Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Preventive measures to reduce the adverse health impact of traffic-related air pollution

Alternativ tittel: Preventive tiltak for å redusere skadelige helseeffekter fra trafikkrelatert luftforurensning

Tildelt: kr 13,8 mill.

Hvordan kan vi bedre kvaliteten på byluft og redusere uønskede helseeffekter av luftforurensning på en mest mulig effektiv måte? Dagens tiltak baserer seg hovedsakelig på en generell reduksjon i masse (vekt) av luftforurensingsforbindelser. Selv om dette kan være hensiktsmessig for definerte komponenter som gasser, har svevestøv (PM; partikulært materiale) en variabel sammensetning som er svært kildeavhengig. Det er derfor behov for en mer målrettet reduksjon av de PM-kildene som har størst betydning for helsen. Trafikk er en hovedkilde til urban luftforurensing og utgjør et viktig helseproblem både i Norge og på verdensbasis. Trafikkforurensing består av en blanding av gasser og PM fra eksos og slitasjepartikler fra asfalt, dekk og bremser. I nordiske land er hovedproblemet med luftforurensing fra kjøretøy dannelse av grove slitasjepartikler fra veidekket grunnet bruk av piggdekk og strøing i vinterhalvåret, samt nitrogendioksid (NO2) og forbrenningspartikler fra dieseleksos. Prosjektet har undersøkt den potensielle helseeffekten av målrettede tiltak for å redusere eller endre (1) grove slitasjepartikler fra veidekket ved å endre steintype brukt i asfalt, introdusere veivasking eller å redusere piggdekkbruk, og (2) eksosutslipp ved bruk av renseteknologi for eksos (PM og NO2 fjerning) og endring av drivstofftype (bensin vs. diesel, fossilt drivstoff versus biodrivstoff). En tredje målsetning var å evaluere den relative betydningen av slitasjepartikler fra veidekket vs. forbrenningspartikler fra eksos med hensyn til effekter i luftveier og hjerte-/karsystemet. Kombinasjonseffekter og/eller ulike effekter av PM fra disse to kildene har også blitt studert. Dette er viktig for å avgjøre hvilke tiltak som vil forventes å ha størst betydning for å redusere spesifikke helseutfall. En PhD-stipendiat og tre masterstudenter har vært uteksaminert i forbindelse med prosjektet. To ung forsker har også vært ansatt på prosjektet. Støv fra 6 ulike bergarter og 10 rene mineraler er fremstilt og karakterisert av Norges geologiske undersøkelser, og testet for evne til å gi betennelsesreaksjoner i lunge- og immunceller ved Folkehelseinstituttet (FHI). Asfalt med ulik mineralsammensetning ble lagt i to tunneler i Trondheimsområdet, støvmålinger ble utført, og svevestøv innsamlet og testet ved i lungecellemodeller ved FHI. Frivillige blitt eksponert for rent mineralstøv av stein brukt i de to tunnelene og effekter har blitt studert på lungefunksjon og biomarkører i blod. Effekten av tunnelstøvet har blitt testet i mus ved Universitetet for livsvitenskap i Warszawa (WULS). Eksosutslipp fra ulike diesel, bensin og biodrivstoff har blitt undersøkt for effekter på lunge- og hjertekarsystem i rotter, i samarbeid med WULS. Resultatene fra disse dyrestudiene vil bli ferdigstilt i etterkant av prosjektperioden. Selv om noe dataanalyse gjenstår indikerer prosjektet at svevestøv fra eksosutslipp utslipp trolig har den største betydningen for helsen, selv om slitasjepartikler fra asfaltdekket også synes å bidra til effektene. Nasjonal og internasjonal ekspertise på tvers av en rekke vitenskapelige fagområder har vært involvert, samt sentrale tilsynsmyndigheter og interessegrupper på nasjonalt og lokalt nivå.

Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om hvilke komponenter i trafikkstøv som har størst betydning for helsen, og også økt kunnskapsgrunnlaget om effekter av støvdempende tiltak, og styrker således kunnskapsgrunnlaget for mer målrettede tiltak for å forebygge helseeffekter av luftforurensning. I tillegg har prosjektet resultert i 1 PhD grad og 3 Mastergrader inne humantoksikologi/partikkeltoksikologi . I tillegg har to unge forskere vært involvert i prosjektet. Dette bidrar til å sikre fremtidig kompetanse på luftkvalitetsfeltet. Prosjektet har videre bidratt til å styrke FHI sin posisjon innen internasjonal luftforuresningsforskning, og var avgjørende for at forskningsgruppen ble koordinatorer for et nytt EU prosjekt med fokus på eksosutslipp fra ulike transportkilder: ULTRHAS – ULtrafine particles from TRansportation – Health Assessment of Sources (EUHorizon 2020, Grant Agreement No. 955390). www.ultrhas.eu

How can we improve urban air quality and reduce the health impact from air pollutants in the most efficient way? Current measures mainly focus on mass reductions. While this is suitable for defined pollutants such as gases, particulate matter (PM) represent variable entities with highly source-dependent properties. Thus, more targeted reduction of PM from specific sources is needed. Traffic is a major source to urban air pollution, and an important health problem world-wide and in Norway. Traffic pollution comprises a mixture of gases and PM from exhaust and wear of road pavement, tires and brakes. From a regulatory view, the main pollution issues related to vehicle traffic in Nordic countries are high levels of coarse mineral-rich wear PM from abrasion due to use of studded tires in the winter, and nitrogen dioxide (NO2) and exhaust PM from diesel vehicles. The project will investigate the potential health impact of targeted interventions to reduce or alter 1) coarse abrasion PM from road pavement by altering stone material in pavement, introducing road washing or reduced use of studded tires, and 2) exhaust emissions by emission reduction technologies (PM and NO2 removal) or altering fuel types (gasoline vs diesel, fossil fuels vs biofuels). A third aim is to evaluate the relative impact of abrasion vs exhaust PM on pulmonary and cardiovascular outcomes, with emphasis on combinatory and/or differential effects of PM from these two sources. The latter is important to predict what measures are likely to be most efficient to reduce specific health effects. The project will include a human panel study, in vivo studies in sensitized animal models and in vitro studies in advanced co-culture models (alveolar epithelial cells and microvasculature) in air liquid interface. National and international expertise across different scientific disciplines are involved, including important executing and regulatory authorities and end-users at national and local level.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet