Evaluation of free school fruit on childhood growth and obesity: a natural experiment

En hensikt med prosjektet var å få en nasjonalt representativ beskrivelse av høyde og vekt hos 13-åringer i Norge. Det ble derfor trukket ut et tilfeldig utvalg av skoleklasser der helsesykepleiere foretok målinger i skoletiden. Ved hjelp av fødselsnummeret ble det koblet til opplysninger fra enkelte registre, både for å inkludere data om tidligere høyde og vekt-målinger for det samme barnet fra Medisinsk fødselsregister og fra helsestasjons- og skolehelsemålinger, og informasjon om sosioøkonomiske variabler fra SSB. Prosjektet er finansiert av en bevilgning fra Norges forskningsråd. Vi fant at forekomsten av overvekt (inkludert fedme), fedme og undervektighet ved 13 års alder var henholdsvis 15.8%, 2,5% og 7,3%. Dette så ut til å være etablert allerede ved 8 år. Forekomsten av fedme var høyere i Nord-Norge sammenliknet med Sørøst-Norge og høyere i rurale områder enn i urbane. En annen hensikt var å sammenligne kroppsmasseindeks hos barn som hadde eller ikke hadde gått i skoler med gratis utdeling av frukt. Sett i lys av den såkalte fedmeepidemien i mange land, er det viktig å forstå både årsaker til og konsekvenser av fedme. Gjennomføringen av den nasjonale skolefruktordningen i 2007 til 2014 førte til at noen skoler var omfattet av ordningen, mens andre ikke var det. Dette resulterte i et kvasieksperiment. Tverrsnitts- og longitudinelle antropometriske målinger fra fire nasjonalt representative kohorter i Barne- og Ungvekststudiene ble brukt til å vurdere effekten av skolefruktordningen på vektutfall ved 8- og 13-års alder. Effekter av ordningen ble også vurdert etter eksponeringsvarighet og mellom kjønn og sosioøkonomisk grupper. Samlede analyser viste ingen konsistente fordeler eller utilsiktede konsekvenser av 1-2,5 år med eksponering for gratis skolefrukt på vektutfall ved 8-års eller 13-års alder, der noen elever var eksponert i opptil fire år.

Prosjektet har bidratt med kunnskap om forekomst av overvekt og fedme blant barn i Norge og vist at den gjennomførte gratis skolefruktordningen ikke hadde effekt på forekomsten av overvekt. Denne kunnskapen er nyttig når politikk som skal fremme helse og sunne spisevaner skal utformes og rettes mot målgrupper. The project has contributed with new information about the prevalence of overweight and obesity among children in Norway and shown that the implemented free school fruit policy did not have effect on the occurrence of overweight. This knowledge is useful when policies promoting health and healthy eating habits are to be formulated and targeted.

Childhood and adult obesity is a substantial public health concern. Political actions that aim to reduce the prevalence of obesity and overweight in modern societies are needed. We are in a unique position to be able to estimate the effect of a natural experiment. In Norway, in the period 2007-2014, free fruit was offered to school children in some schools, but not in others. By using data on height, weight (body mass index, BMI) and waist circumference in 8-year and 13-year old children in addition to growth data from birth linked through registries, available in the Norwegian Child Growth Study (NCG), we can estimate the effect of a free fruit program in schools. This study therefore directly responds to the call for proposals about understanding the effects of interventions. The primary objective of the project is to evaluate the effect of free school fruit on childhood growth and obesity, by exploiting this natural experiment. We will also describe socio-economic patterns of growth and obesity and investigate whether this free school fruit intervention may contribute to reducing social inequalities. Our project will be supported by a methodological work package that will improve our understanding of the growth of Norwegian children, and through the application of several causal inference approaches, improve our understanding of the potential causal effect of the school fruit intervention. The latter will be key to evaluating the extent to which such an intervention is likely to improve health. This is critical information for translating research findings into effective policy. This research may ultimately contribute to improving the health of younger generations, and may have particular relevance to tackling social and ethnic health inequalities.