ERA-NET Smartgrid - "Markets - Actors - Technologies: A comparative study of smart grid solutions"

Prosjektet har i tråd med målsettingene studert hvordan designe og implementere omfattende sosio-tekniske, smartgridløsninger. Prosjektet har bidratt med dyp forståelse av samspillet mellom ulike løsninger, brukere (husholdninger) og deres omgivelser (system/marked). Særlig har kompleksiteten ved å involvere små- og mellomstore brukere i smartgridsløsninger blitt kartlagt. Hvordan disse håndteres i det smarte nettet har mye å si for hvor effektive og vellykkede smarte nettløsninger blir og det er store utfordringer forbundet med å utnytte småskala fleksibilitet i nettet på en aggregert skala. For å belyse dette har man i prosjektet gjennomført detaljerte casestudier av ulike smartgridprosjekter på pilot- og demonstrasjonsstadiet, som opererer mer eller mindre i fullskala i Norge, Danmark og Østerrike. Disse casene har blitt analysert komparativt. Resultatet av den sammenlignende studien er at vi har ny kunnskap om hvilke løsninger som fungerer, og hva som gjør at enkelte smartgridprosjekter oppnår en større grad av suksess og når sine målsetninger i større grad enn andre. Hovedresultatet fra prosjektet har blitt et sett anbefalinger til teknologiutviklere. Anbefalingene gjelder hvordan man bør utvikle og implementere vellykkede smartgridløsninger. Mye av suksessen i prosjektene vi har studert ble oppnådd ved å tilpasse seg lokale og regionale utfordringer og muligheter. Det betyr at den som vil prøve å følge våre anbefalinger vil måtte belage seg på det samme og ta lokale og nasjonale hensyn i utviklingen av løsningene. I sum er anbefalingene fokusert omkring hvordan å designe konkrete konfigurasjoner, eller sammensatte smartgridløsninger. Dette inkluderer lokal forankring, rollen til forskjellige tariffer og prisinsentiver, balansering av tilbud og etterspørsel, rollen til brukere i utvikling og drift av lokale løsninger, og til slutt det som angår systemiske effekter av lokale løsninger. Våre anbefalinger er: 1) Utvikling av smarte energiløsninger som virker tjener på å ta inn over seg helhetlige sosiotekniske konfigurasjoner fra begynnelsen av. Vidt forskjellige elementer kan være viktige for at en løsning virker, og er det er formålstjenlig å mobilisere lokale ressurser og forhold. Målet er å sørge for at sosiale og tekniske elementer bringes i samsvar, og dette hviler på tverrfaglige prosjekt og robuste lokale nettverk med kjentmannsegenskaper. 2)Lokal forankring av prosjekt er mulig og nødvendig for å skape legitimitet rundt sosiotekniske løsningsforslag, og lokale krefter bør innlemmes i prosjektet. Dette kan gjøres ved å skape nedenfra-og-opp-strategier som inkluderer større områder og regioner; besørge lokalt engasjement, og støtte og innrullere lokale initiativ og aktører som igjen kan bistå med koordinering av prosjektets bestanddeler. 3)Man bør ikke overvurdere effekten prissignaler på lastforskyving. Pris og størrelse på kostnad/innsparing spiller en rolle, men ofte som en mental markør som tiltrekker oppmerksomhet mot lastforskyving, som deretter kan forsterkes med flere andre insentiver. For eksempel er det kraftfullt å kombinere timesprising/effekttariff med lokal produksjon. Tariffopplegget bør ikke være for komplekse og dynamiske slik at de blir uforutsigbare 4)For å balansere produksjon og etterspørsel på husholdnings- eller nabolagskala kan man enten 1) implementere høy grad av automasjon med krav om profesjonelt ettersyn, eller 2) få brukere til å implementere tiltak manuelt. Begge tiltak er brukbare, men sistnevnte er mer uforutsigbart og mer avhengig av høy ressursbruk på sosial læring. Dette innebærer å benytte seg av flerfoldige verktøy og innfallsvinkler for å øke brukerens kunnskap om og handlekraft overfor balanseringstiltak. Med andre ord må man bistå med opplæring i bruk av verktøy for at disse skal være effektive. 5)Det er viktig å håndtere brukernes forskjellige potensiale for å ta på seg forskjellige roller når de innlemmes i prosjektet, og at dette kan medføre ekstra ressurser for utvikling og drift av løsninger. Generelt sett kan prosjektutviklere tjene på å tenke på brukere som en variert ressurs, og en potensiell kilde til innsikt om rollen til prosjektet.

Den viktigste effekten er økt forståelse for hvordan smarte energiprosjekter bør gjennomføres. Denne effekten gjør seg gjeldende blandt både forskere og i energibransje og kan ses gjennom: - Økt forståelse av hvordan smarte energiløsninger virker/ikke virker i samfunnet. - Ny forståelse av hvordan å utforme og implementere integrerete, smarte energiløsninger - Konkrete anbefalinger for hvordan nye pilotprosjekter bør utformes. Viktige sekundæreffekter er: - Økt samarbeid mellom samfunnsvitenskapelige forskningsmiljø og energibransje - Økt internasjonalt forskningssamarbeid - Ny forståelse på tvers av disipliner - Kunnskap som det senere er byggetvidere på i nye prosjekter, herunder utforming av store initiativer som feks FME

The overall objective of this project is to expand our understanding of how to design and implement comprehensive smart grid solutions that take into account the complexity of factors influencing the effectiveness and success of smart grid initiatives targeted at small consumers. Based on detailed case studies and comparative analysis, key factors related to technology, market and the involvement of actors (stakeholders) in developing integrated and workable smart grid solutions are identified. In addition, system implications of the findings are explored through energy system analyses. The results from the project will inform designers, system planners and policy-makers about how to develop better smart grid solutions for small consumers like households and SMEs.