Forms of Ethics, Shapes of Finance: Ethnographic Explorations of the Limits of Contemporary Capital

Prosjektet har fokusert på Statens pensjonsfond utland - bedre kjent som Oljefondet – som regnes som verdens største statlige investeringsfond. Dette fondet forvaltes av Norges Bank på vegne av det norske folk på bakgrunn av en lov vedtatt at Stortinget og et mandat utstedt av Finansdepartementet. Prosjektet har på bakgrunn av dette utforsket aspekter ved rollen og betydningen som et stort statlig investeringsfond spiller i et velfungerende demokrati. Gjennom deltagende observasjon, intervjuer, arkivforskning og dokumentanalyse har prosjektet også utforsket hva det vil si å forvalte store verdier på vegne av andre - og da særlig de som ennå ikke er født, og hva det innebærer å eie en liten andel av nesten alle verdens børsnoterte selskaper på vegne av et lite nasjonalt fellesskap. Prosjektet har fremvist hvordan fondet bidrar til å møte et mangfold av sosiale forpliktelser, og har lansert begrepet «ombudsfinans» for å begripe hvordan fondet og dets forvaltere dermed handler med et mangfold av andre in mente. Prosjektet har i særdeleshet fokusert på eierskapsutøvelsen som forvalterne utøver, som del av deres ansvarlige investeringsvirksomhet. Det har utforsket de særskilte virkemidlene som forvalterne har utviklet i denne forbindelse, og hvordan disse bygger på og inkorporerer et mangfold av internasjonale standarder og konvensjoner, samt mobiliserer ulike kompetanser og kapasiteter, og dermed utgjør en særegen liberal sosialteknologi. Ved å etterspore hvordan disse virkemidlene tar en særskilt form og hvordan de anvendes i dialogen som forvalteren utøver med selskapene i fondet investeringsportefølje, utforsket prosjektet hvordan naturlig språk og konkrete sosiale relasjoner er en sentral del av eierskapsutøvelsen, og hvordan det dermed overstiger markeder og deres priser. Det viser videre hvordan virkemidlene, språket og samtalene bruker og bygger på et etablert begrep om «forventing» for å utvide hensynene og interessentene som selskapene tar i betraktning. Prosjektet utforsker hvordan forvalterens eierskapsutøvelse konstituerer og utgjør en utvidet og omfattende offentlighet som spenner fra lovgivende og utøvende myndigheter til kommersielle selskaper, og foreslår hvordan dette har en lang historie i norsk økonomisk og naturressursforvaltning. Prosjektet har lansert begrepet om «produktiv ufullstendighet» for å beskrive og begripe disse prosessene, og utforske hvordan ulike aktører mobiliserer hverandre for å komplementere hverandres arbeid, og hvordan dette i denne sammenhengen tjener til å utforske, operasjonalisere og iverksette et begrep om «bærekraft» i tilknytning til finansforvaltning and børsnoterte kommersielle selskaper.

Forskningsprosjektet har medført økt tverrfaglig adferd og kompetanse, samt økt internasjonalt forskningssamarbeid. Det har også medført økt samarbeid med aktørene i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, samt økt erfaring og kompetanse med etnografisk feltarbeid og forskning i uortodokse kontekster og sammenhenger. Prosjektet har i tillegg åpnet en ny front i antropologiske og samfunnsvitenskapelige studier av finans gjennom sitt fokus på indeksnær forvaltning og eierskapsutøvelse, samt bidratt til å gjøre antropologiske og ikke-økonomiske samfunnsvitenskapelige perspektiver på finans kjent for forvaltere og andre finansaktører. Prosjektet har i særdeleshet satt søkelyset på den språklige dimensjonen ved finans og finansforvaltning. Selv om det er vanskelig å måle, så finnes det indikasjoner på at disse intervensjonene har bidratt til endringer i bevisstheten og språkbruken til aktører innen dette feltet med mulige effekter for fondets fremtidige forvaltning. I tillegg har prosjektet bidratt til økt kunnskapsnivå og ordskifte om Statens pensjonsfond utland, samt økt kjennskap til antropologiske og samfunnsvitenskapelig perspektiver på finans i allmennheten for øvrig.

The past year has seen a range of efforts that appeal to 'the common good' or invoke moral notions to act upon and transform the global economy, with a view to facilitate societies, futures, and worlds of particular kinds. These efforts echo and extend from economic discourses regarding 'the public good' or 'the public interest', which points to a broader articulation and inflection of economic and ethical concerns. The objective of this project is to investigate how ethical forms shape finance to create new iterations of the economy; and conversely, how financial forms entail ethical considerations. The project will do so through a study of the Norwegian Government Pension Fund Global (GPFG), which is the world's largest sovereign wealth fund, whose operation involves a complex configuration of constraints. In addition, its fiduciary responsibilities entail a form of ethics and foreground questions regarding the future, as they involve a duty of care to act with the interests of the Norwegian public in mind. Finally, GPFG is at the forefront of 'responsible investment', and seeks to develop and conduct what one can call 'custodial finance'. Questions regarding the limits of capital and the ethical forms of finance are thus built into GPFG in multiple ways. The project will pursue these questions through four Project components that will 'study through' GPFG in an enhanced manner. Through document analysis, open-ended semi-structured interviews, and participant observation, the components will investigate ethnographically how ethical forms create, enact, and redefine fiduciary standards, and how fiduciary duties entail forms of ethics. The study breaks new ground for the anthropology of finance, where no one so far has studied a sovereign wealth fund; no one has investigated how finance 'is done' in the relative periphery of northern Europe; and no one focuses on the roles of ethics and limits for how finance is constituted, implemented, and shaped.