Teambasert rehabilitering for hjemmeboende eldre. Hverdagsrehabilitering som en integrert del av hjemmetjenesten.

Kommunene skal gjennom sine helse- og omsorgstjenester bidra til at eldre personer opprettholder eller gjenvinner selvhjulpenhet og selvstendighet slik at de kan bo lengst mulig i eget hjem. Hverdagsrehabilitering er en intervensjon som skal bidra til å nå dette målet. Fra tidligere å bli sett på som sårbare pasienter, forventes det nå at eldre personer medvirker aktivt i utforming, gjennomføring og evaluering av tjenestene de mottar. Tilsvarende skal brukere inkluderes i forskningsprosjekter. Hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset, intensiv, tverrfaglig, personorientert og målrettet innsats som skal sette brukerne i stand til å mestre hverdagen. Målgruppen er eldre personer som har hatt et brått eller gradvis funksjonsfall, og som har problemer med å ivareta aktiviteter de tidligere har mestret. Så langt viser nasjonal og internasjonal forskning at hverdagsrehabililtering kan føre til økt selvstendighet, bedret fysisk funksjon og bedret helserelatert livskvalitet, men forskningsresultatene er ikke entydige. Sentralt i hverdagsrehabililtering er spørsmålet «Hva er viktig for deg?» Dette innebærer at deltagerens ønsker og behov skal vektlegges når mål og tiltak utarbeides, noe som også er en rettighet gjennom Pasient- og brukerrettighetsloven. Studier viser imidlertid at det er begrenset brukermedvirkningen når mål for rehabiliteringen skal settes, og at eldre kan være tilbakeholdne og forsiktige i slike prosesser og dermed ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. Denne studien utforsket hvordan brukermedvirkning i hverdagsrehabilitering forstås, praktiseres og erfares. Atten ansatte som arbeidet med hverdagsrehabilitering i den kommunale hjemmetjenesten, ti eldre personer som deltok i hverdagsrehabilitering samt en rådgivende gruppe bestående av fem eldre personer med egenerfaring med hverdagsrehabilitering, deltok i studien. Data ble innhentet gjennom fokusgruppesamtaler, individuelle intervju og forskersamarbeid med den rådgivende gruppen. Studien viste at helsepersonellet anså brukermedvirkning som et verdsatt ideal. De erfarte imidlertid at ikke alle brukere evnet å medvirke i å utarbeide egne mål for intervensjonen. Gjennom å introdusere oppgaver brukerne kunne mestre, opplevde helsepersonellet at brukerne gradvis ble i stand til å medvirke i samskapingsprosesser som ga retning og innhold i hverdagsrehabiliteringsforløpet. Strukturelle faktorer som lite tid og få møtepunkter for helsepersonellet kunne redusere graden av brukermedvirkning. Med tillit til helsepersonellets kompetanse og ferdigheter lot brukerne helsepersonellet sette mål og bestemme innhold i intervensjonen. Studien viste at brukere kunne anse målene for å være viktig for helsepersonellet. Brukerne beholdt likevel retten til å foreta egne vurderinger og avgjørelser og eide en indre styrke som bidro til at de kunne kontrollere grensene for både egen og helsepersonellets involvering. Når brukerne og helsepersonellet delte forventninger og forståelse ble de partnere i et felles prosjekt. Videre viste studien at brukermedvirkning fra eldre personer med egenerfaring på et rådgivende nivå i innledende fase av en studie, kan styrke studiens kvalitet og relevans.

Kunnskapen som har fremkommet gjennom forskningsstudien - hvordan brukermedvirkning forstås, praktiseres og erfares - kan benyttes for å videreutvikle hverdagsrehabilitering som en personorientert tjeneste. Resultatene har overføringsverdi til andre helse- og omsorgstjenester til den eldre delen av befolkningen. Brukermedvirkning fra eldre personer med egenerfaring, på et rådgivende nivå i innledende fase av en studie, kan styrke studiers kvalitet og relevans. Resultatene har overføringsverdi til brukermedvirkning i evaluering og utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester til den eldre delen av befolkningen. Gjennom Forskningsrådets offentlig sektor PhD-program har Drammen kommune forsterket sin kompetanse innen forskning. Resultatene vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for Program for utvikling av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Forskningsresultatene inngår i kunnskapsgrunnlaget for videreutdanning i Hverdagsrehabilitering ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Stortingsmeldinger og utredninger dokumenterer vekst i behov for helsetjenester. Eldre med sammensatte sykdommer og tilstander er en stor og økende gruppe som har behov for forebygging og rehabilitering etter funksjonstap. Dette vil skape bærekraftutfordringer i kommunene. Økt kompetanse og bruk av teambaserte tjenester i den kommunale helse - og omsorgstjenesten vil sannsynligvis fange opp eldre med funksjonssvikt på et tidligere tidspunkt, slik at rehabiliterende tiltak kan iverksettes. Tverrfaglig rehabilitering i stedet for kompenserende bistand og pleie kan gi et bedre liv for den enkelte. Videre kan tjenestemottaker myndiggjøres og mobiliseres til å ta økt ansvar for egen helse. I likhet med andre kommuner bruker Drammen ressurser på hverdagsrehabilitering. Kommunen etablerte i 2014 et tverrfaglig hjemmerehabiliteringsteam i tillegg til ordinære hjemmetjenester. Kommunen så behov for å videreutvikle dette til en integrert teambasert modell i hjemmetjenesten hvor pleiepersonell, ergo- og fysioterapeuter samhandler i rehabiliteringen. Erfaringsbasert kunnskap tilsier at hverdagsrehabilitering er en god investering, men det er lite forskningsbasert kunnskap på området. Den overordnede hensikten med dette doktorgradsprosjektet er å implementere, evaluere og videreutvikle en integrert modell for hverdagsrehabilitering, med følgende mål: - Tjenestemottakerne når sine mål for selvstendighet og mestring - Hjemmetjenesten har en fleksibel teamorganisering rundt den enkelte tjenestemottaker - Medarbeidere i hjemmetjenestene har kunnskap om rehabilitering og holdninger til brukermedvirkning som støtter tjenestemottakerens innsats for å nå egne mål Doktorgradsprosjektet vil benytte kvantitativ og kvalitativ tilnærming for å bidra til at kommunene får økt forskningsbasert kompetanse som grunnlag for å utvikle modeller for teambasert rehabilitering. Det vil være formålstjenlig for tjenestemottaker, for medarbeidere og for organisering av rehabilitering i kommunene.