Innovasjon for god undervisningskvalitet i høyere utdanning - studieledelse, læring og undervisning i endring (SLUSEN)

Prosjektets hovedfokus er å utvikle bedre og mer samstemte koblinger mellom kvalifiseringsordninger og ledelse av studieprogrammer. Det overordnete målet er å styrke undervisningen for å skape bedre vilkår for studenters læring. Fase 1: kartlegging I denne fasen søkes det innsikt i hvordan fagmiljøer ved UiT og UiB samarbeider om undervisning og hvordan kvalifiseringsordninger bidrar til at slikt samarbeid styrkes. Videre skal praksisen med kvalifisering av undervisere ved UiT og UiB kartlegges, samt dagens praksis i utdanningsledelse. Kartlegging av praksiser for: Pedagogisk kvalifisering av undervisere Tidligere deltakere på Program for pedagogisk basiskompetanse (PPBK) ved UiB og UiT er intervjuet om utbyttet av kvalifiseringen, og hvorvidt og hvordan samarbeid om undervisning skjer, samt om ledelse av undervisning i eget fagmiljø. Intervjuene viser at kvalifiseringen har ført til endringer i mange av deltakernes undervisning. Videre er det stor variasjon i hvordan det samarbeides om undervisning i fagmiljøene. Det synes å være få ledere som engasjerer seg i utvikling og styrking av undervisning lokalt. Pedagogisk kvalifisering av forskningsveiledere Gjennom intervjuer med veiledere, evalueringer fra tidligere kurs og en større evaluering av forskerskolene ved UiT avdekkes et behov for kvalitetssikring av kompetansen til et større antall veiledere. Ledelse av studieprogrammer Data fra en spørreskjemaundersøkelse og intervju med studieledere ved UiT viser tre hovedmodeller for ledelse av studieprogram. I tillegg viser empirien at for studieledere dominerer drifts- og administrasjonsoppgaver og det er mindre tid til pedagogisk ledelse. Samarbeidskulturer Gjennom observasjon av strategisk utdanningsutvalg ved UIT og Utdanningsutvalget ved UIB tematiseres undervisningskvalitet på strategisk nivå gjennom hvilke saker som kommer opp og hvordan de behandles. I tillegg blir ledere ved fakultetene gruppeintervjuet om koblingen mellom måten en jobber med undervisningskvalitet og samarbeidskulturer i fagmiljøene. En casestudie ved UiB utforsker hvordan et nasjonalt fagmiljø med ambisjoner om å bli Senter for Fremragende Undervisning har jobbet med utvikling og samarbeid om undervisning. Ledere ved intervjues om hvordan det jobbes med ledelse av utvikling og samarbeid om undervisning. Fase 2: utvikling og utprøving av modeller for pedagogisk kvalifisering og ledelse av studieprogrammer. Pedagogisk kvalifisering av: Forskningsveiledere Kurs hvert studieår for omtrent 100 forskningsveiledere er utviklet og utprøvd. For å styrke den lokale koblingen er det opprettet fakultetskontakter og etablert en lokal veilederdag. Det er også utviklet betydelige digitale ressurser som støtte for deltakerne. Undervisere Ny modell for PPBK høsten 2019 vektlegger at deltakerne skal gjennomføre et større utviklingsprosjekt i egen undervisning. For å styrke den lokale forankringen, etableres det en ordning med lokale mentorer. Forståelse og bruk av læringsplattformen Canvas utgjør en viktig del av den digitale kompetansen til underviser ved UiT. Plattformen brukes derfor aktivt gjennom hele programmet. Det er også utviklet betydelige digitale læringsressurser. Fagmiljøer For styrking av digital kompetanse er det utviklet en modell basert på workshops for hele fagmiljøer. Utgangspunktet er den pedagogiske tilnærmingen i bruk av ulike digitale verktøy. Ledelsen i fagmiljøene er involvert. Ledelse av studieprogrammer Et videre arbeid inkluderer en dialogkonferanse (76 ledere) og flere semistrukturerte intervjuer. Denne empirien inngår i et pågående doktorgradsprosjekt og gir et godt bilde av dagens praksiser for studieprogramledelse. Dataene viser at lederne etterspør tydeligere rammevilkår for oppdraget og mer kunnskap og kompetanse til å forvalte rollen. Tilbakemeldinger fra dialogkonferansen ble nedfelt i en egen rapport (2019) og fulgt opp av institusjonsnivået med vedtatt mandat og rolle for studieprogramledelse, samt et utviklingsprogram. Fase 3: videre implementeringsarbeidet Pga pandemien våren 2020 ble mye ressurser brukt til å utvikle digitale løsninger og ressurser for PPBK og forskningsveiledningskurset. Disse ressursene brukes nå som kunnskapskilde for. Basert på formell og uformell evaluering har kursene blitt videreutviklet. Behovet for noe fysiske samlinger ble løftet fram, samt en rydding i digitale ressurser. Fortsatt er kursene i høy grad digitale, som muliggjør fleksibilitet og flere deltakere. Tettere dialog med deltakerne blir viktig for arbeidet med å videreutvikle av kursene. Ressurs-situasjonen ved enheten har gjort at kurs for studieprogramledelse har vært gjennomført med andre enn prosjektmedarbeidere. Erfaringene fra dette kurset tas med for videre utvikling av tilbudet ved UiT. Som avslutning av prosjektet ble utdanningskonferanse: Utdanningskvalitet i endring? Mellom realiteter og idealer» ble arrangert i februar 2022. Konferansen hadde 160 deltakere fra hele landet.

- Systematisk arbeid med datainnsamling og litteratursøk som har ført til en ny modell Program for utdanningsfaglig basiskompetanse. - Systematisk arbeid med datainnsamling og litteratursøk har ført til en pilot for utviklingsprogram for studieprogramledere. Piloten evalueres nå og skal videreutvikles - Systematisk arbeid med datainnsamling og litteratursøk som har ført til en ny modell for kurs i forskningsveiledning - Utviklings- og forskningsprosjekt om kollegaveiledning som har bidratt til økt fokus på en kollegial praksis for utvikling av undervisning ved et fakultet. - Styrking av kompetanse når det gjelder systematisk kvalitetsarbeid for undervisning gjennom evaluering av undervisning. Dette gjennom forskning og publisering. - Styrking av kompetanse på utdanningsledelse gjennom forskning på feltet, en PhD avhandling planlegges levert i des. 2022. - Konferanse nasjonalt der forholdet mellom idealer og praksis i arbeidet med utdanningskvalitet ble drøftet

Hovedmålet med innovasjonsprosjektet er å å fremme god undervisningskvalitet i høyere utdanning gjennom å utvikle pedagogisk kvalifisering av ansatte og ledelse av studieprogrammer, og etablere en tett kobling mellom disse to funksjonene. Gjennom dette vil vi styrke samarbeid om undervisning, vitenskapelig ansattes identitet som undervisere, deres praktiske undervisningskompetanse, og deres motivasjon for utvikling av egen undervisning. Vi vil også styrke ansattes kompetanse i å lede utdanning, som enkeltpersoner og som gruppe, og på tvers av flere campus. Hensikten er å utvikle en praksis som sikrer intendert læringsutbytte og dannelse, og at studentenes drivkraft for egen læring økes. UiT Norges arktiske universitet (UiT) er laboratoriet for utprøving, i komparasjon med Universitetet i Bergen (UiB). For å utvikle nye strukturer og kvalifiseringsordninger legger vi lokale undervisningskulturer og praksiser som inngår i studieprogramledelse ved UiT og UiB til grunn. Innovasjonen er altså den strukturelle koblingen mellom studieprogramledelse, kompetanseutvikling og utvikling av undervisningspraksis. Vi mangler imidlertid kunnskap som kan sette oss i stand til å tenke nytt om de foreliggende strukturene, modellene og kvalifiseringsordningene, gitt de kulturene som råder i ulike fagmiljøer, i den form for tradisjonsrike institusjoner som universitetene er. For å lykkes med innovasjonen vil forberedende kartleggingsstudier, utvikling og utprøving, og samtidig følgeforskning med medvirkning fra sentrale aktører være helt avgjørende. Vi må regne med å drive problemløsning gjennom forbedring og utvikling, så vel som innovasjonsarbeid av mer disruptiv karakter. Prosjektet er et flerfaglig prosjekt under ledelse av rektoratet, med forskningsledelse og forskningsinnsats fra forskere ved Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) ved UiT Norges arktiske universitet og fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.