Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Literary Citizens of the World. Tracing the transnational crossroads of books in Early Modern Norway

Alternativ tittel: Litterære verdensborgere. Bøkers transnasjonale forbindelser i det tidligmoderne Norge

Tildelt: kr 9,8 mill.

Prosjektnummer:

259526

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2016 - 2021

Geografi:

Samarbeidsland:

Prosjektet "Litterære verdensborgere: Bøkers transnasjonale forbindelser i det tidligmoderne Norge, 1519-1850" (LitCit; 2016-2021), bidro til ny forskning, bred faglig formidling, bibliografisk arbeid og digitalisering som inngikk i det store 500-årsjubileet for trykte, norske bøker ved Nasjonalbiblioteket i 2019. Jubileet var en anledning til å tenke nytt om hva trykte tekster, særlig bøker, har betydd etter 1519: Hvordan påvirket bokmediet samfunnsutvikling, gjennom reformasjon, skolereformer, politiske omveltninger og nye krav til underholdning? Hvordan har boka klart å beholde sin posisjon i møte med stadig nye medier? Prosjektet jaktet på svarene i det grenseoverskridende: Den første norske boka ble trykt i Paris i 1519, på latin. I dag trykkes de fleste 'norske' bøker i Baltikum, samtidig som Nasjonalbiblioteket gjør alle bøkene digitalt tilgjengelig på verdensveven. Tekster har alltid krysset landegrenser, språk og medieformer. Målet med prosjektet var å undersøke hvilken betydning trykkekunsten fikk for religion, utdannelse og leseferdighet, underholdning, offentlighet og nasjonal identitet. Det gjorde vi ved å se boka i Norge i lys av et internasjonalt bokmarked og fremveksten av nye medier og en ny offentlighet før 1850. På den måten trådte et nytt bilde av lesende og skrivende borgere frem, som aktivt tar i bruk og tilpasser en transnasjonal tekstkultur og -kompetanse. Prosjektet var organisert i fire tematiske arbeidspakker: 1) Utdannelse, religion og lesing, 2) Populærlitteratur og nye lesergrupper, 3) Bøker i bevegelse: bokhandel og periodika og 4) Bøkenes politikk: forhandlinger om identitet og offentlighet. Delprosjektene omfattet undersøkelser av katekismer og barnelitteratur, til boksamlinger og leseselskaper, oversettelser og populærlitteratur, naturhistorie og historieverk eksportert fra Norge, politiske pamfletter og bibliografier, litteraturkritikk og tidsskrifter. Forskergruppa presenterte resultater på fagseminarer for forskere og publikum på Nasjonalbiblioteket og Universitetet i Oslo, internasjonalt på konferanser, i forskergruppens workshops (arrangert med internasjonale gjester i Oslo, Venezia og København), i vitenskapelige publikasjoner og i pressen. Det har utkommet en rekke artikler, bøker og bibliografier på i alt fem språk. Blant bøkene er en monografi om nasjonallitteraturens død (Haarberg 2017), en biografi om Norges første journalist (Nøding 2018) og tekstkritiske utgaver av kilder, inkludert brev og journalistikk (Haarberg 2018, Dahl 2019, Krefting og Ertler 2020). Artikkelsamlingen Litterære verdensborgere. Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519-1850 (red. Bjørkøy, Hemstad, Nøding og Rønning) gir en oppdatert og bredspektret presentasjon av hva norske og nordiske bokhistorikere arbeider med, og hvordan. Bøkene har generelt fått god og engasjert mottakelse, med påfølgende debattinnlegg i pressen fra kulturjournalister og fagfolk om bøkers og lesnings betydning historisk og i dag. LitCits medlemmer og aktiviteter sto sentralt i Nasjonalbibliotekets bokjubileum i 2019. Ved avslutningskonferansen «Literary Citizenship» deltok forskere fra 16 land verden over, med kjente bokhistorikere Roger Chartier, Ann Thomson og Daniel Bellingradt som keynotes. En internasjonal utgivelse med utvalgte bidrag fra flere av prosjektets arrangementer utkom etter prosjektslutt (2022), sammen med to monografier (Haarberg om norske katekismer (2021) og Hemstad om skandinavisme (2022)) og en rekke artikler. Prosjektet ble avsluttet i juni 2021, da postdoktor Kaasa ferdigstilte sitt arbeid med den tidlige historien om barns visuelle og litterære kultur. Pandemien i 2020-21 understreket betydningen av å tilgjengeliggjøre forskning og kildemateriale digitalt. Digitalisering, åpen publisering og bibliografier på nett har derfor fortsatt vært viktig for prosjektdeltakerne. Kukkonens og Sjelmos åpent tilgjengelige database «Skjønnlitteratur i norske leiebibliotek på 1700-tallet» (2019; nb.no) er en ny og viktig kilde til norsk bokimport og flerspråklig lesing. Rønnings nettbibliografi «LitGift: Literary Gifts for Women» (uio.no) oppdateres fortløpende og gir tilgang til en glemt del av nordisk bokkultur. Arbeidet med NBs retrospektive bibliografi over trykte norske bøker 1519-1850 (lansert 2019) er en portal til ca. 6500 titler, de fleste digitalisert. LitCits Facebookgruppe og nettside har vært viktige kanaler internt og eksternt for formidling av prosjektet. LitCit samlet et tverrfaglig og internasjonalt team av forskere på bok- og mediehistorie. Det er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Universitetet i Oslo, Arkivverket, Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet, Universitetet i Sørøst-Norge (deler av perioden), Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og Cambridge Project for the Book Trust. Prosjektleder var Aina Nøding, med Ruth Hemstad som vikar fra høsten 2018 til høsten 2020, begge forskningsbibliotekarer ved Nasjonalbiblioteket.

LitCit har styrket norsk bokhistorie som forskningsfelt og formidlet det til allmennhet og fagfolk, i Norge og utlandet. Det har igjen ført til ny forskning i UK. Forskere og publikum har deltatt aktivt på seminarer og workshops. LitCits monografier fikk en bred lansering og meget god mottakelse. LitCit har jobbet målrettet med kompetanseheving, rekruttering og kvinnelig ledelse blant ansatte og studenter på NB og UiO. En viktig effekt har vært ny åpent tilgjengelig infrastruktur: bibliografier og digitaliserte bøker. Det har sikret fagfolk og publikum enklere tilgang til viktig materiale, samt høynet nivået på metadata i biblioteksystemet Oria. Det bidrar til økt kunnskap om den norske bokarven, nå og i fremtiden. NFRs tildeling av prosjektstøtte til LitCit har muliggjort en betydelig strategisk satsning på bok- og lesningshistorie ved deltakerinstitusjonene, noe som igjen har gitt positive ringvirkninger i bl.a. biblioteker og museer rundt om i landet.

The year 2019 marks the 500th anniversary of the printed book in Norway. How did the book change society? In what way did it influence ideas on children, gender or nationality, or simply how we consume entertainment? Why has it remained such a powerful and influential medium through the shifting media revolutions? LitCit is an international and interdisciplinary project that covers the book medium's evolvement in Norway from its religious beginnings in 1519 to the emergence of the modern public sphere in the mid-1800s. Books in Scandinavia were on the one hand steeped in a pan European market and tradition, and on the other, they constitute an important and different case of regional and local adaptation, marked by what has been termed 'Northern Enlightenment' and later the phenomenon of Scandinavian world literature (Ibsen and Strindberg). LitCit will focus on these strategic areas of research: *The impact of the book medium on religion, education, and literacy. *The emergence of the book as a mass medium for new readerships. *The circulation and adaptation of books, texts and technology on the print market. *The book medium's role in negotiations of identity, politics and the public sphere. We will do so by applying transnational and comparative perspectives of book and media history on major social, aesthetic, textual and technological developments. Furthermore, the project aims to develop new theory and methodology, particularly in digital humanities and bibliography.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell