Tilbake til søkeresultatene

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Stipendiatstillinger til NGI (2016-2022)

Tildelt: kr 7,0 mill.

Stipend 1: Kvikkleireskred er ofte store, kan skje uten forvarsel og få katastrofale konsekvenser. Den fysiske prosessen med svikt i kvikkleiremateriale er ikke fullt ut forstått, og vi møter problemer når vi gjennomfører numeriske analyser. En sviktsone (skjærbånd) dannes når kvikkleire svikter. Tykkelsen på dette skjærbåndet bestemmer kvikkleirens respons på ekstern belastning. Problemet med numeriske analyser er at skjærbåndtykkelsen blir for tynn, og derfor gir analysene urealistiske resultater. Målet med dette prosjektet er å utforske hvordan to naturlig forekommende prosesser i kvikkleire, nemlig hastighetsavhengighet og porevannstrøm, påvirker tykkelsen på skjærbåndet i en numerisk analyse. Vi håper at når disse prosessene blir gjort rede for, at skjærbåndet ikke vil tynnes ut. Prosjektet utforsker temaet ovenfor ved å lage et nytt verktøy (en jordmodell) som er i stand til å reprodusere hastighetsavhengighet og porevannstrøm for kvikkleire. Jordmodellen brukes deretter til å analysere en rekke tilfeller: fra endimensjonal skjæring til todimensjonale skredproblemer. Resultatene til dags dato indikerer at de nylig introduserte prosessene med hastighetsavhengighet og porevannstrøm er tilstrekkelig i et endimensjonalt problem for å forsinke begynnelsen av numeriske problemer. Analyser av mer komplekse todimensjonale problemer er i gang. Stipend 2: Initiell mikrostruktur og mikroskopisk spenning-tøyningsrespons til en uforstyrret sand har blitt undersøkt i denne forskningen. Den fluviale sanden ble hentet fra et godt karakterisert geoteknisk forsøksfelt, Øysand, like sør for Trondheim. Tidlig i prosjektet ble det gjort en innsats for å få opp prøver ved hjelp av stempelteknikker, men uten mye suksess. Derfor ble jordfrysing som prøvetakingsteknikk vurdert som et alternativ til de tradisjonelle metodene. Løsmassene fra Øysand ble så undersøkt gjennom en rekke frysing- og tiningsforsøk i laboratoriet, og konklusjonen er at prøvetaking ved hjelp av jordfrysing er et alternativ til prøvetaking av uforstyrret sand, men ikke for silt. Jordfrysing for prøvetaking ble deretter gjennomført i felt og flere meter med frossen jord ble tatt opp. Ved hjelp av mikro CT-skanning og bildeanalyse ble frosne prøver deretter brukt til å undersøke mikrostruktur i den uforstyrrede sanden. Den initielle mikrostrukturen i jorda ble sammenlignet med mikrostruktur fra fire forskjellige metoder som brukes for å bygge inn sandprøver i laboratoriet: tørr avsetning, fuktig komprimering, vannskje og slurryavsetning. Ytterligere frosne prøver ble nøye håndtert, tint og testet ved statiske triaksialforsøk, med både drenerte og udrenerte betingelser. Den statiske oppførselen til uforstyrret sand ble sammenlignet med testresultater av prøver rekonstituert til identisk poretall og nøyaktig samme opprinnelige sand. De eksperimentelle resultatene indikerer at hverken den opprinnelige mikrostrukturen eller spenning-tøynings responsen til fluvial sand kan reproduseres nøyaktig i laboratoriet. Men fra de fire rekonstitueringsmetodene som ble brukt, gav slurryavsetningsmetoden de beste resultatene, både når det gjelder initiell mikrostruktur og spenning-tøyningsrespons, mens fuktig komprimering gav de største forskjellene. Generelt fremhever denne studien betydningen av initiell mikrostruktur på mikro -og makrooppførsel til granulære materialer og implikasjoner for geoteknisk forskning og praksis.

-

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren