigstilt, og flere artikler er fortsatt under arbeid. Virkninger og effekter har dermed hittil vært begrensede, så brukerrettet formidling og internasjonal konferansedeltakelse blir sentralt i 2020.

Prosjektet handler om utenfor- og innenforposisjoner i det samiske samfunnet i Norge og Sverige, og i hvilken grad den moderne samiske samfunnsbyggingen innebærer et aspekt av grensedragning mellom de som inkluderes i samfunnsbyggingen og de som står utenfor. Et hovedtema er folk med samisk tilknytning som ikke har skrevet seg inn i sametingenes valgmanntall, eller ikke oppfyller kriteriene til å gjøre det. Etableringen av sametingene gjorde det nødvendig å avklare hvem som har rett til å delta i samisk politikk, og dermed også hvem som ikke har det. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og innholdsanalyser av medier, vil vi studere hvilke holdninger til samiske innenfor- og utenforposisjoner som blir uttrykt i det offentlige samiske ordskiftet, blant de ikke-innmeldte samene selv, og blant politiske aktører. Et annet hovedtema er ulik grad av tilknytning blant den manntallsførte delen av den samiske befolkningen. Dette gjøres ved hjelp av kvantitative velgerundersøkelser. Vi spør i hvilken grad økende urbanisering fører til svakere tilknytning til det samiske og til konflikter mellom interessene til urfolk i byene og i de tradisjonelle områdene. Et tredje hovedtema er hvordan spørsmålet om hva som regnes som samisk og ikke-samisk trer fram i samisk politikkutforming, som i økende grad bygger på statistikkproduksjon. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og dokumentstudier, vil vi kartlegge hvordan samisk statistikk brukes i politikkutformingen, og i hvilken grad statistisk informasjon legger føringer på hvilke grupper av samer som defineres inn eller ut når samepolitikk utformes. Gjennom hele prosjektet vil vi sammenligne data fra Norge og Sverige. Dette gir rom for interessante sammenligninger. Til tross for at Norge og Sverige på mange måter ligner hverandre, er det betydelige variasjoner i de to statenes samepolitikk, i de to sametingenes lovgrunnlag og utforming, og i sametingsvelgernes forhold til sine respektive sametingene og stater.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

P-SAMISK-Program for samisk forskning