What should not be bought and sold?

De fleste av oss har ingen kvaler med at kjæledyr, bøker, og barnepass blir kjøpt og solgt, men mange føler ubehag når det kommer til svangerskap (surrogati) eller seksuelle tjenester (prostitusjon). Ved kjøp og salg av vennskap, barn, organer og politiske stemmer mener de fleste at en grense overskrides. Men hvor trekker vi grensen? Og hvordan går vi frem for å avgjøre det? Dette prosjektet, som har vært et samarbeid mellom UiO, Yale og Oxford, har arbeidet med denne typen problemstillinger i fem år, og har gått fra å fokusere på det konkrete til mer overordnede problemstillinger knyttet til kommodifisering. Medlemmene av prosjektgruppen har tatt til orde for at det er vanskelig å begrunne kategoriske forbud mot handler av visse varer eller tjenester. I de fleste tilfellene er det mer instruktivt å diskutere under hvilke betingelser, og på hvilke måter, handler av ulike typer vil kunne være rettferdiggjort. Konkret har vi tatt til orde for et såkalt «monopsoni» – at staten er eneste tillatte aktør på kjøpersiden –i tilfelle menneskelige nyrer. Vi har tatt til orde for at en utmerkelse («prize») bør følge i tillegg til en pengesum («price») i tilfelle sosialt gode salg der selger gjør et offer, slik som ved nyresalg under et monopsoni. Samtidig har vi publisert forskning knyttet til temaer som rusmidler, kjønnsseleksjon ved surrogati, betaling for nedfyrsning av egg av sosiale (snarere enn medisinske) grunner og regulering av datagenerert pornografi, og innen alle disse feltene har vi argumentert for at regulering alt i alt er bedre enn forbud. I tillegg til å publisere forskning om enkelttemaer, har vi også publisert arbeider om metode innen anvendt etikk. Her har vi beskrevet ulike sider av fremgangsmåten vi har gjort bruk av i diskusjonen av enkelttemaer, inkludert vår metode for å argumentere på måter der vi forholder oss agnostiske til hva overordnet syn innenfor etisk teori vi bør akseptere. Publikasjonene fra prosjektet er utkommet i internasjonale topptidsskrifter som Bioethics, Journal of Medical Ethics, American Journal of Bioethics, Neuroethics, Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics, Journal of Applied Philosophy og Philosophical Studies. Prosjektet har, gjennom hele perioden, innebåret omfattende formidling i nasjonale medier.

Hensikten med prosjektet har vært å bringe klarhet til en viktig, men understudert, tema innen den grenen av filosofifaget som kalles anvendt etikk: Hvor bør vi trekke grensene for hva som med rette kan byttes mot penger? Arbeidet på prosjektet ved Universitetet i Oslo fra 2017-2022 har gitt viktige, originale bidrag til etisk forskning knyttet til organdonasjon, surrogati, regulering av tilgang til robot- og medieteknologier, kjønnsseleksjonsteknologier og rusmidler, og til mer grunnleggende metodespørsmål i anvendt etikk. Siden dette har vært et prosjekt innen fagområdet filosofi har det ikke gitt resultater i form av oppfinnelser, patenter eller metoder til bruk i næringslivet. Det har imidlertid store effekter i det offentlige ordskiftet. Prosjektdeltakerne videreutvikler nå også forskningen basert på funnene i prosjektet i nært samarbeid med forskere ved prosjektets primære samarbeidspartner, University of Oxford, og bidrar aktivt til å informere bioetiske policy-avgjørelser både i Norge og Storbritannia. Forskningen fra prosjektet ligger også til grunn for forskningsarbeid utført fagpersoner uten tilknytning til prosjektet, som er publisert i bl.a. Columbia Law Review. I Norge videreføres forskningsarbeidet nå ved OsloMet - storbyuniversitetet, der prosjektleder nå arbeider som professor og prosjektets stipendiat nå arbeider som postdoktor og leder et FRIPRO-mobilitetsstipend i samarbeid med Harvard University.

While most of us have no objections to things such as pets, books, and childcare being bought and sold, many feel uncomfortable when it comes to pregnancies and sexual services. When we consider the buying and selling of friendships, babies, human organs, and political votes, the vast majority would say that a line has been crossed. But where do we draw the line? And how do we determine that? Those are pressing ethical questions, for how we understand and delimit markets has a profound impact on society, and as technological development advances, more and more things become potential commodities. This project will contribute to the development of ethical criteria for what should, and what should not, be treated as commodities. The first aim of the project is to systematize and make accessible the ethical commodification debate, which is currently fragmented. A further aim is to identify and correct three recurring conflations in influential commodification arguments. These are conflations between objections to: (a) people trading item A and people having item A, (b) people trading item A and people trading item A under certain conditions, (c) people trading item A and what causes people to trade item A. On the basis of this, three central lessons will be drawn. One lesson is that the proper scope of commodification is independent of the proper scope of distributive justice. Two other lessons involve the identification of a new informal fallacy in applied ethics (The Bulldozing Fallacy) and a new phenomenon in moral psychology (Moral Mist). The final aim of the project is to draw lessons from the commodification debate to the methods of applied ethics more broadly. In doing so, this project will move the frontiers of commodification ethics, one of the areas of philosophy that are most urgently relevant to public policy.