Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Waiting for an uncertain future: the temporalities of irregular migration

Alternativ tittel: Å vente på en ukjent fremtid: temporalitet i irregulær migrasjon

Tildelt: kr 10,0 mill.

Gjennom å undersøke tid og temporalitet, etnografisk og teoretisk, har WAIT-prosjektet produsert ny og kritisk kunnskap om de kulturelle forutsetningene for, og implikasjonene av, migrasjon i vår tid. Prosjektet har undersøkt hvordan lovverk, kulturelle normer og maktforhold strukturerer tid på bestemte måter og hvordan slike tidsstrukturer påvirker migranters erfaringer og livsprosjekter samt samfunnsmessige inklusjons- og eksklusjonsprosesser. Prosjektet satte søkelys på såkalt irregulær migrasjon, hvor reise og/eller opphold skjer uten tillatelse fra myndighetene. Studiet av tidsstrukturer er særlig relevant for irregulær migrasjon, som kjennetegnes av langvarig venting, usikkerhet og midlertidighet. WAIT-prosjektet har tilnærmet seg venting både som et sosialt fenomen som er allestedsnærværende i irregulær migrasjon, og som et analytisk perspektiv på migrasjon som prosess og praksis. Migrasjon forbindes ofte med mobilitet og bevegelse, men både selve migrasjonsprosessen og livet som irregulær migrant preges også av kortere og lengre venteperioder. Venting i irregulær migrasjon dreier seg ikke bare om konkrete ventesituasjoner underveis og i hverdagen, men også om hvordan lovverk, kulturelle normer og maktforhold strukturerer tiden på en slik måte at mange opplever å få livene sine 'satt på vent'. Et hovedanliggende i prosjektet har vært å utarbeide mer robuste analytiske tilnærminger til venting i migrasjon. Tverrfaglige perspektiver på temporalitet som sammensatt og relasjonell har vært særlig nyttige. Venting som perspektiv har særlig bidratt med ny innsikt i hvordan makt virker og erfares i migrasjonssammenheng. Prosjektets fokus på venting kaster lys over komplekse og skiftende prosesser knyttet til grensekontroll, statsmakt, tilhørighet, eksklusjon og inklusjon, og sosiale relasjoner i migrasjon. Prosjektet gir slik et viktig bidrag til det som gjerne omtales som en 'temporal vending' i migrasjonsforskningen, i form av en bevissthet om betydningen av tid og temporalitet som perspektiver for å undersøke ulike dimensjoner ved migrasjon. Prosjektet bidrar til kunnskap om irregulære migranters situasjon i ulike land. Etnografiske feltarbeid ble gjennomført Oslo, Stockholm, Marseille og Hamburg. I tillegg gjennomførte prosjektets internasjonale partnere studier i andre land. Metodene som ble benyttet var deltakende observasjon og semi-strukturerte kvalitative intervjuer. Deltakende observasjon ble blant annet utført på mottakssentre for asylsøkere, frivillige helseklinikker, og frivillige organisasjoner (NGOs), samt gjennom å følge migranter i deres hverdagsliv og i møte med ulike institusjoner. Kunstbaserte metoder ble også benyttet i forskningsarbeidet, og bidro til refleksjoner rundt hvordan kunst kan mobiliseres for å produsere og formidle kunnskap om venting og migrasjon. Samarbeid med migranter og frivillige organisasjoner var også sentralt for kunnskapsproduksjon og formidling. Prosjektet besto videre av tre teoretiske arbeidspakker, som ble utarbeidet i dialog med de etnografiske feltarbeidene. Disse arbeidspakkene utforsket betydningen av tempo og rytme i venting, betydningen av ulike måter å forstå fremtid på for erfaringer av og produksjonen av venting, og normative og etiske dimensjoner ved temporalitet. Prosjektet hadde også et gjennomgående tverrfaglig fokus på juridiske aspekter ved temporalitet og venting. I tillegg til analyser av hvordan utvalgte lover og regler strukturerer tid i migrasjon på bestemte måter, ble relevant lovverk samlet og tilgjengeliggjort på prosjektets hjemmeside. Kjønn var også et gjennomgående fokus i prosjektet, særlig i form av en kritisk utforskning av betydning av livsløp for hvordan venting produseres og erfares. Samlet gir de empiriske og teoretiske studiene innsikt i hvordan ulike ventesituasjoner produseres og opprettholdes i spesifikke juridiske, materielle og sosiokulturelle kontekster, og hvordan migranter møter og øver motstand mot tidsstrukturene som produserer venting. De gir også kunnskap om hvordan venting og usikkerhet former migranters familieliv og relasjoner til arbeidsmarkedet, innbyggerne og staten i landet de bor, samt hvilke konsekvenser langvarig venting har for migranters helse og livskvalitet. Kritisk kunnskap om tidsstrukturer og ventesituasjoner kan styrke forståelse av, og forutsetninger for å håndtere, samfunnsutfordringer knyttet til migrasjon, velferd og nasjonalstaten. Prosjektet viser blant annet hvordan migranters venting også formes gjennom økonomiske, politiske og sosiale prosesser i hjemlandet, og i relasjon til mennesker andre steder. En slik relasjonell tilnærming til venting, som erkjenner migranters transnasjonale liv, gir et bredere grunnlag for å forstå hvordan venting og usikkerhet former den enkelte migrants erfaringer og handlingsrom. Forskningen kan bidra til kunnskap om betydningen av tidsstrukturer og venting også utover migrasjonskonteksten, så som den pågående Covid-19 pandemien.

Resultatene av prosjektet har primært betydning for videreutvikling av forskningsfeltet. Det er et viktig bidrag til det som gjerne omtales som en temporal vending i migrasjonsforskningen, i form av en bevissthet om betydningen av tid og temporalitet som perspektiver for å undersøke ulike dimensjoner ved migrasjon. Prosjektet bidrar særlig til å utvikle en mer robust tilnærming til venting som sosialt fenomen og analytisk perspektiv. Dette bidrar igjen til forståelsen av hvordan makt virker og erfares i migrasjonssammenheng. Resultatene vil også kunne være nyttige for de som utformer migrasjonspolitikk, og for de som jobber i offentlige eller frivillige tiltak for irregulære migranter. Her tenker vi særlig på det å forebygge negative effekter av langvarig venting, usikkerhet og midlertidighet på migranters helse og livskvalitet, samt på deres forutsetninger for økonomisk, sosial og politisk inkludering i samfunnet.

The WAIT project uses theories of temporality and the concept of 'waitinghood' as tools for producing new and critical insights into the cultural conditions and implications of migration. 'Waitinghood' refers to the socially produced condition of prolonged waiting, uncertainty and temporariness which is characteristic of irregular migration processes, as well as the practices through which such conditions are encountered, incorporated and resisted by migrants. WAIT investigates how temporal structures related to irregular migration are shaped by legal regimes, cultural norms and power relationships, and how they shape subjective experiences and life projects. The project aims to unpack how gendered - and potentially conflicting - cultural norms shape practices, experiences and assessments of waiting. Particular attention is paid to the intersection between individual life course and 'legal time', i.e. the temporal dimension of migration control and regulations. Through investigating the consequences of 'waitinghood' for migrant's health, wellbeing and inclusion in society, the project seeks to produce critical knowledge that can advance our understanding of, and ability to face, societal challenges associated with immigration, welfare, and the nation state. Empirically, researchers will produce new ethnographic knowledge of how migrants experience and organize their time while waiting in selected European migration-hubs, including notably Oslo, Stockholm and Marseille. Through a series of targeted theoretical interrogations, WAIT also aims to advance theories of the socio-cultural production and experience of time and of the legal, ethical and socio-cultural aspects of migration as a spatio-temporal configuration.

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell